Slik blir du godt skilt

Går du med skilsmisseplaner, bør du kanskje besinne deg litt. Hvis dere ikke allerede har laget en skikkelig og rettferdig ektepakt, risikerer dere at alle økonomiske løsninger må gjøres av jussen alene, og det kan koste den ene parten dyrt.


(Denne artikkelen ble første gang publisert på DinSide i august 2006.)

Skjevdeling

- Erfaringene med ekteskapsloven av 1991 har vist at forhandlinger om skifte ved separasjon og skilsmisse er betydelig mer kompliserte og konfliktfylte, særlig på grunn av skjevdelingsreglene, skriver advokatene Anne-Blanca Dahl og Sicilie Tveøy i advokatfirmaet Selmer DA i en artikkel i "Tidskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål". Advokatene mener at det bør nedsettes et lovutvalg for å forenkle skjevdelingsreglene.

I ekteskapsloven som gjaldt inntil 1991, gjaldt prinsippet om likedeling ved skilsmisser. Da den gjeldende ekteskapsloven ble innført, ble dette prinsippet erstattet med en ny hovedregel om skjevdeling, som innebærer at partene i et ekteskap kan ta med seg ut verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler partene hadde da ekteskapet ble inngått, eller som de senere har mottatt ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Alle lån skal imidlertid deles likt.

Advokat Mette Stokke Nord i i advokatfirmaet Selmer DA Vis mer


Skaper konflikter

- Med dagens familiemønster er skjevdeling aktuelt i det store flertall av skifteforhandlinger, skriver advokatene, og påpeker at reglene for beregning av såkalte skjevdelingsmidler er så uklare, at de i seg selv virker konfliktskapende ved samlivsbrudd. Dette skyldes særlig at lovverket gir de involverte juristene et meget stort rom for å bruke skjønn når fordelingen av ektefellenes formue skal beregnes.

Det paradoksale er at resultatet ved en eventuell rettslig prøving er så usikkert, at man inngår løsninger ved forhandlinger av hensyn til prosessrisiko, skriver Dahl og Tveøy.

- Så lenge vi lever med dagens ekteskapslovgivning, er det helt nødvendig at folk setter opp en ektepakt, for å sikre at de økonomiske forholdene er klare hvis ekteskapet skulle ryke, sier advokat Mette Stokke Nord i advokatfirmaet Selmers familierettsgruppe til DinSide.

- I dag sitter vi og gjør detektivarbeid når det ikke er satt opp ektepakt. Ofte er det nærmest umulig å finne sikker dokumentasjon av økonomiske forhold, særlig når transaksjonene er gjort for mange år siden, sier Nord.

I sin artikkel trekker Dahl og Tveøy frem en del eksempler på typiske problemer som oppstår ved samlivsbrudd, hvor advokatene er overlatt til å bruke sitt eget juridiske skjønn i fordelingen av formue mellom partene.

Den ene nedbetaler boliglån med særeie

Ett eksempel er et ektepar som har opprettet et skjøte på deres felles bolig, hvor avtalen går ut på at hver eier 50 prosent av den. Boligen er 100 prosent finansiert ved lån. For illustrasjonsformål, sier vi at boligen koster 1 million kroner, som tilsvarer deres felles boliglån.

I eksemplet har hustruen 600.000 kroner i såkalte "skjevdelingsmidler", det vil si egne midler, som hun har mottatt i arv eller gave. Disse pengene bruker hun til å nedbetale 60 prosent av deres felles boliglån. Etter dette har ekteparet 400.000 kroner igjen av boliglånet, som de nedbetaler sammen.

Mange ville tolke den nye situasjonen slik at hun etter dette eier 60 prosent av boligen som hun kan kreve skjevdelt (holdt utenfor likedelingen), samt halvparten av de lånefinansierte 40 prosent, det vil si til sammen 80 prosent av boligens verdi.

Dette er imidlertid ikke nødvendigvis en tolkning hun ville få medhold i, dersom ekteskapet skulle oppløses, og paret står uten en avtale om en ny sameiebrøk.

Illustrasjon: Per Ervland Vis mer


Hvis ektefellene har fullfinansiert bolig med felles lån og senere nedbetaler 60 prosent av lånet med den enes skjevdelingsmidler, blir da ektefellens skjevdelingskrav 50 prosent tilsvarende opprinnelig eierandel, eller skal sameiebrøken endres til 80/20 som følge av gjeldsnedbetalingen...?, spør advokatene, og viser til at det er usikkert om nedbetaling av lån med skjevdelingsmidler gir krav på verdistigning av skjevdelingsmidlene.

Med andre ord, er det usikkert om hun vil ha noe krav på verdistigningen av 60 prosent av boligen, selv om mange vil hevde at hun faktisk har finansiert 60 prosent av den alene.

Moderne tider

Men selv i eksemplet ovenfor er forholdene klare, i forhold til hva som kan oppstå av vanskelige vurderinger når et par har vært samboere før de giftet seg, noe som er svært vanlig.

- Mens par har vært samboere, har ofte for eksempel én av partene eid boligen og finansiert boliglånet, mens den andre har bidratt til husholdningen på andre måter, forteller Mette Stokke Nord.

Både for samboere og ektefeller kan blant annet arbeid i hjemmet, hvem som har betalt forbruksutgifter, og hvordan boligen er finansiert, vurderes i fastsettelsen av en sameiebrøk, noe som altså er helt nødvendig hvis det inngåtte ekteskapet skal oppløses. Uten dokumentasjon av hvordan fordelingen av formuen var da paret giftet seg, blir advokatenes arbeid svært krevende i arbeidet med skilsmissen.

Når arven forbrukes

Hva når den enes arv er investert og den andres forbrukt?, spør Dahl og Tveøy i sin artikkel.

"Dersom skjevdelingsmidler er gått til forbruk, er det ikke formue i behold som kan skjevdeles.... Ved sammenblanding av arvemidler og likedelingsmidler på samme konto, kan det oppstå spørsmål om skjevdelingsmidlene er forbrukt. Når penger er sammenblandet på en konto, er det ikke mulig å ta stilling til hvilke midler som er forbrukt til hva... Da forarbeidene (til loven. red. anm.) uttaler at det skal skje en likedeling der det hersker uklarhet om de faktiske forhold, vil det her lett oppstå bevisvurderingsspørsmål.", skriver advokatene.

Artikkelen har en rekke flere eksempler på hva slags kompliserte og skjønnsmessige vurderinger advokater sliter med, som følge av det uklare regelverket. Blant annet nevnes hus på arvet tomt og næringsvirksomhet hvor ektefellen arbeider, som tilfeller hvor det er svært krevende å beregne hva som er henholdsvis skjev- og likedelingsmidler (i en ektepakt vil verdiene tilsvare det som betegnes sær- og felleseie).

Studielån berører begge!


Alle som tror at den andre partens studielån ikke på noen måte vil berøre verdien av hva de får med seg ved en skilsmisse, må tro igjen. Er det ikke satt opp en ektepakt hvor det uttrykkelig avtales at felleseiet ikke skal reduseres med studielånet/-ene risikerer dere også her en overraskelse under forhandlingene.

- Dersom ektefellene bare har likedelingsmidler, tilsier jussen at studielån skal trekkes fra verdien av formuen paret eier i fellesskap, før nettoverdien av formuen fordeles likt på begge. Dersom en av eller begge partene har skjevdelingsmidler, vil en andel av studielånet likevel kunne trekkes ut av likedelingsmidlene, sier Mette Stokke Nord.

DS: Kan en si det så sterkt at dagens regelverk gjør det helt nødvendig for de fleste ektefeller å sette opp en ektepakt for å kunne skilles i minnelighet?

- Nei, jeg vil ikke gå så langt. Det er mange som, ved hjelp av advokater, klarer å finne minnelige løsninger i kompliserte skifteoppgjør etter samlivsbrudd. Men vi vil helt klart anbefale en ektepakt eller samboeravtale da dette gir en enkel forsikring mot fremtidige mulige konflikter. Dette er spesielt viktig i forhold hvor partene har barn fordi barna ofte blir skadelidende når foreldrene krangler, sier advokat Mette Stokke Nord.

Skjema for ektepakt finner du her.