Det kan virke som at bankene brukes store deler av sine markedsbudsjetter på pensjonskampanjer i disse dager.  Foto: DNB
Det kan virke som at bankene brukes store deler av sine markedsbudsjetter på pensjonskampanjer i disse dager. Foto: DNBVis mer

Skremmes til pensjonssparing

Men er det noe grunn til panikk, da?

Det er tydelig at pensjon er et satsingsområde for bankene om dagen. Vi nærmest bombarderes med reklamebudskap om pensjon på radio, TV og i andre medier. Også DinSide er en bidragsyter til å sette pensjon på dagsorden.

Pensjonsreformen og endringer i rammebetingelsene for fremtidens pensjonister gjør at det er både viktig og riktig at mediene dekker dette temaet. Og i et fritt marked er det i grunn ikke noe grunn til å kritisere bankene for å satse på pensjonssparing som forretningsområde.

Når bankene, DNB i dette tilfellet, skal redde kundene fra panikk til pensjon på 24 timer, er det imidlertid viktig at vi journalister bidrar til et noe mer nyansert bilde rundt temaet pensjon.

Er det virkelig grunn til panikk? Denne journalisten synes ikke det. Med litt bevissthet rundt temaet og en sunn økonomi, har folk flest lite å frykte. Det første du bør gjøre, er å sjekke hvor stor pensjonsutbetaling du kan forvente på Norsk Pensjon. Du får også en rask indikasjon på pensjonskalkulatorene til eksempelvis DNB og Storebrand.

Hvor mye du får å leve av som pensjonist, er avhengig av tre faktorer. Hvor mye du får fra folketrygden, hvor mye du får fra pensjonsordningene gjennom arbeidsgiver, og hvor mye du selv har spart opp til pensjonisttilværelsen.

Tuva Moflag er DinSides Økonomiekspert. Foto: Per Ervland Vis mer

Hvor god råd du får er avhengig av et annet vesentlig poeng – hvor store utgifter du vil ha som pensjonist.


Hjemme hos denne journalisten, går om lag 45 prosent av utbetalt inntekt til å betale boliglån, barnehage og reise til jobben. Bortfall av disse kostnadene vil i vårt tilfelle utgjøre et større beløp enn inntektsbortfallet ved overgang fra lønn til pensjon. En rask titt på tallene viser altså at det er liten grunn til panikk.

Man bør riktignok passe seg for å tenke vi når det kommer til pensjon. Oppspart pensjon gjennom folketrygd og arbeidsgiver er høyst personlig, og en skilsmisse i høy alder kan nærmest bety økonomisk ruin for enkelte.

Finansinstitusjoner som tilbyr pensjonsspareprodukter advarer ofte mot å legge alle eggene i én kurv. Fonds- og aksjesparing foreslås som et alternativ til å putte alle pengene i eiendom. Bare ikke glem at bankene har en agenda med disse budskapene, de ønsker å selge deg et spareprodukt.

Det er ikke noe galt i å opprette en fondsspareavtale, denne journalisten sparer om lag 2.000 kroner i fond hver måned selv. Til deg som foretrekker å betale ned på lånet har jeg likevel en gladmelding: Det er aldri feil å ha en nedbetalt bolig! Skal du velge mellom fondssparing og investering i eiendom (utleieleilighet) er imidlertid problemstillingen en annen. Da kan du begynne å tenke på hvor mange egg du legger i boligkurven.

For mange kan etableringsfasen nærmest føles som en sparespagat, der man helst skulle spart til både barna og seg selv. Det er likevel ikke noen grunn til å se mørkt på det. Er du nøktern i din hverdagsøkonomi, vil du ha glede av det både nå og i fremtiden. Ved å redusere unødvendig forbruk og heller betale ned litt ekstra på lånet, kjøper du deg mer handlefrihet i fremtiden. Spareavtalen kan du starte med når økonomien tillater det. Husk å kvitte deg med dyr gjeld først

Noe av det viktigste du gjør for å sikre deg en god pensjon, er å vurdere både pensjon og lønn når du skal velge mellom flere arbeidsgivere.

Vi håper du unngår panikk etter å ha lest denne artikkelen. Er det andre problemstillinger knyttet til pensjon du ønsker at vi tar opp? Send oss et tips, så skal vi se på saken.