Renthopp utsatt - analytikere tatt på senga

Konsumprisindeksen falt med hele 1,3 prosent fra desember til januar, og et samlet analytikerkorps er mildt sagt overrasket. En del arbeid gjenstår trolig før norske analysemiljøer med autoritet vil kunne si noe om effekten av veksten i Kinas og Indias gigantøkonomier.

Bommet

- Jeg må bare innrømme at jeg har bommet i mine spådommer. Da prisveksten i forrige måned lå 0,3 prosentpoeng over Norges Banks prognoser trodde jeg gapet ville øke til 0,5 prosentpoeng denne gang, sier sjeføkonom, Harald Magnus Andreassen i First Securities. I stedet er vi nå tilbake på 1,0 prosent vekst i den underliggende prisstigningen som er retningsgivende for rentesettingen.

Andreassen er en av de økonomene som sterkest har ivret for at sentralbanken må sette renten raskere opp.

- Det mener jeg fortsatt, men mine argumenter er åpenbart blitt svekket, sier Andreassen til NTB.

Andreassen sier den lave prisstigningen er gledelig fordi den vil gjøre det lettere for partene i arbeidslivet å få til et moderat lønnsoppgjør. Han frykter likevel at andre kraftige vekstfaktorer i norsk økonomi utover våren vil gjøre det helt nødvendig å få rentenivået opp. Inflasjonen alene kan ikke være utslagsgivende selv om vi primært styrer etter et inflasjonsmål, sier Andreassen.

Importert prisnedgang

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB NOR er også overrasket over den lave prisveksten ved inngangen til 2007. Han mener Norges Bank vil kunne tolke veksten slik at behovet for å øke tempoet i rentehevingen ikke er like stort som det så ut til på slutten av fjoråret.

Aamdal viser til at en betydelig del av prisfallet er importert.

Analytikere som har forventet høyere inflasjon viser alle til det spesielle med prisutviklingen i januar. Årets første måned er preget av salgsaktiviteter i mange bransjer. Tallene fra SSB viser at klær og skotøy hadde et samlet prisfall på 11,2 prosent. Det er usedvanlig høye tall.

Da tallene fra SSB ble kjent fredag formiddag sank krona i verdi og markedsrentene gikk også litt ned.

I januar i fjor var den ordinære prisveksten for de siste 12 måneder på 2,2 prosent. I år er den på 1,2 prosent. Samtidig har Norge lagt bak seg et år med sterk økonomisk vekst.

En tilsvarende situasjon har man ikke hatt i Norge etter krigen. Det skaper ekstra usikkerhet og denne usikkerheten tilsier fortsatt at Norges Bank ikke vil gjøre noe drastisk, skriver NTB.

Undervurdert Kina-effekt?

Mye tyder på at en del gjenstår før norske analysemiljøer med autoritet vil kunne si noe om effekten av veksten i Kinas og Indias gigantøkonomier.

DinSide har tidligere pekt på at arbeidsledigheten i Kina er anslått av troverdige kinesiske økonommiljøer til 150 millioner mennesker. Dette tilsvarer halve Vest-Europas befolkning, og vi må kunne anta at denne arbeidskraften er over middels motivert til å bruke fantasi og krefter, for å få en bedre fremtid.

Som følge av at en ørliten flik av disse kolossale ressursene de senere årene har fått foten innenfor i internasjonal handel, har importen fra Kina til Norge økt eksplosivt. I 2004 økte den norske importen fra Kina med 30,5 prosent til en andel på 5,1 prosent av vår samlede import. neste år var veksten vel 21 prosent.

Man skal ha en underlig fantasiverden, hvis man innbiller seg at effekten av dette vil være over i vår del av verden om kort tid, skrev vår kommentator for ett år siden.