<i>Elisabeth Realfsen er journalist i DinSide Økonomi</i>
Elisabeth Realfsen er journalist i DinSide ØkonomiVis mer

Siste tango for rentefradraget?

KOMMENTAR: SV-representanter og økonomiprofessorer taler for samme sak, og resten av verden har allerede gått i samme retning. Nå går diskusjonen om rentefradragets levetid for fullt i maktens korridorer.

KOMMENTAR: Vi har lenge følt oss ensomme, som har sett en viss fornuft i tanken på å redusere eller fjerne rentefradraget - i alle fall "med små og ikke hyppige skritt". Nå viser det seg at både stortingsrepresentanter og byråkrater tenker på saken.

Da økonomiprofessor Terje Hansen ved NHH kom med sitt utspill om å fjerne rentefradraget i juni i fjor, mente vi at dette var en konstruktiv måte å få bukt med både veksten i husholdningenes låneopptak og boligprisgaloppen, som bekymrer mange - ikke minst unge i etableringsfasen.


Senest i uken som gikk, oppga sentralbanken nettopp boligpriser og gjeldsgalopp som del av begrunnelsen for å øke renten med 0,25 prosent.

Å redusere husholdningenes rentefradrag ville være et målrettet virkemiddel, som i liten grad ville forringe levekårene for konkurranseutsatte virksomheter. Sistnevnte må, både nå og fremover, belage seg på knallhard konkurranse fra lavkostland som India og Kina, og har mer enn store nok bekymringer allerede, uten høy rente og påfølgende sterk kronekurs.

Derfor har vi ment at en reduksjon i rentefradraget kan bidra til å redusere husholdningenes låneopptak, uten at det går ut over norsk næringsliv på samme måte som generelle renteøkninger. Det er slett ikke mange som har sagt seg enige i dette.

Ikke alene

Men vi har ikke vært helt ensomme i verden, likevel. På selveste kvinnedagen undertegnet finansminister Halvorsen et brev til stortingsrepresentant Peter S. Gitmark (H), som mellom linjene forteller oss at tanken tenkes, og har blitt grublet seriøst over i Finansdepartementet.

Hele brevet kan du lese hvis du trykker her.

Halvorsen trekker frem Skauge-utvalget i størstedelen av svaret om rentefradragets fremtid. Vis mer


- Regjeringen har verken vurdert å fjerne eller begrense rentefradraget. I budsjettet for 2006 ble noe av skjevheten i boligbeskatningen motvirket ved å øke formuesbeskatningen av bolig. Jeg vil imidlertid ikke nå forskuttere framtidige skatteforslag fra Regjeringen, skriver finansministeren.

Før hun avslutter med disse forsikringene, bruker hun imidlertid mesteparten av brevet til å argumentere for at begrunnelsen for rentefradraget er svekket etter at fordelsbeskatningen for bolig ble fjernet.

Avskaffet i OECD

- Diskusjonen i media om rentefradragets berettigelse, herunder muligheten for å begrense det, må ses i sammenheng med at begrunnelsen for fradraget er svekket som følge av at fordelsbeskatningen av bolig ble fjernet i 2005 av regjeringen Bondevik II, med støtte fra Fremskrittspartiet., skriver Halvorsen, og siterer utvalgets rapport:

    "Prinsippet om symmetri i beskatningen tilsier at avkastningen på all kapital blir skattlagt som inntekt. Begrunnelsen for det generelle rentefradraget er at hoveddelen av private gjeldsrenter er knyttet til bolig, som fordelsbeskattes. Hvis inntektsbeskatningen av egen bolig avvikles (uten å erstattes med for eksempel en eiendomsskatt), vil det faglige grunnlaget for (ubetinget) fradragsrett for private gjeldsrenter falle bort."
- Skaugeutvalget peker også på at i de fleste OECD-land der en ikke har inntektsskatt på egen bolig (eller tilsvarende), er fradragsretten for private gjeldsrenter avskaffet eller betydelig begrenset., skriver Halvorsen videre.


Upopulært

En regjering som skulle forsøke seg på å redusere rentefradraget ville neppe få det lett, uansett hvor fornuftig tiltaket måtte være.

Spørsmålet fra stortingsrepresentant Gismark viser noen av de argumentene som en slik endring vil møte:

    "Reduseres eller fjernes rentefradraget vil det skape store utfordringer for mange av de unge som i dag vil inn på boligmarkedet, ved at det øker kostnadene ved boligkjøpet. Det kan tenkes at en fjerning av rentefradraget på lang sikt vil medføre at boligprisene vil gå noe ned, men det er ingen hjelp for de som i dag ønsker å kjøpe sin egen bolig.

    (...) Spesielt barnefamilier med presset økonomi og unge personer som nylig har etablert seg på boligmarkedet står utsatt til om rentefradraget fjernes.”

At rentefradragene og den påfølgende gjeldsveksten bidrar til at sentralbanken i dag bruker styringsrenten for å dempe etterspørsel, hopper Gismark over.

SV-utspill

Det som opprinnelig satte i gang denne veldig interessante korrespondansen mellom regjering og storting, var at SVs medlem av finanskomiteen Magnar Lund Bergo mente at en fjerning av rentefradraget ville være være fornuftig i Dagbladet 1. mars.

Det er mangt å si om SVs økonomiske fornuft. I dette tilfellet har de skutt en innertier hos enkelte av oss.

Og når SV-representanter og økonomiprofessorer taler for samme sak, og resten av verden allerede har gått i samme retning, er det for oss bare et spørsmål om når og hvordan. At vi de neste årene danser siste tango med rentefradraget slik vi kjenner det i dag, virker nokså nærliggende å tro.