Så mye koster 1. klassingene

6-åringens skolestart er et familiært spleiselag som ikke koster allverden. 16-åringens start på videregående er langt dyrere, ikke minst grunnet årets kunnskapsløft som krever nye bøker i så godt som alle fag.

Så mye koster 1. klassingene

  1. 10% billigere skolebøker


Spleiselag for 6-åringen

Brusdal publiserte i fjor rapporten "Å begynne på skolen", basert på undersøkelser blant et representativt antall barnefamilier. Rapporten så på skolestart for førsteklassingene i lys av hva de får, hvor mye det koster og - ikke minst - hvem som betaler gildet.

- Det var mest idyll, sier Brusdal. - De fleste synes det var positivt å bruke penger på skolestart, det var samlet ikke så veldig store utgifter - og besteforeldre, tanter og onkler stiller gjerne opp.

Skolestart for 6-åringen: Cirka 1.500 kroner. Vis mer


Brusdal kom frem til at en standard skolepakke for en førsteklassing kommer på omtrent 1.500 kroner.

"La oss anta at i denne standardpakken inngår pennal, skolesekk, matboks og noen skrivesaker, det vil si et viskelær, blyantspisser, noen fine penner etc. Når vi legger sammen blir dette 657 kroner.

I tillegg har de fleste barn fått nye klær. Det gjennomsnittlige anslaget foreldrene ga var 885 kroner. Dette skulle da tilsi at standardpakken for en førsteklassing er på vel 1.500 kroner."

Samler opp i forkant

De fleste familiene Brusdal snakket med ønsket å gjøre skolestart til en så positiv opplevelse som mulig. Uavhengig av foreldrenes inntekt var det imidlertid vanlig at både besteforeldre og familie tenkte på skolestart i forkant - og at skolestartrelaterte presanger ble gitt på forhånd, slik som for eksempel klokker - pennal eller lignende.

- Alle vil at barna skal få en god start på skolegangen sin, sier Brusdal, og forklarer at det er mange som rett og slett synes det er en hyggelig utgiftspost.

Dyrt kunnskapsløft for 16-åringene

Det er kanskje like hyggelig, men langt fra en like søt og liten utgift for de eldste førsteklassingene. 1.500 kroner er nemlig omtrent på kronen så mye kostnadene for den andre gruppen førsteklassinger har økt med kunnskapsløftet, ifølge beregninger Elevorganisasjonen har gjort.

Kutt bokutgiftene med minst ti prosent på nett

- Forsiktige beregninger vi har gjort, sier at årets førsteklassinger på studiespesialierende utdanningsprogram (tidligere allmenfag, red.anm) må ut med omtrent 6.000 kroner bare til skolebøker i år, sier leder i Elevorganisasjonen, Jan Christian Vestre til DinSide.

I fjor - om en elev kjøpte halvparten av bøkene nye og den andre halvparten brukt, ville totalkostnaden komme på omtrent 4.500 kroner. Hadde en kjøpt alle bøkene brukt, ville en nok kunne sluppet unna med fra 2.500-3.000 kroner i skolebøker. Denne muligheten har imidlertid ikke årets 1.klassinger.

Beregninger for yrkesrettet videregående utdanning er litt vanskeligere - men det elevene eventuelt "vinner" i form av færre skolebøker, forsvinner raskt i at elever må kjøpe dyrt ekstrautstyr som for eksempel verktøy.

Dyrt ekstrautstyr - også på allmenfag

Leie eller kjøpe? Dyrt blir det lell. Vis mer


I tillegg til at alle bøker må kjøpes nye, har en rekke fylker innført at en må kjøpe PC eller lease fra skolen, ifølge Vestre. Dette gjelder blant annet Aust-Agder, Rogaland, Nord Trøndelag, Nordland og Troms. - De andre fylkene følger nøye med, og det blir nok flere som må kjøpe til neste år, frykter Vestre.

En enkel PC til videregående skolebruk har de satt til 3.500 kroner. Der en kan lease PCer, koster dette fra 1.000 kroner året; altså minst 3.000 kroner. I tillegg kommer avanserte kalkulatorer til rundt tusenlappen, samt ekstrautgifter som papiravgifter, internettpenger etc. I snitt utgjør dette 450 kroner.

Les DinSide datas test av to superbillige laptoper til skolestart her!

- I de fylkene en må kjøpe PC koster altså skolestarten fra 10.000 kroner, for andre 6-7.000 kroner, sier Vestre. - Dette er penger mange ikke har.

Det finnes enkelte støtteordninger, samt lån- og stipendmuligheter hos Lånekassen, for dem som kvalifiserer til dette. Dette er imidlertid langt nær godt nok til dekke de reelle kostnadene.

- Det er trist å måtte si det, men de som skal begynne på videregående må belage seg på tre ganske dyre år, sier Vestre.

Det andre ekstrautstyret

- En bør også tenke på at for sekstenåringene vil nok klær- og utstyrsutgiftene være langt høyere, sier Brusdal. De fleste 16-åringer stiller høyere krav til både utseende, kvalitet og merker på klærene sine, spesielt om de er i en litt usikker situasjon, forklarer hun.

I en slik situasjon, på en ny skole, med nye mennesker, der en føler seg litt utrygg og usikker er det kanskje ekstra viktig å føle seg hjemme i klærene.

- De er ikke så søte [som de yngste førsteklassingene], men de trenger hjelp! sier Brusgaard.

Kutt bokutgiftene med minst ti prosent på nett.

Kilde: SIFO og Elevorganisasjonen