De bidragspliktige er på etterskudd med innbetalingen.
De bidragspliktige er på etterskudd med innbetalingen.Vis mer

Skylder 2,1 milliarder i bidrag

Kun 40 prosent av de bidragspliktige er à jour med bidragsbetalingen. Fortsatt er det flest bidragspliktige menn.

Cirka 161.000 barn skal ha bidrag fra 106.000 bidragspliktige personer. Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral (tidligere Trygdeetatens innkrevingssentral ) krever inn og videreformidler årlig 2,5 milliarder bidragskroner. Men hele 40 prosent av de bidragspliktige er på etterskudd med til sammen utrolige 2,133 milliarder kroner.

Det vil si at hver av de bidragspliktige har rundt 50.000 kroner i bidragsgjeld. Det er flest menn som betaler barnebidrag. Bare 16,6 prosent av norske aleneforeldrene er menn.

Milliardgjeld

Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral på Bjørnevatn mener at det går fremover:

- Da vi startet vårt arbeid i 1992 var kun 6 prosent av de bidragspliktige à jour med betalingen, sier Wilfred Bang, direktør i Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral til DinSide. - Vi hadde i 2005 en økning i innbetalingen på 88 millioner i forhold til året før.

Men da de nye bidragsreglene trådte i kraft i 2003, ble det inngått mange private avtaler, slik myndighetene hadde ønsket skulle skje. I arbeidet med innkrevingen ligger Bidragsinnkrevingsloven av 1955, et av verdens beste innkrevingsverktøy, mener innkrevingssentralen.

- Vi pålegger trekk i lønn og trygd, vi foretar utleggsforretning i fast eiendom og løsøre og begjærer konkurser. Vi anmelder også forhold, sier innkrevingsdirektøren og legger til:

- De fleste betaler frivillig, men noen må tvinges.

Liten betalingsvilje

Vel 25 prosent av norske barn bor ikke med begge foreldrene. De fleste har mest botid hos mor. Kun 16,6 prosent av de enslige foreldrene er menn.

Man kan merke seg at her er misforhold mellom inntekt og vilje til bidragsbetaling: menn tjener betydelig mer enn kvinner.

Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk for 2005 viser at norske kvinner i snitt hadde en månedslønn på 26.400 kroner, mens månedslønna for menn var 31.200 kroner. Kvinners månedslønn som andel av menns utgjorde 84,7 prosent i 2005, det samme som i 2004. I privat sektor hadde kvinner 83,8 prosent av menns lønn, mens det tilsvarende tallet for offentlig sektor var 87,4 prosent.

Foreningen 2 Foreldre mener at grunnen til at så mange er på etterskudd med bidragsbetalingen er sammensatt:

- I mange tilfeller har konflikt som følge av samlivsbrudd. Enkelte velger en dum løsning, altså å ikke betale bidrag, og på den måten ta igjen og vise at man ikke er enige med motparten, selv om det lønner seg å gå den lovlig veien, sier Roger Sollied Johansen, nestleder i Foreningen 2 Foreldre til DinSide.

Sollied Johansen påpeker at foreningen ikke forsvarer foreldre som velger å ikke betale bidrag. Derimot påpeker de at en skillsmisse er en vanskelig både økonomisk og sosialt:

- Noe har havnet i bunnløs gjeld som følge av skillsmissen og også vil mange slite sosialt, man ser at noen går inn i en fase hvor de ikke får til å gjøre de tingene man må i den riktige rekkefølgen.

Foreningen anmerker at det bare er noen få som har stor bidragsgjeld.

Uenige i bidragsreglene

Stig Rusten, leder i Aleneforeldreforeningen mener bidragsreglene er en kilde til konflikter. Vis mer


Aleneforeldreforeningen er kritisk til de nye bidragsreglene:

- Reglene er for kompliserte og er følgelig en kilde til konflikter. Mange vil endre inngåtte avtaler, og endringer er gebyrbelagte (rettsgebyr, p.t. fastsatt til 860 kroner, red.anm.). Dermed blir mange som i utgangspunktet ikke er interessert i å omgjøre avtalen pålagt ekstrautgifter, ofte flere tusen kroner i året, sier Stig Rusten, leder i Aleneforeldreforeningen til DinSide.

- I tillegg blir samværforelderen kunstig høyt premiert. Det later til de at reglene er lagt opp til å skulle ha en premieeffekt heller enn å dekke inn de reelle utgiftene, sier Rusten.

Aleneforeldreforeningen ønsker en bidragsordning som baserer seg på betalers inntekt.

Heller ikke Foreningen 2 Foreldre er fornøyde med bidragsreglene.

- Loven har vært gunstig på den måten at foreldre som ikke har hatt samvær med barna har fått mer, og at de som ikke har det blir straffet på pungen. Men vi har også sett at samværet har blitt redusert som følge av økonomiske interesser, sier Øyvind Sollied Johansen.

Foreningen arbeider nå med et forslag om endringer i barne- og bidragslovgivningen.

- Vi vil ha regler som begunstiger løsninger med to bosteder. I disse familiene er det minst problemer, men slike løsninger må være valgfrit.

AKTUELT

Må spleise

Vis mer


SPLEISELAG: Nå kan foreldre tvinges til å dele på reiseutgiftene ved barnesamvær. Dermed blir det billigere å være helgepappa eller weekendmor. Se hvordan endringen vil øke eller tømme din lommebok.

Les mer

Slik blir du godt skilt

Illustrasjon: Per Ervland Vis mer


FORMUE: På tide å utsette skilsmissen? Er du ikke godt forberedt, kan det gå på lommeboken løs. De viktigste fellene unngår du med en god ektepakt.

Les mer

Få opptil 360.000 med delt omsorg

Vis mer


VI AVSLØRER: Par som velger delt omsorg kan bli behandlet nesten som alle andre skilte - staten har bare glemt å fortelle om det.

Les mer

Del barna - tjen 40.000 i året

Vis mer


SKILSMISSEØKONOMI: Par med mer enn ett barn bør fortsatt ikke komme ut av skapet og praktisere åpenlyst delt omsorg.
Les mer