Har du hatt store utgifter som følge av sykdom, kan det hende du kan få tusenlapper igjen på skatten. Foto: PER ERVLAND
Har du hatt store utgifter som følge av sykdom, kan det hende du kan få tusenlapper igjen på skatten. Foto: PER ERVLANDVis mer

Sjekk post 3.5.4 i selvangivelsen

Har du rett til særfradrag, kan du få tusenvis av kroner igjen på skatten.

Førstkommende lørdag går fristen ut for å levere inn selvangivelse med endringer. Gidder du ikke gjøre noen ting, kan du droppe å levere selvangivelsen, men tenk over dette først:

1) Om du ikke leverer, samtykker du i at de forhåndsutfylte postene er korrekte. Dersom det skulle vise seg at du har godkjent uriktige opplysninger, risikerer du straffeskatt.

2) Det er langt fra alle opplysninger som er ferdigutfylt at skattemyndighetene. Noen opplysninger kan det hende du må fylle ut selv. De vanligste tilføyelsene er opplysninger om reise mellom hjem og arbeid, motorkjøretøy, merkostnader til kost og losji, og sist, men ikke minst særfradraget for store sykdomskostnader.

SELVANGIVELSEN 2010: Hvor frekk tør du være?

Må ha utgifter utover 9.180 kroner

De sistnevnte særfradraget, post nummer 3.5.1 i selvangivelsen, kan bety tusenvis av kroner tilbake på skatten til personer som er kronisk syke.

Har du en sykdom eller varig skade som gjør at du har ekstrautgifter til kost, transport, legebehandling eller liknende, kan du har krav på skattefradrag. Dette forutsetter at ekstrautgiftene oversteg 9.180 kroner i 2010.

Men det er ikke bare-bare å få særfradrag, og du må legge inn en liten jobb for å vise at du har hatt store merutgifter det siste året. Selvangivelsen må leveres på lørdag, så her gjelder det å være rask. Altinn kan heller ikke garantere at de vil takle pågangen om "alle" velger å levere selvangivelsen elektronisk lørdag kveld.


Må dokumenteres

For å få tilbake penger på skatten må du først og fremst legge ved en legeattest. Har du tidligere lagt ved en legeattest som viser at sykdommen er kronisk trenger du ikke sende med en ny legeerklæring.

Skattebetalerforeningen har tidligere oppfordret personer som sender inn en slik attest om å be legen skrive en litt mer utfyllende attest en vanlig, som synliggjør hvilke merkostnader du kan ha som følge av sykdommen. Dette er ikke et must, men kan gjøre det lettere for saksbehandlerne å forstå hvilke merutgifter du har hatt i løpet av det siste året.

I tillegg til en attest fra legen, må du dokumentere eller sannsynliggjøre at du har merutgifter på grunn av sykdommen på over 9.180 kroner. Kvitteringer på ekstrautgifter kan være et eksempel på dokumentasjon.

Har du store, faste ekstrautgifter hver eneste måned, holder det at du samler inn kvitteringene for én måned for å synliggjøre utgiftene dine. Har du ikke gjort det allerede, er det selvfølgelig for sent å gjøre noe med det i år.

Har du for eksempel diabetes, kan det hende du har merutgifter til mat og drikke. Har du ikke spart opp kvitteringene dine fra butikken den siste måneden, åpner skattemyndighetene for at du kan sette merutgiftene til 4.000 kroner - uten dokumentasjon. Men du vil selvsagt ikke få skattefradrag for dette, dersom du ikke kan vise til at du har hatt andre merutgifter som til sammen overstiger minstebeløpet.

Vil fjerne fradraget

Særfradragsordningen har lenge vært omdiskutert, blant annet fordi kriteriene for å få fradrag har vært vage, og fordi den er svært ressurskrevende å gjennomføre både for Skatteetaten og for skatteyterne.

Bjørnar Allgot i Diabetsforbundet Foto: Tore Skår Vis mer


Siden ordningen ikke har fungert tilfredsstillende, satte Finansdepartementet sammen en arbeidsgruppe som skulle se på hvordan ordningen kunne bedres. I april 2010 konkluderte arbeidsgruppen med at hele ordningen burde skrotes.

- Den beste løsningen vil være å oppheve særfradragsordningen i skattesystemet, var dommen fra arbeidsgruppen.

En rekke interesseorganisasjoner reagerte kraftig på forslaget fra arbeidsgruppen.

- Dette var et stort sjokk. Ordningen har ikke fungert bra, den er vanskelig og komplisert, det er vi alle enige om. Men vi ventet at arbeidsgruppen skulle komme opp med en bedre løsning - ikke fjerne den!, sa generalsekretær Bjørnar Allgot i Norges Diabetesforbund, til DinSide i fjor.

Til tross for arbeidsgruppens konklusjon, er særfradragsordningen foreløpig ikke endret. Diabetesforbundet og andre interesseforbund er i dialog med med stortingspolitikere, departement og skattemyndigheter om eventuelle alternativ til å skrote ordningen.