Slår alarm om psykisk helse

50.000 norske barn trenger hjelp mot psykiske plager og lidelser. - Om alle skulle få hjelp, ville spesialisttjenestene kollapse fullstendig, sier norsk forsker.

En fersk rapport fra Nasjonalt folkehelseinstitutt viser at norske barn er blant de friskeste i verden. Men fortsatt sliter mange barn og unge med psykiske problemer uten å få hjelp.

- Nye tall viser at så mange som 50.000 norske barn trenger behandling for en psykisk lidelse, uten å få hjelp. Kapasiteten i spesialisttjenestene er sprengt og mange barn sendes rundt i systemet uten å få den hjelpen de trenger, sier professor Arne Holte som er divisjonsdirektør for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Tidligere undersøkelser viser at en av ti unge skader seg selv.

Han etterlyser nå en landsomfattende og kommunal psykisk helsetjeneste som kan gi hjelp der barna er - i helsestasjonene, barnehagene og skolene.

Holte peker på at tilbud som skolehelsetjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste og helsestasjoner gjør så godt de kan, men sjelden er rustet til å møte behovene til psykisk syke barn.

Og når saken havner hos fastlegen, blir barna ofte sendt rett videre i køene til en overarbeidet spesialisthelsetjeneste.

- Alle psykiske lidelser reduserer barnas læreevne. Mange psykiske lidelser fører til skolefravær, utstøting, rus, kriminalitet og senere til arbeidsledighet. Vi hadde aldri godtatt en slik situasjon om det hadde vært en fysisk sykdom. Aldri!

Køen vokser
Siden 1999 har den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helse sørget for at 20.000 flere barn og unge får behandling og at behandlingen av psykiske lidelser er bedre enn noen gang før i Norge.

Men allikevel vokser køene av barn i behandlingsapparatet. Hvorfor det?

- Nye undersøkelser forteller oss at det er enda flere barn som sliter med psykiske lidelser enn vi var klar over for bare noen få år siden. Så selv om flere får behandling i dag, er køene også lenger enn noen gang. Forskningen viser at så mange som 15 - 20 prosent av alle barn i Norge har en form for psykiske plager, og at omtrent 8 prosent har en psykisk lidelse som trenger behandling, sier Holte.

I følge Holte kan det løses på ulike måter.

- Mye kan gjøres lokalt uten å sende barna helt til topps i den dyreste delen av behandlingsapparatet. Med en skikkelig psykisk førstelinjetjeneste knyttet til helsestasjon, barnehage og skole, kunne vi grepet inn raskere, gitt flere barn hjelp, forebygget og avlastet spesialistene som jobber med de aller tyngste sakene, sier han til Mozon.no.

Folkehelseinstituttets undersøkelser viser imidlertid at få ungdom søker hjelp for sine psykiske plager.

- Forferdelige tall
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad insisterer på at Regjeringen tar psykisk helse for barn på alvor.

Hun besøkte barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Buskerud tidligere denne uken og ble sjokkert av økningen i psykiske lidelser hos små barn. Ved denne avdelingen ble hundre barn under tre år behandlet i løpet av 2005, en tredobling fra nivået i 2003.

- For meg er dette voldsomme og foruroligende tall. Det er bekymringsfullt at så små barn må ha psykiatrisk behandling. Dette er egentlig helt forferdelige tall, sa Brustad under besøket i følge Drammens Tidende.

Sinte gutter, triste jenter
Psykiske lidelser omfatter mange forskjellige problemstillinger og fordeler seg svært ulikt mellom forskjellige aldersgrupper og kjønn. Hos de yngste barna er det flest gutter med adferds- og lærevansker som vekker bekymring hos foreldre og lærere. Men etter puberteten er det jentene som dominerer statistikken med problemer som depresjoner, angst og spiseforstyrrelser.

- Vi kan godt si at gutter og jenter lever i to forskjellige verdener på dette området. Vi ser også betydelige forskjeller mellom byen og landet hvor byungdommen i Oslo ligger øverst på statistikkene. Men selv om behovet for hjelp er enormt, har vi ikke noen grunn til å tro at ting har blitt vesentlig verre de siste årene, sier Holte.

Han tror økningen i hovedsak skyldes at de har klart å identifisere flere behandlingstrengende barn gjennom nyere og bedre undersøkelser.

En faktor som har endret seg, er ungdoms forhold til alkohol.

- Alkoholforbruket blant unge har økt med 60 prosent i løpet av det siste tiåret, og blant jentene har forbruket nesten blitt fordoblet i denne perioden. Det er alvorlig når vi vet at alkohol er en risikofaktor for psykiske problemer, forteller Holte.

 

Mozon.no, 27.04.2006