camera Foto: 6PA/MAXPPP
camera Foto: 6PA/MAXPPPVis mer

Så sunn at det er sykt

Noen er så opptatt av å spise sunt at de blir syke. Fenomenet kalles ortoreksi, og stadig flere rammes

«Det å være slank og trent er ikke bare et skjønnhetsideal, det er også et helseideal.»


Ortoreksi handler om å være opphengt i å spise sunt og riktig, og karakteriseres som en type spiseforstyrrelse. Den skiller seg fra anoreksi og bulimi ved at pasientene ikke ønsker å bli tynnest mulig, men sunnest mulig.

Det er spesielt unge, ressurssterke jenter som rammes. Maten må helst være ren, nyttig og fettfri, og matvarer som hvete, sukker, poteter og melk blir ofte eliminert. Egne dietter, regler og ritualer er vanlig.

Les også: - Grenseløst kroppspress kan gi flere overgrep

- Speiler samfunnet

Sosiolog Hege Widerberg har skrevet hovedoppgave om ernæringsopplysning og spiseforstyrrelser, og mener at det er en del av våre samfunnsmessige verdier som gjenspeiles gjennom fenomenet ortoreksi.

- Vi ser tendenser i samfunnet som ikke er så hyggelige. Det å være slank og trent er ikke bare et skjønnhetsideal, det er også et helseideal. Derfor er det blitt legitimt å være opptatt av mat på en syk måte, og dette voldsomme kroppsfokuset gjør at unge mennesker lettere kan få et vanskelig forhold til mat og kropp, sier hun til DinSide Helse.

Ifølge Widerberg er fokuset på å være sunn med på å legitimere ortoreksi i større grad, selv om uttrykksformen kan ligne anoreksi. Hun mener helsemyndighetene og media bærer en stor del av ansvaret for hvordan helsebudskapet formidles.

- Helseforståelsen fra myndighetenes side er ganske snever og medisinsk, og tendensen er at man ser bort fra de kulturelle og psykologiske aspektene ved helse, sier hun, og legger til:

- Media på sin side har en veldig stereotyp fremstilling der vi hører om fedmeepidemier, fettbølger og fedmeeksplosjoner. Eksperter med stor autoritet i Helse-Norge uttaler seg, med det resultat at det skaper moralsk panikk. Bruken av sterke adjektiver og forenklingen av problemet i media bidrar igjen til å forsterke helsemyndighetenes budskap som fokuserer på frykt, risiko og sykdom.

Les også: Kan få spiseforstyrrelser av dameblader

- Feilaktig individansvar
Widerberg mener det er problematisk at for mye av ansvaret blir plassert hos individet.

- Forskning viser at samfunnsstrukturelle forhold, arv og genetikk har mer å si for helsa enn det som blir formidlet av helsemyndighetene i dag. Derfor blir det for enkelt og lettvint å skylde på individuelle valg, sier hun.

Ifølge Widerberg er ortoreksi et komplekst fenomen. De som rammes av ortoreksi er som regel ressurssterke, høyt utdannede og godt opplyst.

Det er vanskelig å tallfeste forekomsten av ortoreksi, men ifølge Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) er problemet økende. Interessegruppa får i snitt en henvendelse i uken fra personer som sliter med disse problemene.

Les også: Drunkorexia – den nye spiseforstyrrelsen

Når er det fare på ferde?
Det var den amerikanske ernæringseksperten Steven Bratman som oppfant begrepet ortoreksi, etter selv å ha slitt med sykdommen. I 2003 ga han ut boken Health Food Junkies: Orthorexia Nervosa: Overcoming the Obsession with Healthful Eating. I tillegg har han etablert en egen nettside om sykdommen: www.orthorexia.com

Ifølge Bratman kan du være i faresonen for å utvikle ortoreksi dersom du:

  • Bruker mer enn tre timer om dagen på å tenke over hva du spiser
  • Planlegger måltidene dine lang tid i forveien
  • Er mer opptatt av nærings- og kalloriinnholdet i maten du spiser enn smaken og gleden av å spise den
  • Har fått redusert livskvalitet parallelt med at kostholdet har blitt sunnere
  • Setter stadig strengere krav til deg selv
  • Opplever økt selvtillitt som følge av å spise sunt
  • Har kuttet ut å spise mat du tidligere hadde glede av fordi du ønsker å spise den ”riktige” maten
  • Får skyldfølelse hvis du gjør et unntak fra reglene dine
  • Er i harmoni med deg selv og føler du at du har full kontroll over spisevanene dine, til tross for punktene nevnt ovenfor