<b>SYK?</b> De som har store utgifter på grunn av sykdom, kan få såkalt særfradrag - men bare hvis de fikk dette i 2010 og 2011.  Foto: NTB SCANPIX
SYK? De som har store utgifter på grunn av sykdom, kan få såkalt særfradrag - men bare hvis de fikk dette i 2010 og 2011. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Særfradraget videreføres som i fjor

Men det er ikke godt nok, hevder Diabetesforeningen.

Da statsbudsjettet ble lagt fram av finansminister Siv Jensen onsdag, kom det frem at det fortsatt ikke er gjort noe med det såkalte særfradraget for store sykdomsutgifter.

Dermed fortsetter fradraget å gjelde kun for de som fikk det i en viss periode.

LES OGSÅ: Staten beholdt 51 millioner fra syke nordmenn i 2014

Ingen ny ordning

Da statsbudsjettet for 2015 ble lagt frem for ett år siden, ble særfradraget videreført med reglene som gjaldt inntektsåret 2014, men med lovnader om å «utrede en ny innretning av særfradraget for store sykdomsutgifter». Målet var at en ny ordning skal være enkel å forholde seg til for skatteyterne og enkel å administrere for ligningsmyndighetene.

Men da statsbudsjettet for 2016 ble lagt fram denne uken, uteble nok en gang en ny ordning.

Derimot gjentok man det samme i år som i fjor: Særfradraget videreføres med samme regler, i 2016.

Dermed er det fortsatt kun de som fikk fradraget i 2010 og 2011, som kan ha krav på særfradraget i 2016. Disse får fradrag av 67 prosent av sykdomsutgiftene, som er over grensen på 9.180 kroner.

At det kun er et utvalg syke som kan kreve særfradraget neste inntektsår, er dypt urettferdig, mener Diabetesforbundet.

LES OGSÅ: Kaller det nye fradraget for en bløff fra regjeringen

- Bryter løftet om ny særfradragsordning

Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet. Foto: DIABETESFORBUNDET Vis mer


- Det er dypt urettferdig at særfradragsordningen er blitt begrenset til bare å gjelde noen, og ikke de som har fått påvist diabetes etter 2010. Mange av disse har også store utgifter knyttet til sin sykdom og helse, sier Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet i en pressemelding.

De kritiserer regjeringen for å ikke gjøre noe med den midlertidige ordningen, som er en ekstra belastning for mange syke.

- Myndighetene haler ut tiden, og dette går på bekostning av dem som har store sykdomsutgifter. Det kan være en ekstra belastning for dem som allerede har et krevende sykdomsbilde, og i verste fall kan disse utgiftene føre til økonomiske problemer, sier Allgot, og viser til at regjeringen senest i vinter har lovet at de skal se på en ny særfradragsordning.

LES OGSÅ: Her vil regjeringen kutte i NAV-støtten

Dette svarer Finansdepartementet

Vi har spurt Finansdepartementet om hvorfor de velger å videreføre en midlertidig ordning for særfradraget, og hva de syns om Diabetesforbundets reaksjon.

Statssekretær Jørgen Næsje. Foto: REGJERINGEN Vis mer

Statssekretær Jørgen Næsje sier i en e-post til Dinside at Stoltenberg II-regjeringen foreslo å fjerne fradraget, som skulle fases ut over tid. Av hensyn til de skatteyterne som hadde tilpasset seg fradraget, ble det gitt overgangsregler, blant annet ved at det gis fradrag bare til skatteytere som fikk fradraget i både 2010 og i 2011.


- Vi reverserte beslutningen om å fjerne fradraget høsten 2014. Da sa vi også at vi vil videreføre ordningen inntil en ny ordning er utredet. Regjeringen vil videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter også i 2016.

- Ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2015, ble det sagt at man skulle utrede en ny innretning av dette fradraget. Hvorfor er ikke dette gjort, ett år senere?

- Departementet har siste året jobbet med skattereformen. Vurderinger rundt særfradraget for store sykdomsutgifter har vi måttet skyve ut i tid, sier Næsje.

LES OGSÅ: Kan du miste reisefradraget i 2016