Rentehopp nå

Hva skjer på rentemøtet i Norges Bank i overmorgen, og hvordan har den norske renten utviklet seg gjennom tidene? Kan renten for eksempel igjen komme opp i 50 prosent som den var i 1986?

Gutteklubben møtes

[Ugjyldig objekt (NAV)]

I overmorgen er det igjen møte hos bankgutta i Kvadraturen. Og skal man tro ekspertene DinSide Økonomi har snakket med, blir det nok vanskelig å unngå et lite rentehopp, selv om ingen selvsagt vet nøyaktig hva torsdagen bringer.

Her kan du se rentene i et historisk perspektiv.

Ingen overraskelse

Er det hit renten går i overmorgen? Illustrasjon: Per Ervland. Vis mer

- Vi tror Norges Bank øker rentene i mars og juni, og flere ganger i løpet av høsten slik at foliorenten er 3,75 prosent om ett år, sier sjeføkonom i Fokus Bank, Frank Jullum.


Ifølge Jullum er renteøkningen ventet fordi norsk økonomi går meget godt, hvilket gir et gradvis økende press på ressursene (for eksempel arbeidsmarkedet).

- Da er det på tide å ta bort stimulansene fra pengepolitikken og normalisere rentene. Så lenge inflasjonen er moderat, vil dette skje "i små, ikke hyppige skritt", sier han.

Men vi lurer litt på dette med normalisering. Hva anser du/dere som en normalisering (altså hvilket nivå ligger en normalisering på, og hvorfor er det mer normalt enn annet?)

- Normalt er et rentenivå som gjør at økonomien ligger på trendnivået, ingen vet hva det er, men i Norge betyr vel det en rente på et sted mellom fire og fem prosent, sier Jullum.

Stimulans er dårlig

I First Securities er meldingen ikke ulik den fra Fokus Bank.

- Vi forventer 0,25 prosentpoengs renteøkning til 2,5 prosent, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securities.

- Deretter venter vi ny renteøkning på 0,25 prosentpoeng i juni, og samlet tre renteøkninger på 0,25 prosentpoeng gjennom 2. halvår. Dermed tror vi at renten er 3,5 prosent ved utgangen av året, sier han.

Ifølge Andreassen er grunnen til økningene at veksten i norsk økonomi er høy, sysselsettingen stiger raskt og at arbeidsledigheten har falt raskt, og er nå lav. Dessuten er gjeldveksten høy.

- Norsk økonomi trenger ikke stimulans fra en meget lav rente, og Norges Bank kan ikke bruke 3-4 år på å få renten opp til et normalt nivå, avslutter han.

Renten var på 50 prosent

Selv om renten må noe opp, er det nok ikke umiddelbar fare for at den blir like høy som den var i henholdsvis 1986 og 1992. Da toppet døgnlånsrenten med henholdsvis 50 og 25 prosent.

Se hvor høy styringsrenten har vært - historisk.

Frem til 1993 var det døgnlånsrenten som var Norges Banks styringsrente, og etter 1993 har det vært foliorenten. Litt enkelt sagt representerer døgnlånsrenten den renten som norske banker kan låne penger til i Norges Bank, og foliorenten den renten som norske banker kan få som innskudd når de setter penger "inn". At man snudde begrepet "styringsrenten" i 1993, skyldes at banksystemet frem til 1993 var i en permanent låneposisjon, hvor den etter dette tidspunktet har vært i en innskuddsposisjon.

Men hva var det som skjedde i 1986 og 1992, og kan det skje igjen?

- På dette tidspunktet styrte Norges Bank etter å holde valutakursen stabil. Og både i '86 og i '92 var vi i en situasjon der vi måtte hindre at kronen ble svekket ytterligere. I tillegg falt oljeprisen i 1986, og i 1992 var det en generell uro i det europeiske valutamarkedet, forklarer assisterende direktør for pengepolitisk avdeling i Norges Bank, Morten Jonassen.

- Likevel varte de to rentetoppene, på henholdsvis 25 og 50 prosent, i ganske kort tid. Så virkningen på folks generelle lånerente var mindre, avslutter han.

Norges Bank vil imidlertid ikke gi noe svar på om man kan tenke seg at vi kan få et så høyt rentenivå igjen, og derfor spør vi en av forretningsbankenes analytikere:

- Det nye styringssystemet (hvor man styrer etter et inflasjonsmål, og ikke valutakursen, red.anm.) gjør at slike rentenivåer nå er mye mindre sannsynlige enn før. Tidligere kjørte man opp renten når valutakursen ble for svak, men det ville man ikke gjøre i dag, sier senioranalytiker i Nordea, Eric Bruce.

Men hva tror du er worst case i forhold til styringsrentens nivå på sikt?

- Vi kan godt få en styringsrente på opp mot 6-7 prosent, men jeg ser ikke for meg at slike rentenivåer som vi hadde i 1986 og 1992 er sannsynlige, avslutter han.

Bedre med for høy rente

Renten må settes opp raskere og høyere enn det Norges Bank legger opp til. For lite og for sent øker risikoen for overoppheting av økonomien, mener økonomene som står bak en uavhengig vurdering av pengepolitikken i fjor, den såkalte Norges Bank Watch, melder NTB.

Norges Bank står overfor en vanskelig balansegang, påpekte DnB NORs sjeføkonom Øystein Dørum: Å heve renten for mye og for tidlig kan føre til at målet for prisveksten ikke nås, mens å heve den for lite og for sent øker faren for en overoppheting.

- Vi mener det siste er farligst. Da er det bedre å kutte renten igjen i ettertid, dersom det viser seg at innstrammingen ble for stram, sa Dørum da han sammen med Steinar Holden fra Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, la fram vurderingene torsdag.

Kilde, siste avsnitt: NTB