Så mye koster fettet

Antallet fete nordmenn er fordoblet siden 1980. Overvekten koster samfunnet mer enn flesk. Regjeringen mener økonomisk utjevning skal føre til bedre helse - og lavere helseutgifter.

Levekår

Helsetilstanden bestemmes av levekårene, i dag som for 100 år siden. Men mens folk i Norge for 125 år siden døde av lepra og tuberkolose, er det fettet som er vår største helsefare i dag. Dette koster samfunnet mer enn flesk.

World Health Organization (WHO) anslår at det i dag er 1,6 milliarder overvektige mennesker. Det vil si, nesten tre av ti mennesker veier for mye. Dermed er det dobbelt så mange overvektige mennesker som enn folk som sulter: WHOs beregninger viser at 800 millioner av verdens mennesker går sulten til sengs og at seks millioner barn dør årlig som følge av underernæring. Dette er det samme som at by med 16.000 innbyggere, som for eksempel Kristiansund, skulle dø hver dag.


Konsekvensene av det oveflødige fettet er enorme. Det er en klar sammenheng mellom fedme og kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, hormonsykdommer, diabetes, kreft og belastningslidelser. Fedmereleaterte problemer står for 2- 6 av de totale helsekonstnadene i industrialiserte land. Og fedme er ikke lenger en overskuddssykdom, men også en tilstand som rammer fattige land. Fettet har blitt en av våre største helseutfordringer, mener WHO.

Allerede i 1999 sa daværende helseminister Dagfinn Høybråten at hver norske diabetespasient koster 100.000 kroner per år - og det finnes i dag vel 111.000 diabetikere i Norgesom blir behandlet med legemidler for type 1 eller type 2 diabetes. Det betyr at 2,6 % av norske menn og 2,2 % av kvinnene blir behandlet for denne sykdommen.

For et land som Norge er kanskje ikke pengene det største problemet, men globalt er diabetes et helseproblem med enorme følger. 171 millioner mennesker i verden hadde i diabetes i år 2000, og WHO regner med at i 2030 vil det være dobbelt så mange. Per i dag regner man med 3,2 millioner årlige dødsfall som følge av sykdommen.

Milliardutgift

I Norge er det ikke gjort beregninger som viser nøyaktig hva fedmen koster samfunnet, men i Sverige har myndighetene regnet seg frem til at det koster det svenske helsevesenet tre milliarder kroner, vel 2 prosent av helsebudsjettene. I tillegg kommer indirekte kostnader som redusert produksjon, sykefravær, førtidspensjoneringer, som til sammen koster det svenske samfunnet minst tre milliarder kroner, anslår Sjukvårdrådgivningen i Sverige. Totalt koster fettet svenskene 6 milliarder kroner hvert år.

Professor i ernæringsvitenskap Cristian Drevon ledet for noen år siden et utvalg som utredet sammenhengen mellom vekt og helse. Han mener at forskning på fedme bør prioriteres:

- Fedme koster samfunnet milliarder kroner, i tillegg til de menneskelige lidelsene, sier Christian Drevon til DinSide.

Fettet koster flesk.

Foto: iStock Foto: iStock Vis mer


Han mener at samfunnet det er mange måter å redusere fedmen på:

- Når man bygger bør man gjøre det slik at folk får bruke sin kroppen sammen med å øke kunnskapen om problemet.

Enkelt trimprogram sparer helsebudsjettet

En doktorgradsarbeid gjennomført i bydel Romsås viser at enkel mosjon og ikke minst informasjon og tilrettelegging av lavterskeltilbud forbedrer folkehelsa. Bydel Romsås nord i Oslo, hadde landets laveste levealder. Her døde menn i snitt 12 år tidligere og kvinner 7 år tidligere enn de bedre stilte bydelen i Oslo. Bydelsoverlege Anne Karen Jenum dro sammen med bydelen - og med begensede midler - i gang et mosjonsprogram. Enkle trimprogrammer for alle aldersgrupper ble startet, folk oppfordret til å trimme på jobben og i skolepausene. Tre år etter var vektøkningen redusert. I tillegg ble ble det sett en gunstig utvikling i forhold til kolesterol og blodsukkernivå.

- Det er klart man slike tiltak kan spare penger på helsebudsjettene i tillegg til å spare folk for sykdom og lidelse, sier doktorand og bydelsoverlege Anne Karen Jenum til DinSide. - I tillegg til nasjonale strategier er også lokale tiltak viktige. Vi vet at atferd styres av prispolitikk og fysisk tilrettelegging.

Fett og klasse


Fettet fordeler seg ikke jevnt i befolkningen, men legger seg ekstra i lag av befolkningen med lav utdannelse og inntekt. Tall fra Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet viser at dødeligheten for menn og kvinner i aldersgruppen 45-59 år er neste dobbelt så høy for dem med lav utdanning enn for dem som har lang utdannelse.

Videre vet man at sunnere kosthold er utbredt i grupper med lang utdanning og høy inntekt og at de samme faktorene avgjør hvor mye en mosjonerer: jo lavere utdannelse en har dess mindre trener man, viser tall fra Folkehelseintstituttet, Helse- og omsorgsdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

- Vi vet i dag mye om kosthold og fedme, men det er langt fra hva man vet og hva man gjør, sier Sidsel Graff-Iversen, forsker i avdeling for folkesykdommer på Folkehelseinstituttet til DinSide. - Det er som med røyking. Når det ikke lenger er greit å røyke så slutter man. Slik er det vårt forhold til kosthold. Pris og tilgjengelighet betyr mye. Dersom prisen på usunn mat var høy og man fikk tak i noe sunt på en grei måte, velger man det, sier Sidsel Graff-Iversen.

Regjeringen la i februar frem en stortingsmelding med en nasjonal helseplan som går ut på å redusere sosiale forskjeller som fører til skjev fordeling av god helse. De mener at rettferdig fordeling av inntekt og like muligheter til utdanning og arbeid er veien å gå.

- De sosiale helseforskjellene er et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem som berører oss alle og som vi ikke kan akseptere, sa helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Regjeringen se for seg at å endre skattereglene slik at man får til en jevnere fordeling og satse på å oppvekst og utdanning, er nøkler som fører til en jevnere fordeling av god helse. Men også myk tvang i form av avgiftbelegging av enkelte matvarer vurderes:

- Vi er bevisst på at prisvirkemidler kan påvirke befolkningens kosthold, noe vi også sier i den nylig framlagte handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011.
For budsjettåret 2006, ble som en følge av dette, særavgiften på alkoholfrie drikkevarer lagt om, slik at drikkevarer tilsatt sukker/søtstoff ble avgiftsbelagt, mens flaskevann ble fritatt for denne avgiften som tidligere var lagt på kullsyre, sier Kjell Brataas, senior informasjonrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet.

Vi har også tatt dette opp i møte med dagligvarebransjen, og ser at en felles innsats for å øke forbruket og etterspørselen av sunne produkter kan bidra til at prisen på slike på sikt blir lavere. Vi skal i samarbeid med Finansdepartementet drøfte ulike former for økonomiske virkemidler som skal ivareta helsehensyn, avslutter Brataas.

AKTUELT: