Så mye mat kaster du

Hvert år kaster vi mat for uhyggelige store summer!

Nei, kast det rett i søpla, du.

Hørt det før? Mor og far lager mat på kjøkkenet, og samtidig titter far i kjøleskapet for å finne pakken med gulrøtter.

Asjjjj, den er råtten, helt våt og slimete.

Kast den, du, sier mor. - og tar selv en titt i kjøleskapet.

Uff, da, her et det visst mye som er gammelt, sier hun. Det er visst en stund siden vi har ryddet i kjøleskapet. Her er det mye som må kastes!

Få oversikt med DinSides unike husholdningsbudsjett

Ikke i magen

Kaster du mye mat? Foto: Per Ervland. Vis mer

Så mye mat kaster du

  1. Dette koster en kilo mat


Kjenner du deg igjen? Sikkert. Mye dyr og fint mat havner ikke i magene våre, men i søpla. Dette får to viktige konsekvenser: Det er dyrt for lommeboken din, og det er heller ikke bra for miljøet.

Visste du at det er verdens miljødag i dag? Test deg selv: Er du et miljøsvin?

Vi kaster mer og mer. Ifølge Statistisk sentralbyrå har avfallsmengdene vokst med 31 prosent fra 1995 til 2005. Til sammenligning har BNP (målt i faste priser) økt med 33 prosent i samme periode. Avfallsmengdene sett under ett har dermed vokst omtrent like mye som den norske økonomien.

Videre viser tallene til SSB at hver borger i landet i 1992 kastet totalt 237 kilo husholdningsavfall. I 2005, altså 13 år senere, hadde dette tallet vokst til 407 kilo. En økning på svimlende 72 prosent.

Spiselig og ikke spiselig

Men nå er det selvsagt ikke alt dette som er mat.

- En særdeles grov beregning vi har gjort, viser at hver husholdning kaster cirka 200 kilo matavfall i året, men dette tallet kan også være 150 eller 250 kilo. Dessuten inkluderer dette tallet også alt ikke-spiselig matavfall, og tallet for spiselig matavfall vil være mye mindre, sier Eva Vinju, forsker i SSB.

Tar vi utgangspunkt i tallet på 200 kilo, vil det tilsvare rundt 90 kilo matavfall per person per år, da en gjennomsnittlig husholdning består av 2,3 personer. Men da må vi huske på at ikke alt dette er spiselig matavfall, og at ikke alt matavfall går til gjenvinning (og dermed ikke blir fanget opp av disse tallene).

- Det er gjort svært få, eller ingen, undersøkelser knyttet til hvor stor en andel av matavfallet som faktisk er spiselig, sier Mekonnen Germiso, forskningsleder i Framtiden i våre hender, og legger til:

- Men jeg vil tro at minimum 50 prosent av dette er spiselig mat, ikke minst fordi andelen av forarbeidet mat har økt betydelig de seneste årene.

Tar vi utgangspunkt i dette anslaget fra Germiso, vil det altså bety at hver person i Norge kaster hele 45 kilo med spiselig mat - hvert år.

Din kostnad

Men hva koster 45 kilo mat? Det kommer selvsagt an på om du spiser tomatsuppe eller entrecôte til middag. Eller om du kjøper dyrt spesialbakt brød hos bakeren, fremfor kneip på Kiwi.

Da det ikke har vært mulig å oppdrive noen god beregning på hvor mye en kilo med mat koster, tar vi kalkulatoren i egen hånd. Med denne, vil vi anta at en kilo mat i gjennomsnitt koster 57,30 norske kroner.

Sjekk beregningen her.

Med dette som forutsetning, vil hver nordmann altså kaste mat for over 2.500 kroner i året. Og da er det bare å gange opp i forhold til hvor mange personer man er i husholdningen. Og tenke over hva man kunne brukt disse pengene på i stedet. En fin ferie, kanskje?

Totalt kaster vi mat for 11,5 milliarder kroner. Hvert år.

Er maten som husholdningen din kjøper billigere eller dyrere enn vårt anslag, vil dette selvsagt påvirke mulig besparelse.

Avslutningsvis ønsker vi å understreke at ovenstående beregninger, både i forhold til antall kilo spiselig mat som kastes, og pris per kilo, selvsagt ikke kan være helt eksakte. Våre beregninger bør likevel gi en god pekepinn på omfanget av problemet: Og selv om du ikke er blant de aller største matkasterne, kan du helt sikkert spare både penger - samtidig som du sparer miljøet.

Billige råd

Men det er heldigvis råd for de som ønsker det. Og ikke alle råd er dyre.

- Kjøp litt mindre mat, og lag litt mindre mat, er det klare rådet fra forskningslederen i Framtiden i våre hender.

- Det vi ser er for det første at folk kjøper for mye mat, at maten blir dårlig, og derfor kastes. For det andre lager folk for mye mat til middag, denne blir så satt i kjøleskapet, og senere kastet fordi den er blitt for gammel, sier han.

Ifølge Germiso er det tre enkle grep du bør ta:

  • Planlegge innkjøp bedre
  • Kjøpe mindre
  • Bli bedre til å beregne antall - og størrelse - på porsjonene når vi lager mat.
  • Blir du god på det siste punktet, kan det i tillegg få en bieffekt mange drømmer om:

    - Dette kan også ha ytterligere fordeler ved at folk faktisk spiser mindre, noe som vil være sunnere for mange som har noen kilo for mye, avslutter han.

    Vis mer


    Visste du at det er verdens miljødag i dag? Test deg selv: Er du et miljøsvin?

    Mer om dagligvarer: