Erstatter man 50 gram hvit ris per dag, som tilsvarer cirka en porsjon, med samme mengde brun ris, reduseres risikoen for å utvikle diabetes med 16 prosent. Foto: Colourbox.com
Erstatter man 50 gram hvit ris per dag, som tilsvarer cirka en porsjon, med samme mengde brun ris, reduseres risikoen for å utvikle diabetes med 16 prosent. Foto: Colourbox.comVis mer

Ris til den ene, ros til den andre

Ikke helt et fett om du spiser hvit og brun ris.

Ris (og pasta) har de siste årene fått en større plass i de norske hjem. Og risforbruket er doblet fra cirka tre kilo til seks kilo per innbygger per år de siste 15 årene, ifølge Helsedirektoratet.

Med årene er det også kommet en rekke forskjellige risprodukter i butikkhyllene, og den aller største forskjellen er mellom brun og hvit ris. Ubehandlet ris et omgitt av et hardt skall som ikke kan spises. Når skallet fjernes sitter man igjen med brun upolert ris, eller naturris. Flesteparten av de viktige næringsstoffene finnes i kimen og det tynne, brune frøskallet. Når dette skallet også fjernes får man hvit polert ris. I hvit ris har det meste av de viktige næringsstoffene forsvunnet.

Nå har en annen stor forskjell mellom brun og hvit ris også blitt oppdaget, melder den vitenskapelige nyhetstjenesten Eurekalert.org.

Les også: Barn som får ris har lavere IQ

HVa spiser du mest av? (Avsluttet)
Hvit ris(62%) 491
Brun ris(19%) 154
Jeg spiser ikke ris.(9%) 75
Like mye av begge deler.(9%) 71
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Hvit ris og diabetes

Det å spise hvit ris ser ut til å øke risikoen for å utvikle diabetes type 2, mens inntak av brun ris ser ut til å redusere risikoen for å få sykdommen, viser ny forskning. Mange omtaler diabetes type 2 som den nye folkesykdommen, som rammer rundt 350 000 nordmenn. Usunt kosthold, overvekt og en inaktiv livsstil forbindes blant annet med diabetes type 2.

- Ris har vært et varemerke i asiatisk matlaging i århundrer. På 1900-tallet ble det gjennom teknologien mulig å produsere ris i store kvanta. Under denne prosessen fjernet man mye av det som finnes rundt brun ris for å produsere hvit ris, som hovedsakelig består av stivelse, forteller professor Qi Sun ved Harvard School of Public Health, som legger til at mer enn 70 prosent av risen som kjøpes i USA er hvit.

Han er en av forskerne som har sett på forholdet mellom risinntak og risikoen for å utvikle diabetes, hos 40 000 menn og 160 000 kvinner, i tre store studier.

Og resultatene taler for seg selv...

Les mer: Dette forebygger også diabetes

Best med helkornmat i alle varianter

De som spiste fem eller flere porsjoner hvit ris i uken, hadde 17 prosent økt risiko for å få diabetes, sammenliknet med de som spiste mindre enn én porsjon i måneden. Samtidig ga det 11 prosent redusert risiko for å få sykdommen, om man spiste én eller flere porsjoner brun ris i uken, mot det å spise én porsjon eller mindre i måneden.

Forskernes konklusjon er at hvis man erstatter 50 gram hvit ris per dag, som tilsvarer cirka en porsjon, med samme mengde brun ris, reduseres risikoen for å utvikle diabetes med 16 prosent. Fjerner man hvit ris fra kostholdet og erstatter med alle mulige helkornprodukter, kan risikoen for å få diabetes reduseres med så mye som 36 prosent, ifølge forskerne.

Les også: Slank av fiber

Forskerne har publisert rapporten sin i tidsskriftet Archives of Internal Medicine.

Høyere glykemisk indeks

Hva kommer så dette av?

Hvit ris har høyere glykemisk indeks enn brun ris. Glykemisk indeks eller GI er et tall som forteller hvor mye blodsukkeret stiger når det spises en matvare som inneholder karbohydrater. Om blodsukkeret stiger mye innen kort tid, har matvaren en høy glykemisk indeks.

Les også: Vurderer du lavkarbo-produkter?

- Hvit ris får en høy glykemisk indeks fordi kornene blir ødelagt under raffineringsprosessen, og mye fjernes. Konsekvensen av dette er at man mister fiber, vitaminer, magnesium, mineraler, lignaner, fytoøstrogener og fytinsyre. Mange av disse er kjent for å redusere risikoen for diabetes.

Helsedirektoratet gir også tilsvarende anbefalinger.

- Kostfiber er karbohydrater som ikke blir fordøyet i tynntarmen og de bidrar med lite energi. Kostfiber er gunstig i forhold til fordøyelsen og kan minske risikoen for overvekt, type-2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Inntaket av kostfiber er hos de fleste vesentlig lavere enn anbefalt.

- Inntaket av karbohydrater og kostfiber bør øke sammenlignet med dagens nivå. Økningen bør skje i form av naturlig karbohydrat- og fiberrike matvarer, dvs. kornvarer, poteter, grønnsaker og frukt. Grovt brød inneholder 2-3 ganger så mye kostfiber som hvitt brød, står det på Helsedirektoratet.no.