GRÅDIGHET I PRAKSIS: Å kreve 100 kroner fra minstepensjonister som betaler regninger i skranken, er smakløst, mener vår kommentator. Foto: Berit B. Njarga
GRÅDIGHET I PRAKSIS: Å kreve 100 kroner fra minstepensjonister som betaler regninger i skranken, er smakløst, mener vår kommentator. Foto: Berit B. NjargaVis mer

DNB-gebyr øker til 100 kroner

Skuffende straffegebyr fra DNB

KOMMENTAR: Å straffe de få som ikke bruker nettbank til betaling av regninger med et saftig gebyr, er direkte usmakelig av storbanken DNB.

Da DNB nylig varslet om at de vil begynne å ta betalt for minibankuttak av sine kunder, kunne de samtidig informere om et annet gebyr som vil gå betraktelig opp i pris fra 1. januar:

Gebyret for å betale regninger på postkontor, Post i butikk og Bank i butikk.

Fra å ha kostet 35 kroner i 2015, gikk gebyret opp til 75 kroner 1. desember i fjor.

Nå blir det altså satt ytterligere opp, til hele 100 kroner fra 1. januar.

At de velger å sette opp nettopp dette gebyret er særdeles smakløst. Hvorfor? Fordi de som benytter seg av denne betalingsformen i bunn og grunn ikke har andre reelle betalingsmuligheter.

DNB vil antakelig hevde at det koster å ta imot betaling av giro over disk. Det er nok helt riktig, og noe jeg er inneforstått med. De vil nok også understreke at det fins andre, og rimeligere løsninger for betaling av regninger, som i nettbanken.

La oss likevel huske at vi i hovedsak snakker om en andel av de eldre som nok har observert - på en viss avstand - en forrykende teknologisk utvikling de siste årene, også på dette området.

Vi snakker om en teknologisk utvikling som har kommet sent inn i livene deres. Og selv om det aldri er for sent å lære noe nytt, er det ikke alle som takler overgangen til bruk av ny teknologi, like godt. Og for å ikke fornærme noen - det gjelder selvsagt ikke alle de eldre.

For de det derimot gjelder, er det eneste valget å betale regningene over disk, slik de alltid har gjort. La oss heller ikke glemme at en del av pensjonistene har svært lite å rutte med, såpass lite at de er under fattigdomsgrensa, ifølge Pensjonistforbundet. Da er 100 kroner mye i gebyr for å betale én enkelt regning.

At DNB velger å straffe nettopp disse betalerne ved å øke et allerede høyt gebyr ytterligere, syns jeg er direkte usmakelig.

Ikke minst siden det etter all sannsynlighet er en gruppe trofaste bankkunder, og en gruppe som det blir stadig færre av. Da Dinside skrev om en undersøkelse fra Finans Norge i 2013, oppga kun 1 prosent at de vanligvis betaler regninger over disk.

Storbanken kan vel heller ikke tro at et lavere gebyr vil føre til nye strømmer av regningsbetalere på posten eller i kassa på Kiwi?

Selv om DNB tjener noe mindre penger i siste kvartal sammenlignet med året før, er storbanken langt fra bankerott med driftsresultatet på 4,08 milliarder. Med det ekstra gebyret for minibankuttak på 10 kroner, skulle jeg anta det dekker inn de ekstra utgiftene de har ved å ta imot noen få fakturaer som blir betalt over disk.

Såpass burde man kunne forvente av storbanken, som ser ut til å ha sett seg blind på gebyrøkninger, og glemt hvem de tross alt skal være der for:

Kunden.

LES OGSÅ:

Vil de andre bankene justere opp gebyrene?
Kundene raser over gebyrøkning