Særfradrag: Bolig og sykdom

SKATT: Har du hatt store skader på boligen, eller er det sykdomsutgiftene som har tatt knekken på økonomien? Sjekk om du kan kreve fradrag i selvangivelsen.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

For de aller fleste vil minstefradraget dekke alle fradragspostene, men enkelte store utgiftsposter kan du heldigvis kreve i tillegg. I dag ser vi på utgifter til bolig og kropp.

Særfradrag ved varig sykdom

Vanlige sykdomsutgifter er IKKE fradragsberettiget. Unntaket er at du kan få særfradrag på grunn av usedvanlig store sykdomsutgifter.

Når er utgiftene ”usedvanlig store”? Utgiftene anses som usedvanlig store dersom du eller noen du forsørger har hatt kostnader på mer enn 6.120 kroner i løpet av fjoråret, på grunn av varig sykdom eller svakhet. Legeattest må legges ved selvangivelsen.

Dersom du har slike utgifter vil du få et særfradrag på 9.180 kroner. Kan du dokumentere større utgifter vil du likevel få fradrag for de faktiske utgiftene. Også her er fradraget i alminnelig inntekt og utgjør dermed 28 prosent.

Tilstanden må normalt antas å vare i minimum to år for å tilfredsstille varighetskravet.

Eksempler på hva som kan omfattes:

  • Diabetes (merk: Kan du dokumentere diagnosen får du 50 % særfradrag uten å dokumentere ekstrakostnadene sykdommen medfører)

  • Funsksjonshemninger

  • Muskel- og skjelettplager. Benskjørhet

  • Dysleksi

  • Tannkjøttsykdommer og innsetting av bro og nye tenner

  • Høy grad av syns- og hørselhemming

  • Allergi

  • Skader som følge av tanngnissing.

Hvilke utgifter regnes med?

  • Alle direkte utgifter, for eksempel lege og medisinutgifter

  • Indirekte utgifter, for eksempel transportutgifter.

  • Fordyret kosthold – dyre dietter

  • Utgifter til tilsyn, pleie og hjelp i huset. Også utlegg til å besøke den syke kan tas med, forutsatt at det er ektefelle eller barn man selv forsørger som er sykt.
Utgifter som dekkes av folketrygden, andre skattefrie ordninger, eller av arbeidsgiver, må holdes utenfor. Og selvsagt vil du ikke få fradrag for kostnader du ville hatt uavhengig av sykdommen.

Dokumentasjon

Legeattest må vedlegges for hvert eneste år det kreves særfradrag. Dersom utgiftene ikke kan legitimeres må de sannsynliggjøres. Det er imidlertid et unntak for diabetikere.

Har du fått diagnosen diabetes – sukkersyke, kan du kreve særfradraget uten å måtte dokumentere utgiftene. Skatteetaten antar altså at utgiftene dine er store nok.

Unntak: Dette gjelder ikke skattytere som har frikort, eller som betaler vanlige satser for kost og losji, for eksempel på sykehjem.

Søker du om særfradrag for en annen sykdom – i tillegg til diabetesen, legges det normalt til grunn at utgiftene til diabetesen utgjør 2/3 av særfradraget uten at diabeteskostnadene dokumenteres. Har flere i familien fått diagnosen diabetes, vil også de kunne kreve 9.180 kroner i fradrag.

Tannlegeutgifter

Tannlegebehandling anses normalt IKKE som utgift vedrørende varig sykdom eller svakhet, og gir som et klart utgangspunkt ikke rett til fradrag. Det finnes likevel unntak:

Varige tannkjøttlidelser som for eksempel krever innsetting av nye tenner eller bro, og tann-gnissing (bruksisme) anses som sykdom. Skifte av fyllinger kan også være fradragsberettiget i forbindelse med allergi.

Øyeoperasjon

Bruker du briller? Da kan det kanskje virke fristende å ta en laseroperasjon for å korrigere synet.

Skal du få fradrag for øyeoperasjoner er imidlertid kravet at du må ha hatt en brillestyrke på mer enn minus seks.

Kilde: Skattebetalerforeningens Skattenøkkel og Lignings-ABC.