Skal vi tro ekspertene?

Er økonomiekspertene gode spåmenn? Se om de står eller stryker.

Oppgjørets time

[Ugjyldig objekt (NAV)]

For ett år siden spurte vi tre norske økonomieksperter om hvordan 2005 ville bli. Nå er det oppgjørets time - for hvordan utviklet renten, inflasjonen, valutakursen, lønnsveksten og arbeidsledigheten seg egentlig?

Klarte ekspertene å ramme spikeren på hodet, eller ble det en ren bomtur? - Vi sjekker hvor rett eller galt de hadde. For har de såkalte økonomiekspertene egentlig peiling?

Se også: Fikk de samlet sett bra eller dårlig karakter?

Kan ekspertene spå om fremtiden? Illustrasjon: Per Ervland. Vis mer

Følgende tre sjeføkonomer intervjuet vi i fjor:


  • Eric Bruce i Nordea

  • Frank Jullum i Fokus Bank

  • Øystein Dørum i DnBNOR

Her kan du se de tidligere artiklene:

Spådommene for år 2005

Spådommene for år 2006

Renten

Dørum i DnBNOR trodde at Norges Banks styringsrente ved årsslutt 2005 ville være 2,5 prosent. (Mot 1,75 prosent i slutten av 2004). Bruce i Nordea var helt enig med ham, og tippet også 2,5 prosent. Og de hadde nesten rett.

Men helt rett hadde bare Frank Jullum i Fokus Bank. Han tippet nemlig at renten ville være 2,25 prosent - og det kunne jo ikke vært mer korrekt.

Bakgrunnen for økonomenes prognoser var god økonomisk vekst og at inflasjonen også skulle være på vei opp.

Lønnsveksten

Jullum i Fokus Bank forventet en lønnsvekst i 2005 på om lag 3,5 prosent - altså en lønnsvekst liknende 2004.

Så var både Bruce i Nordea og Dørum i DnBNOR noe mer optimistiske. For Nordea tippet lønnsveksten til å bli 4,25 prosent, og DnBNOR forventet 4,3 prosent.

Foreløpig er ikke lønnsveksten for 2005 helt klar. Men prognosene tilsier ifølge sentrale kilder i LO, at lønnsveksten nok vil bli mellom 3,5 og 4,0 prosent.

Med andre ord: Den mer pessimistiske holdningen var nok den mest korrekte.

Inflasjonen

Kjerneinflasjonen, som økonomene i Statistisk Sentralbyrå kaller KPI-JAE, var i gjennomsnitt bare 0,3 prosent i 2004.

Ekspertene hadde litt ulike forventninger til inflasjonen i 2005 - selv om de alle trodde at den ville bli en del høyere. (Noe som selvsagt også har en sammenheng med økte renter).

DnBNOR tippet at inflasjonen ville være 1,3 prosent i snitt i løpet av 2005. Jullum i Fokus forventet en gjennomsnittlig inflasjon på 1,2 prosent - og Nordea tippet 1,5 prosent. Nordea forventet ytterligere at inflasjonen mot slutten av 2005 ville bli 1,75 prosent.

Prisveksten (KPI-JAE) var per 15. desember nøyaktig 1,0 prosent. Det betyr at prisene inkludert i denne konsumprisindeksen hadde steget med 1,0 prosent fra 2004 til 2005.

Regner man ut snittet gjennom hele året (ved å legge sammen samtlige 12-månedersvekst for alle 12 måneder), kommer man tilfeldigvis også til 1,0 prosent.

Alle ekspertene trodde med andre ord at prisveksten ville bli litt (eller en del) høyere enn det den reelt sett ble.

Arbeidsledigheten

I 2004 var arbeidsledigheten (den såkalte AKU-ledigheten) om lag 4,5 prosent. Alle økonomene vi snakket med var samstemte om at denne skulle ned i 2005, og at man måtte forvente at den ville ligge på fire prosent.

Helt så rosenrødt ble det dessverre ikke.

Det finnes godt nok ikke tall for hele 2005 ennå, men bare for de første tre kvartalene. I 1. kvartal var ledigheten 4,6 prosent, i 2. kvartal 4,8 prosent, og i 3. kvartal 4,8 prosent. Det skal med andre ord svært mye til for at vi skulle ende opp med en samlet ledighetsprosent på fire prosent. Det er nok mye mer sannsynlig at total ledighet i 2005 blir på 4,6-4,8 prosent - og dermed en del høyere enn spåmennenes forventninger.

Valutakursen

Ingen av ekspertene vi snakket med for et år siden, forventet de store svingningene i valutakursen i 2005. Likevel fremhevet en av dem et risikobilde.

- Skal man fremheve et risikobilde, blir det likevel en sterk krone. Hvis Norges Bank blir presset til å sette opp renten mer enn antatt på grunn av høyere inflasjon, og de europeiske land holder et lavt rentenivå, kan den norske kronen styrke seg mot fremmed valuta, sa Eric Bruce i Nordea.

Vel, han hadde delvis rett i sitt risikobilde. For nesten alle de viktige valutaene svekket seg mot den norske kronen i løpet av 2005 - dog ikke den amerikanske dollaren. Likevel var kommentaren om at "Norges Bank skulle bli presset til å sette opp renten mer enn antatt", ikke korrekt. Norges Bank har jo nettopp ikke satt opp renten mye det siste året - og jo faktisk litt mindre enn Bruce faktisk forventet. Forklaringen på en sterk norsk krone kan derfor ikke henføres til at renten er blitt satt mye opp.

Tilbake til de konkrete valutaene: Danske kroner og euro ble tre prosent billigere i løpet av året. Svenske kroner ble åtte prosent billigere, og dollaren ti prosent dyrere. For å komplisere bildet ytterligere: I høst var kronen enda mer styrket, men mot slutten av året svekket den seg noe igjen. Derfor har altså kronen vært enda sterkere i løpet av året, enn den altså var i slutningen av desember.

Å si at vi har hatt et stabilt valutaår, er kanskje å dra den litt for langt...? Men de små "urolighetene" har på den andre siden heller ikke hatt noen større betydning for norsk økonomi og næringsliv.

Sjekk hvilken samlet karakter de tre økonomene fikk for sine spådommer om økonomien i 2005.