Trodde du at margarin var sunt? Tro om igjen. Foto: colourbox.com
Trodde du at margarin var sunt? Tro om igjen. Foto: colourbox.comVis mer

Sju helsemyter du kan droppe

Disse etablerte sannhetene gjelder ikke lenger.

Verden går framover, og med den forskningen, noe som fører til at stadig flere «sannheter» kan tilbakevises. Forskningsnettstedet LiveScience har satt opp en liste over syv såkalte helsesannheter som den nyeste forskningen har vist at ikke har noe for seg likevel. Kanskje får du deg et par overraskelser her?

1. Løping ødelegger knærne

Mang en lege har anbefalt pasientene sine treningsformer som svømming eller turgåing i stedet for løping, på grunn av antakelsen om at sistnevnte på sikt vil føre til ødelagte knær. Ny forskning viser imidlertid at såkalt runner’s knee (langdistansekne), som er en smertetilstand i kneet som ofte rammer løpere, ikke bare kan unngås, men at løping til og med kan styrke knærne.

Løping styrker knærne - det svekker dem ikke. Foto: colourbox.com Vis mer


Les også: Trening styrker immunforsvaret

Den ene studien, som ble publisert i Skeletal Radiology i 2008, fulgte åtte av deltakerne i Wien Maraton 1997 i ti år. Av de åtte middelaldrende mennene var det bare én som hadde kneproblemer, men han hadde også hatt problemer med knærne før maratonen i 1997, og hadde sluttet å løpe. De resterende deltakerne løpte fortsatt lange distanser helt uten smerter.

En annen studie fra Stanford University, som også ble publisert i 2008, fulgte løpere i 50- og 60-årene i over 20 år. Da studien startet hadde syv prosent av deltakerne vonde knær, men 20 år senere hadde alle friskere knær. I studien endte altså ingen av de løpende deltakerne opp med dårlige knær, i motsetning til deltakerne i kontrollgruppen som alle hadde friske knær i begynnelsen av studien, men hvor 36 prosent hadde problemer med knærne 20 år senere.

Les også: Tren riktig for alderen

Dette betyr imidlertid ikke at løpere ikke kan skade knærne – men hvis de blir skadet skyldes det ofte forhold som ikke har noe med løpingen å gjøre, eller at man har dårlig løpeteknikk. Når man har fått en skade vil nemlig kroppen ofte overkompensere ved å endre løpeteknikk, og da kan brusken i kneet slites bort på kort tid.

2. Soling er sunt

Soling er dessverre fortsatt ikke sunt. Foto: Colourbox Vis mer


Det finnes ikke noe sånt som en sunn brunfarge. Før prøvde folk over hele verden å beskytte seg fra sola som best de kunne, men som vi vet endret holdningen til dette seg i forrige århundre.

På begynnelsen av 1900-tallet oppdaget forskere nemlig at UV-strålingen i sollys kunne kurere rakitt, som er en sykdom hvor man får skrøpelige og deformerte bein på grunn av D-vitaminmangel. I tillegg vant den dansk-islandske forskeren Niels Ryberg Finsen Nobelprisen i medisin i 1903 som følge av sin forskning på lysbehandling, hvor lys med ulik bølgelengde blir brukt til å behandle en rekke sykdommer. Dette fikk folk ut i sola igjen.

I dag vet vi at UV-stråling forårsaker hudkreft. Faktum er at sola er omtrent like kreftfremkallende som tobakk og asbest – og det gjelder også solariumsol.

Les også: Kan man få hudkreft av sparepærer?

Det trengs ikke mye sol for å danne D-vitamin – men hvor lite vi trenger, blir fortsatt heftig debattert.

Les også: Halve Norge får i seg for lite D-vitamin

3. Du kan ikke spise for sunt

Dagens middag? Foto: colourbox.com Vis mer


Det finnes grenser for alt. De siste årene har man identifisert en ny type spiseforstyrrelse kalt ortoreksi, hvor man blir så fokusert på helse, sunnhet, mat og trening at det bikker over til å bli usunt. Noen ortorektikere sverger til ekstreme dietter, som for eksempel rå-mat-dietten, og ender opp med vitaminmangel. Andre ruinerer seg på å kjøpe eksotisk og økologisk mat.

Et tegn på at en person kan være rammet av ortoreksi er at han eller hun har utviklet en så manisk besettelse av sunn mat at det dominerer vedkommendes liv, og hvor det å skeie ut fører til skyldfølelse og depresjon.

Les mer: Så sunn at det er sykt

4. Margarin er sunt

Foretrekker du ekte eller fake? Foto: colourbox.com Vis mer


I motsetning til smør, som er en naturlig matvare som ble utviklet for flere tusen år siden, ble margarin oppfunnet i et laboratorium i 1813. Bare det burde jo være grunn nok til å stille spørsmål ved hvor sunt det egentlig er.

I begynnelsen var folk riktignok skeptiske, men dette var stort sett et resultat av at meierinæringen forsøkte å ta knekken på margarinbransjen ved å bedrive lobbyvirksomhet for å skattlegge margarin eller forby fargemidlene i margarin slik at det ikke skulle se ut som smør.

Men på 1960-tallet, da kolesterol ble utnevnt til kroppens erkefiende nummer én, begynte leger å anbefale pasientene sine å bruke margarin i stedet for smør, da det er naturlig kolesterolfritt. Margarinens antatte uovertruffenhet sammenlignet med smør ble ansett som udiskutabel helt til for rundt et tiår siden, da vi ble oppmerksomme på at transfettet i margarin ikke bare øker det dårlige kolesterolet, men også senker det gode.

Les også: Slik reduserer du kolesterolet

Norske margariner har riktignok ikke inneholdt transfett siden 1999, og produsentene har erstattet transfettet med andre typer fett. Disse fettypene er imidlertid ikke nødvendigvis spesielt sunne, og vi kommer ikke unna at vi fortsatt snakker om et kraftig bearbeidet, industrielt og laboratoriumsfremstilt produkt.

Det beste er nok å verken bruke noe særlig smør eller margarin i matlagingen, men derimot ta i bruk sunne oljer, som for eksempel olivenolje.

Les også: Slik blir usunt sunt

5. Egg er usunt

Nå kan eggene smile igjen. Foto: colourbox.com Vis mer


Diskusjonen om hvorvidt egg er sunne eller usunne har pågått i lang tid, og de siste tiårene har de hvite eggene blitt svartmalt som både fett- og kolesterolbomber i så stor grad at leger lenge har anbefalt pasientene sine å begrense seg til et par i uka.

En studie som ble publisert så sent som i 2008 fant at menn som spiste mer enn ett egg om dagen hadde 22 prosent større risiko for å dø, og at eggelskere med diabetes hadde dobbelt så stor dødsrisiko som andre mennesker.

Les også: Hva er å spise ”normalt”?

Men det er ingen grunn til å bli skremt av denne studien. Kolesterolet som finnes i egg ser ikke ut til å ha samme effekt på kolesterolnivået i blodet som det mettede fettet i kjøtt og smør. Egg inneholder dessuten en rekke essensielle aminosyrer, vitaminer, mineraler og fettsyrer, blant annet en del av de sunne omega-3-fettsyrene, avhengig av hvilken type egg du kjøper (egg fra frittgående høns inneholder mest omega-3).

Uansett – studien som mente å ha funnet bevis for at egg er lik død ble ikke bekreftet av andre og større studier, som for eksempel The Framington Heart Study og en stor japansk studie, og de fleste ser i dag egg som en viktig del av et sunt kosthold, særlig hos vegetarianere.

Les også: - Verdens sunneste mat

6. Du må ta multivitaminpiller

Nye studier viser at multivitaminer kanskje kan gjøre mer skade enn nytte. Foto: colourbox.com Vis mer


Ett av de største helsefremskrittene i forrige århundre var oppdagelsen av vitaminer og mineraler, og den viktige rollen de spiller for helsen vår.

Med ett kunne man vinke farvel til blant annet beriberi, som på den tiden var en vanlig sykdom forårsaket av tiaminmangel. Enkle tilsetninger i matvarer og en generelt bedre forståelse av ernæring førte til at også rakitt (D-vitaminmangel), skjørbuk (C-vitaminmangel), pellagra (niacinmangel), struma (jodmangel) og mange flere sykdommer raskt kunne utryddes.

Da virker det jo som en god idé å få i seg alle disse vitaminene gjennom å ta én enkelt pille hver dag? Det høres jo logisk ut, og er det vi alle ble anbefalt å gjøre inntil for noen få år siden.

Da ble det plutselig publisert store langtidsstudier som hadde urovekkende resultater å melde: høye doser betakaroten kunne øke risikoen for lungekreft hos røykere, høye doser C-vitamin kunne nøre oppunder kreft hos mus som ble eksponert for ugressmidler og E-vitamin kunne øke risikoen for hjerteinfarkt nummer to.

Les også: - Kosttilskudd kan være skadelig

I dag blir man ikke rådet til å slutte å ta multivitaminer hvis man allerede tar dem, men det finnes heller ingen særlig god grunn til å begynne å knaske vitaminpiller. Mange mener nemlig at det bare er å kaste penger ut av vinduet.

7. Aspirin er bra for hjertet

En Aspirin om dagen er godt for hjertet - men bare hvis du allerede er hjertesyk. Foto: colourbox.com Vis mer


En liten daglig dose Aspirin kan forebygge hjerteinfarkt hos hjertesyke personer, og Aspirin kan faktisk også markant redusere risikoen for å dø hvis det blir tatt under og i etterkant av et hjerteinfarkt. Årsaken til det er at Aspirin hindrer blodplatene fra å klumpe seg sammen, noe som forebygger eller reduserer blodproppdannelse.

Les også: Én Aspirin i i året gir markant mindre risiko for magekreft

Aspirin er så billig og effektivt at mange leger i det siste har anbefalt alle som vil forebygge hjertesykdom å ta 100 mg om dagen, noe som er en tredjedel av en vanlig dose. Men flere studier, blant annet den store europeiske AAA-studien (Aspirin for Asymptomatic Atherosclerosis), har antydet at dette kanskje ikke er så lurt.

Det at blodet levrer seg er nemlig ikke alltid en dårlig ting. Hvis for eksempel et blodkar i magen eller hjernen din begynner å blø, vil du jo helst at blødningen skal kunne stoppe.

Forskerne bak AAA-studien fant ingen bevis for at en Aspirin om dagen kan forebygge hjertesykdom hos personer som allerede er friske, så det eneste man da oppnår ved å ta Aspirin er å markant øke risikoen for hjerneslag og indre blødninger.

En treningsøkt om dagen virker imidlertid fortsatt forebyggende mot hjertesykdom.

Les også: Mirakelpillen er klar