Se de 40 tipsene her

Se hvordan du får en fin og fet lommebok...

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Mange småbeløp

Illustrasjon: Per Ervland. Vis mer

Mange bekker små... For kort tid siden skrev vi på DinSide Økonomi om de som alltid har god råd de første dagene eller ukene i måneden, for deretter å slite mot slutten av måneden.


Og betegnelsen førstedagsmillionær, var det mange som kjente seg igjen i. Faktisk sa hele 42 prosent av DinSides lesere at det er slik de lever - i større eller mindre grad.

Ta deg selv i nakken

Konklusjonen er, om du vil ut av den dårlige rutinen, at du en overgang må ta deg selv i nakken, og finne ut hvor pengene dine forsvinner. Du vil nok - sammen med mange andre av oss - finne ut at alle de småbeløp som daglig løper ut i ingenting, kunne blitt til noe veldig stort:

Er du en førstedagsmillionær?

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Lopper til loppene

En borg til 50 kroner. Foto: Katrine Hvitved-Jacobsen. Vis mer

Har barna dine, eller kanskje nevøene dine - eller andre barn du kjenner - helt forutrolig mange leker på rommene sine? Gir det deg en viss avsmak i munnen? Da er du ikke alene.


Men løsningen er nær, om du vil, altså: Ta med barna på loppemarked. I forbindelse med byfester og andre sammenkomster der barna er i sentrum, er det ofte større barn som setter opp boder, og selger lekene sine til den yngre generasjonen.

To vinnere

Og ideen er fantastisk. For lekene er vanligvis svært billige - og nesten alltid i veldig god stand (for barna har jo hatt så mange leker, så de ikke har hatt tid til å slite ut alle). I tillegg er det miljøvennlig.

Undertegnede var selv på et slikt loppemarked for ikke lenge siden. Og poden kom blant annet hjem med en Fisher Price-borg til bare 50 kroner. En slik koster nok rundt 600-700 kroner hvis den kjøpes i butikken. Litt støvtørking, og vips var den like fin og flott som ny.

Det fine med det hele er at sparetipset fungerer for begge parter: Den som kjøper, får leker som er svært billige i forhold til butikkpriser. Og den som selger, blir kvitt unødvendige ting, og får samtidig litt penger til sparegrisen. En skikkelig vinn-vinn situasjon...

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Lag budsjett

Vis mer

Om du virkelig vil ha styr på økonomien din, bør du lage et budsjett. I startfasen vil det kreve en god del arbeidsinnsats fra din side - men det vil du senere få "tilbakebetalt" når du ser hvor smart det er for økonomien din.


Helt personlig

DinSide har utviklet en helt ny budsjettkalkulator, der du kan lagre din informasjon på ditt eget sted på serveren vår. Du får tilgang via et passord, og det er bare du som har tilgang til å se dataene som er inntastet. Du skal heller ikke oppgi navn eller andre personopplysninger.

Så kom i gang da: Prøv vår flunkende nye Budsjettmodell.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Jul hele året?

Vis mer

Vi skal ikke utvide den "søte" juletiden enda mer. For folk flest synes nok at den er lang nok allerede. Likevel har vi ett tips, som både er lønnsomt, men som også avhjelper den siste førjulstressen som mange opplever.


For hvorfor ikke være våken for gaver du kan handle hele året? Du vet hvem du skal kjøpe til - og alle vet at man ikke har mange gode ideér den 23. desember klokken fem på åtte. I tillegg har du dermed mulighet til å kjøpe når det finnes spesielle tilbud.

Jul i juli

Og det er nettopp her det lønnsomme tipset kommer inn. Skal du handle til åtte nevøer og nieser, er du sikkert stresset som bare det. Du tenker kun på å få handlerunden overstått, og da ender du sikkert opp med å bruke mer penger enn du hadde tenkt. Men har du hatt gaveideér i bakhodet hele tiden, kan du altså slå til - gjerne midt i juli måned - når du plutselig ser noe smart som er på tilbud.

Du vinner altså på to fronter: Mindre stress da gavene allerede er klare den 30. november - og mindre penger ut lommeboken fordi du har anledning til å handle billig og smart.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Tenner du tannlegen?

Tenner tannlegen på tennene dine - eller gjør lommeboken hans? I så fall bør du se deg om etter en ny.

Auuuuu, ganger to. Illustrasjon: Anne Angelshaug. Vis mer

Undersøkelser DinSide Økonomi har gjort, viser at du kan spare tusenvis av kroner på å dra til tannlegen i utlandet - og da spesielt hvis du har spesielle (og dyre) problemer.

Derfor, ikke gjør vondt verre, sørg for at du sparer tusenvis på tannlegeregningen.

Spar også i Norge

Skal du bare til vanlig kontroll, og kanskje ha foretatt mindre reparasjoner, kan det også være lurt å huske på at norske tannleger tar svært ulike priser. Så ring gjerne noen stykker for å sjekke prisen, før du velger din faste tannlege.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Halv skatt og feriepenger

To ganger i året får du en sjanse til å "begynne på nytt" - i alle fall en liten sjanse.

Illustrasjon: Per Ervland. Vis mer

Første gang er når du får feriepengene dine i juni - for folk flest betyr dette at de får noe mer enn en vanlig månedslønning. Andre gang er når det "bare" skal betales halv skatt i desember.


Alternativ anvendelse

Disse to årlige "pengeinnsprøytningene" gir deg en fantastisk mulighet til å komme ovenpå, dersom det skulle være nødvendig. For det er ingen som sier at man bruke feriepengene på ferie, eller halv skatt-pengene på julegaver.

Eksempelvis kan pengene brukes til å betale tilbake en rådyr gjeld:

Slipp 60 prosent i rente.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Er du redd renten?

Har du renteredsel? Ser du rentespøkelset?

Illustrasjon: Anne Angelshaug. Vis mer

Folk flest gjør nok ikke det - for langt de fleste norske låntakere har flytende rente på boliglånet sitt. Og det er helt fornuftig, ut fra en betraktning om at man godt tåler at renten stiger noen prosentpoeng.


Hva tåler du?

Men hører man til den kategorien som er usikker på hvordan privatøkonomien vil skikke seg dersom det kommer flere rentehopp fra Norges Bank, bør man kanskje tenke seg om to ganger. For godt nok betaler man noe mer for sikkerheten, men det er tross alt bedre enn om man må gå fra hus og hjem.

Her kan du finne ut hvor høy rente du tåler:
DinSides renteendringskalkulator.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Ting tar tid

Mulig vi nå lanserer et ganske kjedelig sparetips. Likevel, vi blir nødt til det. For det er viktig. Vil du investere penger som skal vokse og bli store, må du bruke tid. Ganske mye tid.

Har du bestemt deg for å spare en viss sum penger, må du jo finne ut hvor du skal plassere dem. Og her er det vanligvis ingen gratis lunsj. For raske løsninger blir som å spille Lotto, og håpe på den store gevinsten. Og den er det som kjent bare få som får.

I forbindelse med at det norske pensjonssystemet legges om, vil det også bli enda mer aktuelt for folk flest å ta stilling til hvor de vil at pengene skal yngle.

Finn informasjon

Gode steder å starte er næringslivsaviser, næringslivsseksjoner, økonomitidsskrifter og bøker om investering. Det viktige er å få proppet så mye informasjon inn i hodet ditt, at du med tid og stunder selv blir i stand til å øyne investeringsmuligheter - for det er slett ikke sikkert at bankrådgiveren gjør en bedre jobb enn deg.

>>> Tilbake til innledningen


Få mer lønn

Synes du det er pinlig å be om mer lønn? Illustrasjon: Anne Angelshaug. Vis mer

Ett av de beste sparetipsene er egentlig ikke et sparetips - men nok nærmere et tjenetips. For hvor lenge er det siden at du sist ba sjefen din om høyere lønn?


Jobber du i det private, og er du ikke fagorganisert, er det stor sannsynlighet for at det er deg selv som må ta tak i en eventuell lønsforhandling. For det er jo ikke alltid at sjefen husker det.

Her kan du se vår tidligere artikkel om lønnsforhandling.

Om du tenker på å bytte jobb, er mulighetene antagelig enda større. For undersøkelser viser at det ofte er i forbindelse med jobb-bytte at folk virkelig klarer å få til de store lønnsøkningene.

Så frem med selvtilliten - og de gode argumentene...

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Dyre kremer

Vil du betale 10.000 kroner for en liter hudkrem? Illustrasjon: Per Ervland. Vis mer

Er du typen som kjøper dyre kremer fra eksempelvis Lancôme til 700 kroner for 50 milliliter - eller shampoflasker til flere hundrelapper hos frisøren?


Har du råd - og er det din prioritet - så skal vi ikke krangle om det.

Likevel kan det være viktig å vite at mange eksperter faktisk ikke mener at disse dyre produktene er mer verdt enn helt vanlige billige kremer og skjønhetsprodukter:

Dyre kremer funker ikke.

Her er det med andre ord enkle penger å spare - faktisk flere tusenlapper i året.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Få ting gratis

Et av de aller beste sparetipsene er å få ting gratis. Det er helt utrolig hva folk er villige til å gi bort - møbler, småhytter, barnevogner, katter og kaniner. Bare fantasien setter grenser.

Her får du lenker til markedsplasser, der en del av disse har en rubrikk for "gis bort":

www.finn.no
www.bruktmarked.no
www.zett.no
www.tv2.no/rubrikk
www.markedsplassen.no
www.klikkher.no
www.nettmarked.no

Se også: Møblér huset gratis.

En annen fordel med å gi bort ting, og motta dem - er at det er miljøvennlig. For som oftest er de tingene som gis bort i helt fin stand - giveren har kanskje bare kjøpt noe nytt og mer moderne. Vi synes selvsagt at det er beundringsverdig at folk ikke bare kaster de gamle tingene sine på søppelhaugen - men i stedet tar seg bryderiet med å gi dem bort.

>>> Tilbake til innledningen


Byttedag

Mens vi er i avdelingen for gratis ting: Har du noen gang tenkt på å arrangere en byttedag med dine venner, kolleger eller bekjente?

Kanskje de har noe du gjerne vil ha - eller du har noe de gjerne vil ha (og som du gjerne vil bli kvitt). Da blir begge parter fornøyde, og byttehandelen koster null og niks.

Bytteparty

For eksempel kunne dette være opplagt for småbarnsforeldre med barn i alle aldre. Noen har små barn, og andre større. Og alle vet at barn som oftest vokser ut av klærne, før de har rukket å lage hull i dem. Inviter til bytteparty, og be alle ta med det de gjerne vil bytte bort.

Andre ting man kunne lage bytteparty med: Voksenklær, sportsutstyr, bøker, DVDer ... Bare fantasien setter grensene.

Husk bare å lage systemer for hva tingene er verdt, slik at det blir rimelighet i byttehandlene.

Se også: Simple Living-forfatter Gitte Jørgensens 7 tips til et redusert forbruk.

>>> Tilbake til innledningen


Slipp skatt - helt lovlig

Er det mulig? Ja, inntil en viss grense er det lov.

Ifølge Skattebetalerforeningen, skal lønn under 1.000 kroner (2.000 kroner fra ideelle organisasjoner) fra én arbeidsgiver innenfor ett kalenderår, ikke skattlegges - og heller ikke innrapporteres til skattemyndighetene. (Vi kan så føye til at det foreligger et forslag i statsbudsjettet for 2007 om å heve dette beløpet fra 1.000 til 2.000 kroner).

Hvor mange bekker?

Det betyr altså at du kan tjene en liten tusenlapp her, og en liten tusenlapp der. Og mange bekker små... Vel, selvsagt er det svært viktig, at du ikke overdriver.

Tidligere har vi spurt Skattebetalerforeningen hvor mange steder du kan tillate deg å tjene dette skattefri beløpet, før myndighetene vil kalle det bedrag.

Svaret vi fikk var at betingelsene er at utbetalingene ikke kan regnes som næringsinntekt. Og når noe regnes som næringsinntekt, er vanskelig å definere - så her gjelder det å bruke god logisk sans. Men uansett: Om du noen få ganger i året klarer å spe på inntekten din med en tusenlapp eller to, kan det jo så absolutt være en hyggelig ekstrainntekt.

>>> Tilbake til innledningen


Storhandel

Ringer du samboeren på vei hjem fra jobb, for å avtale hva dere skal spise i dag, og hvem som skal handle?

I et økonomisk (og tidsmessig) perspektiv, er nok ikke dette så lurt.

Tenk bare på all tiden du bruker på å planlegge og utføre handlerunden - når du gjør det hver dag.

Gode råd

Her er de gode argumentene for å slutte med daglige shoppingrunder i matbutikken, og i stedet lage en liste, en gang i uken, som du vet inkluderer mat for de neste syv dagene:

  • Du slipper å bruke tid på å dra i butikken hver dag.

  • Når du har en liste å handle etter, er det mindre sannsynlig at du fristes til å handle alle mulige (usunne og dyre) småting i tillegg.

  • Når du bare handler en gang i uken, kan du i høyere grad dra til en butikk der du vet at prisene er rimeligere (enn den som ligger på nærmeste hjørne).

  • Du kan kjøpe produkter som inneholder større menger - noe som ofte er billigere.

  • Du spiser kanskje sunnere, fordi en ukes handleliste krever en viss planlegging i form av ukentlige matplaner.

>>> Tilbake til innledningen


Trening og transport i ett

Nei, det er ikke et kinderegg, for vi tilbyr bare to ting på en gang: Trim og transport. Du har sikkert hørt det før, men gode råd må jo gjerne gjentas. Bruker du kroppens energi til å transportere deg til jobben, får du gratis trim og sparer penger, og kanskje til og med tid, samtidig.

For det første får du trening på et tidspunkt der du likevel skulle ha sittet i bilen. La oss si at du bor fire kilometer fra jobben, og sykler* frem og tilbake hver dag. Med storbytrafikk er tidsbruken på sykkel ikke lenger enn i bilen, kanskje 15 minutter hver vei. Altså: 30 minutters gratis trim hver dag!

Se kul ut når du sykler på jobben... Vis mer


Spar 5.500 kroner

For det andre er det mye billigere. Hvis vi tar utgangspunkt i statens satser for dekning av biltransport, får du tre kroner per kilometer. Og forutsetter vi at dette omtrent representerer de reelle kostnadene til bilbruk, tilsvarer det altså 24 kroner spart per dag for vår tenkte testperson. Årlig kan du dermed spare over 5.500 kroner i bilkostnader! (Forutsetning: 11 måneder på jobb, 21 dager per måned). I tillegg sparer du jo også penger til eksempelvis treningsstudio.

Og på toppen av det hele slipper du å bruke tid og penger på parkering.

* NB. Andre mulige transportmuligheter: Rulleskøyter eller føttene...

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Selg selv

Vi har tidligere omtalt de horrible honorarene som eiendomsmeglerne gjerne tar, når de skal selge boligen din (tips 25). Og vi viste hvor mye det er mulig å spare - på å bruke prutemetoden.

Er du den beste eiendomsmegleren? Vis mer


Bort med boligmegleren

Et enda bedre tips kan være å kutte ut megleren helt, og gjøre jobben selv. Noen (og da spesielt meglerne) vil hevde at du derved ikke klarer å få like bra pris. Andre vi har vært i kontakt med, forteller at de flere ganger har solgt boligene sine selv - og det til over takst.

Å gi et endelig svar på hva som lønner seg, er selvsagt utrolig vanskelig - for det er jo ikke mulig å selge den samme boligen to ganger.

Så om du lykkes som din egen eiendomsmegler, er til syvende og sist opp til deg selv, dine evner, og hvor mye tid og ressurser du bruker på jobben. At det er mulig, er det nemlig ikke tvil om. Her kan du lese tidligere artikler hos DinSide om å selge selv:

Og her finner du noen nyttige eksterne lenker:>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Klagemuren

Klag, klag og klag. Ja, du hørte riktig. Det er slett ikke negativt å klage - i alle fall hvis du skal være en super-duper-bevisst-forbruker.

Vår erfaring viser at det lønner seg. Og klager du ikke, får du aldri kompensasjon.

Har du fått råtten kjøttdeig med hjem? Lukter kyllingen vondt? Gikk glidelåsen i stykker etter åtte dager? Eller hadde vinen korksyke?

Si fra!

Gjør du ingenting, får du ingenting. Og butikken eller produsenten kommer i alle fall ikke til å skjerpe seg, hvis ikke de får vite at noe er galt.
Det er derfor viktig å ta seg bryderiet med å klage, av minst to årsaker:

  • Du får reparert feilen, pengene tilbake eller et nytt produkt (det bør du som minimum få).

  • Butikken eller produsenten får vite at noe er galt - og forhåpentlig vil det ha betydning for fremtidig kvalitet.

Så kast hemningene - og kjør ut albuene.

>>> Tilbake til innledningen


Dyrk det dyre

Tilbake til røttene, bokstavlig talt. Dette tipset kan gi deg både billigere mat og mye frisk luft.

Har du hage, eller kanskje hytte i nærheten, er det nesten ikke grenser for hva du kan dyrke - og høste - for småpenger.

Dyre å kjøpe, men billige å dyrke selv. Vis mer


Smakstomater, asparges, eksotiske salattyper og kule sommerblomster er bare noen av de tingene som koster mye penger i butikken, og som du selv klarer å dyrke, bare du har litt grønne fingre.

Ut i skogen

Og hva med en tur i skogen, når bjørnebær-, bringebær- og blåbærtiden nærmer seg? Et par hyggelige turer i skog eller mark, og du har spedd på eller sikret høsten og vinterens syltetøyforbruk. Mye billigere, bedre og sunnere enn alternativene i butikken.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Ute på tur

Er du ute og reiser bør du tenke på hva det kan være lurt å ta med hjem.
Og det er ikke bare vin, sprit, Ikea-varer, designmøbler og kjøtt du kan spare penger på. Er det spesielle ting du trenger den nærmeste tiden, og skal du på reise, bør du tenke deg godt om. Det er faktisk mulig å spare på det meste - du bør bare gjøre litt research på forhånd, og passe på at du kjøper produkter eller tjenester av tilfredsstillende kvalitet.

Bil(l)en var fornøyd med servicen i Danmark - eierne med prisen! Vis mer


67 prosent spart

Av kuriositeter vi selv har spart på, kan vi for eksempel nevne bilservice. Da vi var på ferie for et par år siden, lot vi bilen få sin årlige overhaling, siden den jo likevel var med. Det sparte vi faktisk hele 67 prosent på!

Les mer: Spar tusenvis på bilservice.

Vår venn fikk tre par designerbriller med tilpassete brilleglass i India til 1.600 kroner. For det beløpet hadde hun ikke hatt råd til en av innfatningene en gang, her hjemme.

Moralen?: Er du på tur, ha øynene åpne, og tenk på hva du trenger de neste månedene. Kanskje det er noe du kan spare tusenlapper på?

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Se opp for selvangivelsen

Vi vet det høres kjedelig ut. Men: Det kan være fryktelig dyrt å bare signere, og sende selvangivelsen i retur. Dessverre vet vi at det er det mange som gjør nettopp det.

Vårt neste tips er derfor: Sjekk selvangivelsen.

Sjekk skatten... Illustrasjon: Per Ervland. Foto: Per Ervland Vis mer


Det er flere instanser som kan ha gjort feil: Banken din, forsikringsselskapet, arbeidsgiverne dine og selvsagt skattekontoret. Og det er bare du som kan rette opp feilene. Derfor må du sjekke dem, og dobbelsjekke igjen:

Gjør fotarbeidet NÅ!

Følg med

I tillegg bør du følge med på DinSide Økonomi i april måned - for som alltid vil vi presentere deg for en rekke råd som kan være smarte å ha med seg når årets selvangivelse skal fylles ut.

Det er også mulig å benytte seg av interaktive programmer som kan hjelpe deg med å fylle ut likningen:

Sjekk DinSides skattekalkulator for 2005 (Enkel & gratis)

Ønsker du å sjekke skatten for 2006, kan du gjøre det her: DinSides skattekalkulator for 2006

Eller få hjelp fra en av disse eksterne lenkene:
www.skatteetaten.no (Enkel & gratis) - Programmet tar omtrent ett minutt å laste opp.
www.mamut.com (Mer komplisert beregning, men koster 249 kroner.)

NB. Ifølge Mamut har selskapet ikke noen reelle konkurrenter i Norge på skatteprogrammet sitt.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Bank banken

Illustrasjon: Anne Angelshaug. Vis mer

Det er tusenlapper å spare på å se seg om etter en billigere bank. For eksempel kan det i verste tilfelle være over 2.500 kroner i forskjell på månedlig terminbeløp, dersom du har lånt to millioner kroner (før-skatt-beregning). Årlig vil dette bety at du betaler omtrent 22.000 kroner mer enn nødvendig (etter skatt) - hvis du har den dyreste banken.


Test din bank mot de andre i DinSide Økonomis boliglånskalkulator.

Har du lite lån, men mye penger på bok? Da kan du også være lurt å ta en sjekk på DinSides innskuddsliste.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Spar på forsikring

Med jevne mellomrom tester DinSide Økonomi de største forsikringsselskapene. Vi ber om tilbud på en forsikringspakke, og sammenlikner deretter tilbudene.

Sist vi gjorde en slik pristest, kunne vi vise til at det er mulig å spare opp mot 4.000 kroner årlig - på å bytte fra det dyreste til det billigste forsikringsselskapet.

Illustrasjon: Per Ervland. Vis mer


Komplisert

Husk bare at forsikring er et komplisert produkt. Og det som er billigst for en familie, trenger ikke nødvendigvis å være det billigste for en annen. Det viktigste med slike pristester er å illustrere at det finnes store prisforskjeller - og at det lønner seg å ta en runde med selskapene i ny og ne.

Husk også at nye regler betyr at du nå kan bytte forsikring når du ønsker det - og at du derfor ikke lenger er tvunget til å vente til hovedforfall.

Se høstens forsikringspristest: Spar tusenvis på forsikringen.

NB. Sjekk om du er dobbelt- eller trippelforsikret på reiseforsikringen. Noen tegner selv en reiseforsikring, i tillegg er de forsikret gjennom et fagforbund - og kanskje de også for sikkerhets skyld tegner en ekstra når de bestiller en sydentur.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Eie eller leie?

Liker du å eie frem for å leie? Tenk på at det ikke alltid er like lurt. Eie/leie-problematikken kan gjelde mange ting - sjekk bare følgende par eksempler:

1) Eie eller leie alpinski .
La oss si at du kjøper utstyr til 6.000 kroner, og at du ønsker deg nytt etter fem år. Litt forenklet koster dette deg da 1.200 kroner per år. Men hvor mye står du på ski? Kommer du av gårde to dager hver sesong, koster utstyret 600 kroner å bruke per gang. Leier du, tar de fleste skisenterne rundt 250 kroner per dag. Mye å spare med andre ord - hvis det ikke er svært viktig for deg å eie eget utstyr da.

Best å eie eller leie? Foto: Katrine Hvitved-Jacobsen. Vis mer


2) Eie eller leie hytte.
Har du kjøpt en kaksehytte på fjellet, og klarer du ikke å komme dit mer enn to-tre ganger per år? Forestill deg at du må låne hele summen til hytten, og at du betaler 8.000 kroner i renter og avdrag hver måned. På ett år blir det til 96.000 kroner. Tenk deg hvor mange lekre hytter du kunne leie - både ved vannet og på fjellet - i løpet av et år, og for et mye mindre beløp. (Så slipper du også vedlikehold). På den andre siden: Ender hyttekjøpet opp med å være en bra investering, kan det selvsagt tenkes at det likevel er lurt å eie fremfor å leie. Men er fokus utelukkende om du får valuta for pengene akkurat nå, må hytten altså brukes svært mye for å få det til å gå rundt, rent økonomisk.

I denne kalkulatoren kan du sjekke hva hytten koster deg per dag.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Mat for mons

Handler du i nærmeste butikk, uten tanke på hvem som gir deg best priser? Med noen måneders mellomrom sjekker økonomiredaksjonen prisene i en rekke av de største dagligvarekjedene i Norge.

ICA dyrest

Sist vi sjekket, måtte man betale 17 prosent mer hos ICA enn hos Kiwi. Også REMA 1000 ligger rent prismessig i bunn, bare fem kroner dyrere per handlekurv enn Kiwi. Handlekurven består av en lang rekke helt vanlige varer, så som melk, fløte, karbonadedeig, epler og bananer - ting de fleste trenger hver dag.

Poenget er at det er lurt å handle disse tingene i billigbutikkene - fordi de er tilnærmelsesvis helt like de produktene du kjøper i de dyrere butikkene. Og trenger man da spesialvarer, ja, så kan man kanskje ta en ekstratur i den dyrere butikken som også vanligvis har et større vareutvalg?

>>> Tilbake til innledningen


La det bli mørkt

Det koster å ha det lyst og varmt innendørs. Er du en av de (mange) nordmenn som har lyset slått på døgnet rundt, koster det. Ifølge Enøk må man regne med omtrent 250 kroner for å la en 60 watt lyspære brenne døgnet rundt, hele året. Har du mange slike, blir det fort noen kroner. Ifølge Enøk bruker en norsk gjennomsnittshusholdning over dobbelt så mye energi til belysning som våre naboland. Unødvendig? Noen ville mene ja...

Vis mer


Nordmenn flest bruker også strøm til oppvarmning. Derfor kan det være lurt å sjekke hvem som er energileverandøren din i dag - og sammenlikne det med markedets beste tilbud i strømkalkulatoren.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Selg bilen, ta taxi

Nå er det kanskje noen som blir sure, men for all del, rådet er faktisk relevant for mange - om ikke alle. (Definisjon av "alle": Her tenker vi spesielt på barnefamilier som skal rekke to barnehager hver morgen og ettermiddag - i hver sin ende av byen).

Foto: Mazda. Vis mer


Men altså: Beregninger DinSide tidligere har gjort, viser at en vanlig personbil koster deg mellom 6.000 og 8.000 kroner i månedlige utgifter. Det kan du ta mye drosje for - og det skal kjøres svært mye drosje for å bruke 6.-8.000 kroner i måneden. Besparelsen kan du putte rett i lommen.

Her kan du se artikkelen: Spar penger - kjør taxi.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Bilmat

Hvor du fyller bensin- eller dieseltanken, og når du gjør det, er så absolutt av betydning.

For ifølge prisstatistikken til DinSide Økonomi, er det uten tvil søndagene som vanligvis er billigst. Her betaler du nesten 50 øre mindre enn om tirsdagen.

Les mer: Sats på søndagsfyll.

Illustrasjon: Per Ervland. Vis mer



I tillegg kan det også være lurt å tanke på en ubetjent stasjon, for i snitt koster det 40-60 øre mindre per liter drivstoff å tanke hos Uno-X og 1-2-3 enn hos for eksempel Statoil.

Les også: Tenk før tankfylling.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Spar litt - spar lenge!

Vi har nå kommet et godt stykke ut i tipsrekken. Har du allerede spart noen få hundrelapper i måneden, kan det være interessant å vite hva dette kunne blitt til i løpet av 20 eller 40 år.

For eksempel vil et månedlig sparebeløp på 500 kroner (med dagens lave rentenivå), vokse til hele 200.000-250.000 kroner i løpet av 30 år. Altså: Litt penger hver måned, gir et anselig beløp til slutt.

Her kan du selv leke med tallene: Banksparingskalkulatoren.

>>> Tilbake til innledningen


Små riper - men like bra...

Hvitevarer til full pris? Ja, de fleste kjøper nok det. Men vet du at mange hvitevarer-butikker gjerne har et lager med B-varer? Ofte er det bare snakk om en liten ripe eller bulk på siden av kjøleskapet (som likevel skal vende inn mot veggen).

Selv om du kjøper produkter som er B-varer, gjelder samme garanti- og kjøpsbetingelser som for helt vanlige varer. Så har du flaks, får du kanskje et par tusenlapper i avslag for en liten ripe eller misfarging på kjøleskapet eller komfyret.

I vår tidligere test av hvitevarer med småfeil, fant vi at det var mulig å spare mellom 20 og 30 prosent på normalprisen.

>>> Tilbake til innledningen


Slipp purregebyr

Er du av typen som med jevne mellomrom "glemmer" regningene som ligger til betaling? Eller har du rett og slett hatt dårlig råd en måned eller to?

Husk at langt de fleste bedriftene - teleselskaper, strømselskaper, banker, forsikringsselskaper med flere - mye heller vil ha at du ringer og ber om utsettelse, enn at du bare lar være å betale regningen. Faktisk var det den meldingen vi fikk fra en lang rekke selskaper, da vi spurte om det for et par år siden.

På denne måten slipper du altså dyre purregebyrer, og kanskje enda viktigere: Navnet ditt havner ikke på inkassobyråenes lange lister.

>>> Tilbake til innledningen


Tenk før du snakker

Ringevaner er svært personlige, og derfor finnes det heller ikke bare én løsning for hvordan man kan kutte telekostnadene.

For noen, som i utgangspunktet har bredbånd, er kanskje IP-telefoni en lur løsning. For andre kan det være aktuelt å kutte ut fasttelefonene helt, og for andre igjen kan det være smart å se seg om etter en annen fastnettoperatør enn den giganten vi vanligvis handler hos.

Her kan du sjekke dine konkrete televaner - og finne ut hvem som er billigst for nettopp deg:

Fasttelefonkalkulatoren

Mobiltelefonkalkulatoren

Vet du også at du eksempelvis via Skype kan ringe helt gratis til hele verden - dersom du har bredbånd?

>>> Tilbake til innledningen


Er du en storsurfer?

Hvilken leverandør gir deg best pris på bredbåndet ditt? Og har du høye eller lave krav til hvor raskt du skal kunne "bevege" deg på nettet?

Svaret finner du i Surfekalkulatoren. Her taster du inn hvilket krav du har til hastighet, og hvilket fylke du bor i - og vips får du prisene på årlig abonnement, som gjør det mulig for deg å velge den billigste leverandøren.

>>> Tilbake til innledningen



Kutt røyksuget

Dette tipset er nok ikke det mest populære? Men realiteten er at det er en formidabel sum å spare på å kutte suget etter sigaretter eller andre røykfylte produkter.

Vis mer


Røyker du 20 sigaretter om dagen, er mulig årlig besparelse cirka 23.500 kroner! (Men det visste du vel godt?)

Mangler du inspirasjon: I DinSides julekalender for 2005 finner du mange tips og råd til hvordan du kutter kreftpinnene...

I DinSides motivasjonskalkulator kan du finne ut hvor mye du kan spare hver dag, uke, måned eller år, på å stumpe røyken.

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Heller ett stort enn mye smått

Har du usikrede forbrukslån, gjør du best i å kvitte deg med dem så raskt som mulig. Ofte betaler man 20-50 prosent i effektiv rente, og sammenliknet med for eksempel en vanlig boliglånsrente på fire prosent, er det jo skyhøyt.

Har du et sikret lån i en bank (helst boliglån), bør du snakke med banken din om muligheten til å få lagt inn de mindre forbrukslånene under boliglånet. Dermed får du mulighet til å si opp de dyre lånene, og heller betale en langt lavere rente på gjelden din.

Tipset forutsetter selvsagt at du har et bra forhold til en bank - og at du kan stille nødvendig sikkerhet.

>>> Tilbake til innledningen


Ikke la megleren narre deg

De fleste trenger å selge bolig et par ganger i løpet av livet. Og nettopp fordi meglertjenester ikke er en av de tingene vi handler til daglig, er det lett å bli lurt.

DinSide Bolig har gjennom tidene gjort et utall av undersøkelser på hva det koster å selge - og hvor flinke meglerne er til å spå boligens verdi. Til tider har det vært nedslående å se hvilke horrible honorarer meglerne tillater seg å ta. For i utgangspunktet ligger tilbudene deres gjerne på rundt 3-3,5 prosent av salgssummen (inklusive moms). Skal du selge en bolig til to millioner kroner, kan du i verste fall komme til å betale rundt 70.000 - og det bare for meglerhonoraret.

MEN: Det er altså fullt mulig å prute på meglerens honorar. Og det har både redaksjonens journalister og andre kjente folk forsøkt gjennom tidene. Hvis man er flink, og står på sitt, klarer man i mange tilfeller å få til et meglerhonorar på rundt 1,5 prosent. Selges boligen til to millioner kroner, har du altså klart å "spare" 40.000 kroner på å krangle litt med megleren.

>>> Tilbake til innledningen


Masete medlemskap

Har du vanskelig for å si nei når noen ringer og tilbyr deg diverse medlemskap?

Er du en av dem som abonnerer på tre blader, to aviser, er medlem i et treningssenter, et fagforbund, en naturfredningsforening, en pasientforening og et bilforbund? Kanskje det er nyttig for deg - men det kan være lønnsomt å ta en gjennomgang av hva du betaler for. For er alle medlemsordninger og abonnementer nødvendige - og får du nok ut av det?

Noen ordninger gir deg mye rabatt på for eksempel banklån eller skadeforsikring. Finn ut om rabatten er stor nok til at det er lønnsomt å opprettholde medlemskapet. (Og for ordens skyld: Det kan selvsagt også være andre enn økonomiske grunner til å være medlem ulike steder).

>>> Tilbake til innledningen


Kjøp på smarte tidspunkter

Trenger du slalåmski, sommerblomster, vintertøy eller hagemøbler?

Kjøp gjerne fjorårets utstyr... Vis mer

Kjøp de store tingene når alle andre ikke gjør det. Da er sjansen stor for å få en klekkelig rabatt. Butikkene ønsker jo å bli kvitt sine "gamle" ting, så de får plass til nye sesongvarer.

Gå derfor på jakt etter alpinutstyr når våren nærmer seg, eller kjøp hagemøbler når løvet begynner å falle. Da er du klar til neste sesong - hvis du da aksepterer å ikke alltid ha den aller nyeste moten...

>>> Tilbake til innledningen

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her

40 gode sparetips

  1. Se de 40 tipsene her


Økt boligverdi?

Har du vært inne i varmen på boligmarkedet de seneste årene, skal det godt gjøres at du ikke har fått en pen papirgevinst. Men har du husket å fortelle det til banken din?

For mange førstegangskjøpere må nemlig låne opp mot 100 prosent av boligens verdi for å få råd til drømmeboligen. Men etter noen år, og noen hyggelige verdiøkninger, er kanskje denne prosentandelen mye lavere. Og har du bedret din sikkerhet, er det stor sjanse for at banken din vil gi deg en lavere rente. Det bør den i alle fall...

Du må imidlertid bevise hva boligen din er verdt, og det kan være både enklere og billigere enn en skulle tro: Det har kommet oss for øre at flere banker faktisk aksepterer verdianslag fra DinSides boligtakst-kalkulator.

Sjekk din boligs verdi i kalkulatoren - og ring banken etterpå!

>>> Tilbake til innledningen


Prut, prut og prut

Det går an å prute på det meste - hvis bare du tør å være litt frekk.

Har blusen en liten løs tråd, er det bare skostørrelse 35 som er igjen, eller mangler buksene en knapp? Spør om du kan få et avslag i normalprisen.

Kjøper du noe som er svært dyrt? Eller kjøper du flere store ting i en butikk? Spør om du ikke kan få kvantumsrabatt.

Det virker

Sier kassedamen at det vet hun ikke, ber du henne spørre sjefen. Butikken vil gjerne bli kvitt de "dårlige" tingene, og vil også gjerne ha høye omsetningstall. Du må bare late som om at det kun blir en handel hvis du får et klekkelig avslag.

Metoden har journalistene i DinSide prøvd ut mange ganger - så vi vet at det lønner seg å stille krav. Og kanskje ikke ta til takke med det aller første tilbudet vi får.

>>> Tilbake til innledningen


Hvor mye sparte DU?

Hvor mange hundre- eller tusenlapper sparte du per måned? Velger du å gjøre noe med privatøkonomien din, har du i det minste fått en skisse til hvilke områder det er mulig å spare penger på. Håper vi.

Men hva skal du med de ekstra oppsparte midlene? Det kan det nemlig være lurt å bestemme seg for - slik at ikke pengene bare "forsvinner" like rask som de kom.

Valget er ditt

Skal du spare til en eksotisk ferie, sørge for at du får en betydelig økonomisk buffer på bok, eller legge opp penger til du blir 60 og vil gå på tidlig pensjon? Eller vil du kanskje kjøpe lekestativ til barna, eller lage nytt kjøkken? Vi bare spør - valget er selvsagt ditt!

>>> Tilbake til innledningen