<b>Samme fôr: </b> Den syke industrien og det friskere boligmarkedet får samme kraftfôr - en rentenedsettelse. Foto: Nancy Bundt
Samme fôr: Den syke industrien og det friskere boligmarkedet får samme kraftfôr - en rentenedsettelse. Foto: Nancy BundtVis mer

Skremmer med boligkrakk

Rentenedsettelsen var til ære for industrien. Gjedrem frykter den gir for høy fart i boligmarkedet.

«- Vår hovedhypotese på lang sikt er at realprisen på boliger skal ned.Svein Gjedrem »


Norges Bank har penger nok, og møterommet er svært stilig, som resten av Lund og Slaatto-palasset på Bankplassen. Journalistene, som sitter tynt slengt utover benkeradene, har hver sin mikrofon med en knapp man skal trykke inn når man snakker, slik at ikke bare sentralbanksjefen, men også millioner av ivrige tilhørere på web-tv og radio skal kunne følge de sylhvasse spørsmålene direkte.

- Hva bør vi bruke pengene til, spør en kollega. Vi tenker flytende rente -> kaldt øl.

Har du endret skattekort?

De fremmøtte unge og middelaldrende journalister har nok alle boliglån, så stemningen er slettes ikke dårlig. Men utenfor sikkerhetsslusene, i den virkelige verden, står det visstnok ikke så bra til. Etter å ha streifet innom temaet flere ganger, drar Svein Gjedrem et resonnement om boligprisene.

- Skal ned

- Vi mener i utgangspunktet at boligprisnivået har vært høyt og er høyt, og at det på lang sikt vil være mekanismer som gjør at boligprisene ikke vil øke, men kanskje snarere tvert imot gå ned, sier Gjedrem.

Når har vi tidenes laveste styringsrente

- Ser vi utviklingen over lang tid, så har vi hatt en veldig sterk prisstignging på 90-tallet og i det tiåret vi nå er inne i. Den har vært vesentlig sterkere enn en mer trendmessig utvikling skulle tilsi. Vi vet at i Norge er det god plass, så tomtemangel er jo ikke et spørsmål på lang sikt. Det kan være at byggekostnadene over lang tid vil vise en realprisøkning, så det gir grunnlag for at man på lang sikt har en viss økning i realprisene på boliger, men det kan neppe forsvare den utviklingen vi har hatt de siste 10-20 årene.

80 år uten prisstigning

- Historien har jo mange eksempler på at perioder med sterk realprisøkning har blitt avløst av lange perioder med realprisfall. Det var for eksempel slik etter Kristiania-krakket i 1900, der realprisene ikke kom tilbake på samme nivå før i 1980. Vi hadde 80 år i Oslo hvor det ikke var realprisøkning på boliger..

- Så vår hovedhypotese på lang sikt er at realprisen på boliger skal ned.

Eiendomsmeglerne vil ha høyere rente

You ain't seen nothing yet

- Det vil være en sterk nedgang i byggebransjen, fortsetter sentralbanksjefen. - Den har nesten bare såvidt begynt. Vi har hatt en avmatning i boligbyggingen, og denne vil falle videre.

- Nedgangen i byggebransjen har foreløpig ikke kommet langt. Det vil bli en sterkere nedgang i igangsetting av næringsbygg i inneværende år. Det vil være lav aktivitet i byggebransjen i år, og det vil være lav aktivitet neste år.

Bruksanvisning for nye lesere:

Stiger igjen? Boligprisene steg i april, og lav rente kan gi ny fart, selv om sentralbanksjefen advarer. Foto: Per Ervland Vis mer


Instruksen om pengepolitikken, som det er Norges Banks oppgave å oppfylle, inneholder flere mål. Man ønsker "stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi". Man ønsker å "stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting" og man ønsker lav og stabil inflasjon, "nær 2,5 pst".

For å oppnå dette, har man bare ett virkemiddel: Renten. På lang sikt er det nok sammenfall mellom målene, men på kort sikt kan det være at en inflasjon på 2,5% gir en glidning i valutakursen i forhold til landene rundt. Dette kan i sin tur påvirke "utviklingen i produksjon og sysselsetting".

Målene vektlegges derfor litt forskjellig over tid. Ved denne rentenedsettelsen var det hensynet til valutakursen som veide tyngst.

Sentralbanksjefen la vekt på at noen skjermede sektorer ikke har nådd bunnen ennå, men i hovedsak ville de rentenedsettelser sentralbanken allerede har foretatt kanskje vært tilstrekkelige for vårt innenlandske behov. Ihvertfall kunne man ventet og sett det hele an en tid.

For høy gass i skjermet sektor?

Store deler av norsk økonomi påvirkes ikke direkte av utlandet. Det gjelder hele offentlig sektor. Det gjelder boligsektoren og en lang rekke tjenesteytende næringer, som frisører, tannleger, elektrikere og butikkansatte. De selger ikke sine tjenester til utlandet og det er dem likegyldig hvordan det går i USA og Storbritannia.

Den siste dosen rentenedsettelse er derfor tilpasset industrien, som enten selger til utlandet eller konkurrerer med import fra utlandet. Samtidig kan det være for mye medisin for skjermet sektor. Vi kan få en ny spurt i boligmarkedet.

Sentralbanksjefen sier på pressekonferansen at han ikke styrer etter boligprisene. Men selvfølgelig vet han at sterke svingninger i boligprisene i seg selv skummelt, da det ligger minst like store verdier i boligmassen som i oljefondet. Det er den enorme spekulasjonsboblen i boligmarkedet som er roten til finanskrisen i USA. Så Gjedrem er nok mer opptatt av boligmarkedet enn han later som. Han frykter en ny boble og forsøker å dempe optimismen ved å skremme oss med boligkrakket i Kristiania i 1899.

Pressekonferansen kan du se i opptak på Norges Banks nettsider. Resonnementet om boligprisene kommer omtrent på midten.