Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Foto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Foto: Colourbox.comVis mer

Retningssans på ville veier

Går du deg bort i ditt eget nabolag? Da er hjernens eget kart og kompass kanskje ikke helt koordinert.

- Det er store forskjeller på hukommelsen hos folk. Mens noen har fotografisk hukommelse, husker andre nesten ingenting. På samme måte varierer evnen til å finne fram, forklarer Edvard Moser, professor i nevrovitenskap og leder for Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU.

Vi avslører hjernens hemmeligheter:

Det betyr at mens enkelte på et blunk er lommekjent i en ukjent storby, sliter andre med å finne fram i sin egen lomme. Hukommelsesforskerne nøster hele tida i nye tråder for å finne ut mer om hukommelsen og stedsansen vår.

Det er nemlig en sterk forbindelse mellom de to tingene, for sted er alltid en del av minnet.

- For eksempel når det gjelder å huske hendelser, er minnene alltid knyttet til et sted, forklarer Moser.

Slik blir du hukommelsens mester:

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Foto: Colourbox.com Vis mer


Innebygd kart og kompass
Når vi går til jobben eller kjører til kjøpesenteret, vet vi som regel hvor langt vi har igjen. Den første forklaringen er at vi orienterer oss ut fra landemerker i miljøet, som et tre, ei elv eller en bakke.

- Problemet er at dette er en ganske unøyaktig metode. Vinklene mellom ulike landemerker vil for eksempel ikke forandre seg så mye når vi går, spesielt ikke hvis vi er langt unna landemerkene, forklarer Moser.

Men se for deg at du får bind for øynene og blir bedt om å gå i omtrent et minutt. Da vil du fortsatt kunne finne tilbake til utgangspunktet, ifølge professoren. I hjernen har vi nemlig både kart og kompass som hjelper oss med navigeringen.

Visste du at kroppens posisjon påvirker hukommelsen? Sjekk hvor godt du kjenner kroppen din:

- En rekke nerveceller, som for øvrig ble oppdaget hos oss, regner ut i hvilken retning vi går og hvor langt vi går. Disse fungerer som et slags koordinatsystem eller rutenett som hjernen bruker for å holde styr på hvor vi befinner oss, forklarer Moser.

- Men hjernen kan lett komme ut av kurs hvis den ikke har et landemerke å forankre seg til i tillegg. Så i virkeligheten jobber de to systemene sammen, utdyper han.

Kan trenes opp
- Så hva er grunnen til at enkelte finner fram mens andre roter seg bort hele tida?

- Folk har forskjellig evne til å lære ting, og på samme måte er ikke alle like flinke til for eksempel å lære seg landemerker. Samtidig kan det også avhenge av kapasiteten i rutenettet hos den enkelte..

Han mener imidlertid vi kan trene opp stedsansen vår til en viss grad. Det handler bare om å bli mer oppmerksomme.

- Kapasiteten i rutenettet er det nok ikke så lett å trene opp. Men vi kan bli flinkere til å legge merke til landemerker og holdepunkter. Det er ikke dermed sagt at evnen øker, men vi blir i alle fall flinkere til å bruke den, sier Moser.

Har du vondt? Det kan grunnen til at du ikke husker det du skal huske: