Skjuler billig jusshjelp

Rettshjelpere gir kvalifisert hjelp billigere enn advokater. Men staten glemmer å fortelle om dem, mener Webjuristene.

Vet du hva en rettshjelper er for noe? Ikke det, da er du ikke alene. Til tross for at staten etablerte yrkesgruppen i 1991, glemmer selv staten dem. De nevnes fremdeles ikke med et eneste ord i offentlige brosjyrer, skriver retthjelperkjeden Webjuristene i en pressemelding.

- 16 år etter at liberaliseringen av domstolloven ble gjennomført, og rettshjelpere i all hovedsak ble sidestilt med advokater blir de fortsatt ignorert i det offentliges informasjonsmateriell, mener Webjuristene, som har bedt om svar fra alle departementer som har utelatt rettshjelpere i sitt informasjonsmateriell.

Selv om rettshjelperne er billigere enn advokatene, omtales de ikke av staten. Vis mer

- Dette er konkurransevridende. Dersom de hadde vært bundet av konkurranseloven, ville vi nok vurdert anmeldelse av staten til Konkurransetilsynet. Dessverre gjelder neppe denne loven for staten ved departementene, all den tid de ikke driver "ervervsvirksomhet". Men det kan neppe være tvil om at dersom de er omfattet av loven, vil denne praksisen være i strid med konkurranselovens § 11 og kanskje også § 10.

Å kun "reklamere" for en av to yrkesgrupper i offentlig informasjonsmateriell som staten har enerett på å utforme, er selvfølgelig konkurransebegrensende for rettshjelperne, sier Nina Dybedahl, en av gründerne i rettshjelperkjeden Webjuristene.

Husket 1991 -glemt 1992-2007
Da lovendringen i domstolsloven ble vedtatt i 1991 uttalte Familie- og Forbrukerdepartementet i sin høringsuttalelse følgende: "En liberalisering vil trolig føre til at flere etablerer praksis og arbeider på områder som i dag ikke er særlig godt dekket med advokat. Dette vil være områder som trygd, bolig og familie. Dette vil kunne være med på å bryte ned advokatsperren hos mange. Rettshjelpertjenester vil fremstå som et reelt alternativ for folk flest, ikke bare høystatusgrupper og forretningsverden."

- Det kan imidlertid virke som alle som jobbet med denne høringen i departementet sluttet kort tid etter ordningen med rettshjelpere ble vedtatt, ironiserer Dybedahl.

Hun viser frem brosjyre etter brosjyre som det offentlige -deriblant Barne- og Likestillingsdepartementet - har utarbeidet til allmennheten. Brosjyrene er også publisert på Regjeringen.no - regjeringen og departementenes informasjonssted på internett.

- Ikke bare utelates rettshjelperne. Gjennomgående anbefales leseren av disse brosjyrene til å kontakte advokat dersom de trenger ytterligere råd. Det verste eksemplet er i brosjyren "Det økonomiske forholdet mellom ektefeller", påstår Dybedahl. Hun siterer fra brosjyreteksten; "Når en trenger hjelp i forbindelse med rettslige problemer, er det ofte naturlig å henvende seg til advokat."

- Hvorfor er det ikke "naturlig" for det norske folk å henvende seg til en rettshjelper også? spør Dybedahl. Hun reagerer også på setningen; "Det kan være en rimelig utgift i forhold til det som står på spill."

- Denne setningen tar kaka. Gjennomsnittlig timepris for en advokat var 1325 kroner pr time i 2005. En rettshjelper, i alle fall vi i Webjuristene, tar cirka halvparten av denne timeprisen. Det er utrolig at staten velger å informere om kun én av to yrkesgrupper som kan hjelpe folk flest. Og attpåtil utelater den rimeligste yrkesgruppen, sier hun.

Krever svar
Under en paneldebatt ved Juridisk fakultet i Oslo i 2003 påpekte Dybedahl at rettshjelperne ikke var nevnt med et eneste ord i offentlig juss-brosjyrer. Daværende ekspedisjonssjef i Justisdepartementet lovet bot og bedring. Det har ikke skjedd. Nå er Webjuristene lei av å vente på at staten skal huske rettshjelpernes eksistens. De har tilskrevet hvert eneste departement som har glemt dem. Her ber de om svar på følgende tre spørsmål:

1) Er ikke departementet kjent med yrkesgruppen rettshjelpere?

2) All den tid det finnes to yrkesgrupper som tilbyr rettshjelp til privatpersoner i Norge, hvorfor har departementet valgt å kun "reklamere" for den ene av de to yrkesgruppene?

3) Vil departementet endre kommende utgaver av nevnte brosjyre(r) slik at også rettshjelpere omtales?

Departementene er ikke alene blant offentlige institusjoner som har glemt rettshjelperne. Brønnøysundregistrene nevner heller ikke rettshjelperne i sin brosjyre om ektepakt, skriver Webjuristene.

Forglemmelsen påvirker negativt

Det kan virke som uteglemmelsen har hatt negativ påvirkning for rettshjelperstanden. Ifølge en offentlig utredning fra 2002 som Dybedahl viser til, står blant annet "2/3 av rettshjelperne sier at det er for lite å gjøre. Noen få oppgir at de har passe mye eller for mye å gjøre. Flere er i startfasen, eller de har rettshjelp som biinntekt.", samt "Det er relativt få rettshjelpere som har drevet sin virksomhet på heltid over flere år og det synes å være vanskelig å leve av virksomheten."

Rettshjelper-info gir bedre rettssikkerhet

-Vi har vært heldige og fått en del oppmerksomhet som medfører at vi har stor pågang av kunder. Men all den tid nordmenn brenner inne med to millioner uløste spørsmål til enhver tid, ifølge samme offentlig utredning, burde det vel være av interesse for staten å også informere folk om et rimeligere rettshjelpsalternativ? Det store udekkede rettshjelpsproblemet kan antakeligvis reduseres betraktelig dersom flere ble mer oppmerksom vår eksistens, sier Dybedahl, og sikter altså til rettshjelpere generelt.

Dybedahl foreslo derfor for Statskonsult, som for tiden jobber med en stortingsmelding om rettshjelpstilbudet i Norge, på vegne av Justis- og politidepartementet, at det offentlige burde informere bedre om rettshjelperne i Norge. Gjerne med egne brosjyrer om rettshjelpere.

- Da begynte de som intervjuet meg rett og slett å le. Men de lo ikke særlig etter mitt påfølgende raseriutbrudd, avslutter Dybedahl i pressemeldingen.

Les mer om rettshjelpere:
  1. Alle veiene til gratis advokat