Sår tvil om solhatt

Solhatt er et populært middel mot forkjølelser. En rekke undersøkelser har imidlertid vist at det verken forkorter varigheten eller intensiteten av plagene.

Har du kastet klærne litt for ofte i det siste og pådratt deg en sommer-forkjølelse? Da trenger du ikke prøve solhatt. I følge britiske forskere lever ikke planten opp til sitt gode navn og rykte.

Echinacea, eller solhatt som de fleste kjenner den som, har i generasjoner blitt brukt av indianerne mot blant annet ormebitt, sår og febersykdommer.

Det var indianerne som lærte europeere å bruke ulike solhatt- arter. De siste 50 årene har den vært i omfattende bruk i Europa mot forkjølelse og influensa sykdommer.

På sviktende grunn
Vitenskapelige studier har vist blandede resultater. Nyere studier har vist at solhatt ikke har den virkningen på forkjølelse mange hevder den har.

- I perioden 1950 til 1991 har det vært mer enn 200 kliniske studier. Flesteparten av disse har vært mindre, utilstrekkelige europeiske studier sponset av naturmiddelindustrien, skriver Wallace Sampson i en leder i følge Web Medical News.

Sampson er tidligere professor i medisin ved Stanford University's medical school, og nå redaktør for det medisinske tidsskriftet Scientific Review of Alternative Medicine.

Ingen utslag
Den siste studien i rekken av utallige undersøkelser på solhatt, ledet av Ronald Turner fra University of Virginia, viser at planten ikke har noen effekt.

Studiene som ble gjennomført på 437 frivillige forsøkspersoner viste at planteekstrakter fra smalbladet solhatt ikke hadde noen virkning på det vanligste forkjølelsesvirus kalt rhinovirus.

Av de 399 forsøkspersonene som hadde forkjølelsesviruset fant man ingen signifikant forbedringseffekt ved bruk av solhatt.

Forskerne konkluderer derfor med at solhatt ikke har noen virkning verken på varigheten eller intensiteten av forkjølelsesplagene.

- Resultatene av denne studien indikerer at planteekstrakter fra smalbladet solhatt ikke har noen klinisk signifikant effekt på infeksjoner fra rhinoviruset eller på den kliniske sykdommen som følger av denne, skriver forskerne i The New England Journal of Medicine.

Mozon.29.07.2005