<b>RUMPEBIL: </b>Her er bilen Tribunemannen kjører på norske veier, fanget på kamera av personen som klaget til Forbrukerombudet. Under bildet tipses man om å gå inn på nettsidene deres for den usensurerte versjonen.  Foto: PRIVAT / FORBRUKEROMBUDET
RUMPEBIL: Her er bilen Tribunemannen kjører på norske veier, fanget på kamera av personen som klaget til Forbrukerombudet. Under bildet tipses man om å gå inn på nettsidene deres for den usensurerte versjonen. Foto: PRIVAT / FORBRUKEROMBUDETVis mer

Rumpebil risikerer 100.000 kroner i bot

Mener Tribunemannens reklame er kjønnsdiskriminerende og ulovlig.

Selskapet Tribunemannen leverer demontérbare tribuner. For å markedsføre dette kjører de biler hvor bakdøra er dekket av en stor rumpe i stringtruse. Slagordet under: «Det er ingen bakdel å sitte på våre tribuner».

Men Forbrukerombudet ser minst én bakdel: De mener reklamen utnytter kvinnekroppen, og dermed er kjønnsdiskriminerende og ulovlig etter markedsføringsloven.

Nå vil ombudet ta saken til Markedsrådet, som kan ilegge Tribunemannen en tvangsmulkt på opptil 100.000 kroner.

LES OGSÅ: Forbød sex-kampanje fra Jack & Jones – nakne kvinner solgte herreklær

Fått kjeft før

Historien starter våren 2013: Forbrukerombudet fikk klage på rumpebilen, vurderte den som kjønnsdiskriminerende og ba Tribunemannen stanse markedsføringen. Selskapet skal etter egne uttalelser da ha parkert bilen.

IKKE I TVIL: Forbrukerombud Gry Nergård er ikke i tvil om at reklamen fra Tribunemannen er kjønnsdiskriminerende, og derfor ulovlig. Foto: FORBRUKEROMBUDET Vis mer


Så sjekket selskapet loven på egenhånd. Konklusjonen ble at deres egen rumpebil ikke brøt loven, og de fant derfor de to bilene fram igjen. Rumpebildet prydet også plakater på diverse sportsstevner.

I år fikk Forbrukerombudet en ny klage på bilene. Og et nytt brev ble sendt, hvor ombudet igjen ba Tribunemannen parkere rumpa.

- Etter vår mening er dette et åpenbart brudd på forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame. Og en markedsføring man burde holde seg for god for å tviholde på i 2014, sier forbrukerombud Gry Nergård til Dinside.

«Sitt uten klær!»

Forbrukerombudet har varslet at saken nå går til Markedsrådet. Er rådet enig med ombudet, kan de kreve reklamen fjernet. Og følger ikke selskapet kravet, ser ombudet for seg en tvangsmulkt på rundt 100.000 kroner.

Synes du bildet på bilen er diskriminerende?

(Avsluttet)
Nei(82%) 16108
Bare om det faktisk er en mannerumpe(9%) 1786
Ja(9%) 1698
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Tribunemannen sier det ikke er noen selvfølge at de vil følge Markedsrådets vedtak, selv om markedsføringsloven forbyr å «utnytte det ene kjønns kropp».

- All reklame har jo et mål om å få oppmerksomhet. Men vi selger ikke sex, og har aldri hatt til hensikt å krenke noen. Foruten de to henvendelsene til ombudet, har vi aldri fått en eneste negativ kommentar på reklamene våre, sier daglig leder Frank Valle i Tribunemannen til Dinside.

- Hva er det egentlig reklamen deres prøver å fortelle?

- Budskapet er enkelt: At selv om du sitter uten klær, så sitter du godt på våre tribuner, svarer Valle.

LES OGSÅ: «Det er med biler som med menn. De må ha god karakter, være godt utstyrt og til å stole på» ikke ansett som mannsdiskriminerende

MER RUMPE: Her er en annen reklame for Tribunemannen, slik den fremstår på deres nettsider. Denne er ikke vurdert av Forbrukerombudet. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


Lokket med usensurert

Tribunemannen mener reklamen ikke er kjønnsdiskriminerende fordi de ser på rumpa som kjønnsløs. De mener dessuten mange idretter spilles med svært lite klær, og at rumpebildet derfor er relevant og ikke seksuelt ment. Men Valle innrømmer at sport med tanga tilhører sjeldenhetene.

- Om bildet ikke er ment seksuelt, hvorfor er da rumpa sensurert?

- Det oppstod i 2012. Vi ville redusere blikkfanget, da det ble mulig å gå inn på nettsidene våre for å se en usensurert versjon, sier Valle i Tribunemannen.

- Så nakenhet, og løfter om drøyere nakenhet, blir bevisst brukt for å trekke folk til nettsida. Igjen: Er ikke dette selve definisjonen av kjønnsdiskriminerende reklame?

- Vi synes ikke det er det. Det er jo ikke nakenhet, men et forsøk på å fange folks oppmerksomhet og nysgjerrighet, svarer han.

IKKE UNIKT: Her er hele rumpa uten sensur, og et Google-søk som viser at rumpa brukes på en rekke nettsteder. Bildet selges dessuten som et «stock»-foto. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


«Det er en mannerumpe»

- Ombudet hevder dette er en kvinnerumpe. Men vi mener det er en persons bakdel. I mange tilfeller vil dette virke som en damperumpe, men det er flere menn enn man tror som bruker denne typen undertøy, fortsetter Valle, som har skrevet til Forbrukerombudet at bildet viser en mann.

- Viser virkelig bildet en mannerumpe?

- Ja, svarer Valle kort.

- Ettersom du vet det, var det dere som tok bildet?

- Ja, gjentar tribunesjefen.

Dinside har fått den usensurerte versjonen av rumpa, som ikke lenger ligger på nettsidene deres. Dinsides søk, som du ser over, viser at bildet brukes på en rekke nettsteder og selges på diverse fototjenester. Men Valle står på sitt: De selv har tatt bildet, det viser en mann og de kjenner ikke til at bildet brukes andre steder.


LES OGSÅ: Mente bikinidama til Restplass utnyttet kvinnekroppen – «skal bare være en moderne Stockholms-jente som har det gøy på ferie!»

Flere kjønnsklager

- Vi vurderte å be dem dokumentere at dette virkelig er en mannerumpe. Men det vil ikke ha noe å si, smiler Nergård, som mener det uansett ser ut som en kvinnerumpe og at den uansett er kjønnsdiskriminerende.

Hun mener grensa går ved de klassiske «dame på panseret»-reklamene. Kroppen som brukes må ha relevans til produktet, og ikke utelukkende brukes for å tiltrekke oppmerksomhet.

Dessuten har loven strengere krav til vern av kvinner enn menn, som vi så eksempel på da noen prøvde å klage inn en mannsdiskriminerende reklame.

- Bilen til Tribunemannen er ganske langt utenfor det som tillates, konkluderer Nergård.

- Vi har hatt ganske få slike saker de siste årene, men litt overraskende har det tatt seg opp igjen i år. Om vi tåler mindre enn før, eller om det faktisk er mer kjønnsdiskriminerende reklame nå, vet jeg ikke.