Renta 4 prosent i ti år?

Norges Bank hevder at rentene skal økes med to prosentpoeng fra nå, og ligge der i overskuelig fremtid. Men markedet gir blaffen.

Blåser av Gjedrem

Markedet tror ikke på Gjedrem. Som en stadig påminnelse om at ikke alle deler sentralbankens forventninger, viser Norges Banks statistikk at renten på norske statsobligasjoner med ti års løpetid har ligget litt over 4 prosent siden mai i år. Heller ikke etter siste rentemøte har nivået på "ti-års renten" økt. Fredag som gikk, var den på 4,19 prosent - sågar ørlite lavere enn noen dager tidligere.

Det samme markedet kjøper og selger statsobligasjoner med tre års løpetid som om 4,16 prosent vil være en grei rente de neste tre årene, tilsynelatende stikk i strid med sentralbankens budskap om at det mest sannsynlige er at vi i 2009 har et rentenivå i pengemarkedet mellom 5 og 6 prosent.

"..det vil være riktig å sette renten gradvis opp mot et mer normalt nivå
noe raskere enn det vi hittil har sett for oss,"
skriver sentralbanken, og skaper med dette et inntrykk av at en pengemarkedsrente mellom 5 og 6 prosent vil være noe vi må regne med også etter 2009.

Tette i pappen?

Det er særlig "ti-års rentene" et par uker etter siste rentemøte som er forvirrende. Når renten stiger, synker i obligasjoner i verdi. Mer om obligasjoner her. De som kjøper norske statsobligasjoner i dag vil ha bommet grovt, og tapt en god del kapital, hvis rentenivået viser seg å bli som sentralbanken mener er mest sannsynlig.


For å få avdekket om markedsaktørene er tette i pappen, eller om de har rasjonelle grunner for å handle som de gjør, har vi tatt kontakt med finansfolkene i to norske livselskaper, som ifølge Norges Bank er blant dem som faktisk eier og handler i norske statsobligasjoner.

Tror ikke på Gjedrem

- Markedet tror ikke på den rentebanen som Norges Bank tegner opp, sier senior porteføljeforvalter i Storebrand Kapitalforvaltning Kristian Semmen kontant, og tror dette avviket mellom kart og terreng skyldes to forhold:

Hvem tror du mest på?

Hvem gir best pekepinn om renten i 2009? (Avsluttet)
De som kjøper og selger statsobligasjoner(34%) 247
Norges Bank(30%) 222
Statistisk sentralbyrå(27%) 200
Sjeføkonomene som intervjues av pressen(8%) 59
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


- Lange norske renter preges i stor grad av rentenivået i Euro-landene. Referansekurven, som viser forventet rente i euro-økonomiene, er helt flat fra to år til ti år, sier han.

Semmen sier også at markedsaktørene tror vi fortsatt vil leve en god stund til med lav prisstigning.

- Norsk kjerneinflasjon er lav, og langt unna målet på 2,5 prosent. Mange tror at det moderate inflasjonsforløpet vil legge en demper på utviklingen i styringsrenten til Norges Bank, sier han til DinSide.

- De lange rentene styres ikke av Norges Bank, men av de globale finansmarkedene, påpeker investeringsdirektør Øystein Stephansen i Vital.

Når han sier dette, innebærer det at han mener prisen på norske statsobligasjoner settes i en slags "konkurranse" med andre lands statsobligasjoner. Dermed blir prisene nokså like for obligasjoner med relativt lik risiko.

Hele vesten

Stephansen peker også på at det ikke er bare norske statsobligasjoner som gir lav rente:

- Hvis en global aktør skal velge mellom en amerikansk, europeisk eller norsk statsobligasjon, ser det ut som om man er enige om at rentenivået i disse økonomiene vil være lavt (og altså nokså likt - red. anm.) de neste årene, sier han.

Han mener det kan finnes to mulige forklaringer på at hele verdens finansmarkeder kjøper vestlige statsobligasjoner til lav rente:

Illustrasjon: Per Ervland Foto: Per Ervland Vis mer


  • Markedsaktørene forventer at renten i de vestlige økonomiene vil være relativt lav i ti år fremover.
  • Overskudd fra asiatiske økonomier i sterk vekst, som Kina, har ført til høy etterspørsel etter vestlige statsobligasjoner. I obligasjonsmarkedet fører høy etterspørsel til lav rente.
- I tillegg sies det at enkelte av markedsaktørene forventer en styrking av norsk valuta. Dette gjør i så fall norske statsobligasjoner til en gunstig plassering, sier Stephansen.

Hvem skal en tro?

Felles for forklaringene til disse to aktørene i rentemarkedet, er at de peker på at "alle" tror at Norge vil leve med lav prisstigning og lav rente i overskuelig fremtid. Dette er i strid med Norges Banks antakelser eller mål om at pengemarkedsrenten vil nå et nytt nivå rundt 5 - 6 prosent om en par-tre år.

Har de som handler i obligasjoner rett, vil utlånsrenten fra bankene de neste ti årene i gjennomsnitt ligge sånn cirka på 5,5 prosent i gjennomsnitt fram til 2016. Er det Norges Bank som har fasit, vil utlånsrenten ligge nærmere 7 prosent fra 2009.

Hvem skal en boliglånskunde så tro på? Pengemarkedet eller sentralbanksjefen? Har de ulike mål, slik at vi kan vektlegge hva de sier i forhold til motivene de måtte ha?

- Jeg synes folk bør lytte til begge, slik at de får med seg den kursen sentralbanken og markedet staker ut både på kort og lang sikt, mener Øystein Stephansen i Vital.

- Markedets mål er å "tjene penger", mens Norges Banks mål er først og fremst en inflasjon på 2,5 prosent og samtidig ha stabile valutakurser og en jevn utvikling i produksjon og sysselsetting, sier gruppeleder Torbjørn Eika i Statistisk sentralbyrås Gruppe for makroøkonomi, som hvert kvartal utgir "Konjunkturtendensene i Norge og utlandet".

Enig på annet grunnlag

I siste kvartalsrapport var Statistisk sentralbyrås anslag for pengemarkedsrente i 2009 på 3,8 prosent, som også er vesentlig lavere enn nivået sentralbanken opererer med. Eika avviser at dette skyldes at de skjeler til obligasjonsmarkedet i sine prognoser:

- Vi legger forholdsvis liten vekt på rentene i obligasjonsmarkedene, sier han, og forklarer at "byrået" først og fremst legger vekt på virkningen av husholdningenes etterspørsel når de lager prognoser.

- Vi skuler bare i moderat grad til lange renter, når vi lager våre prognoser. Vår strategi er å lage en rentebane som er forenelig med bildet vi ellers tegner av norsk og internasjonal økonomi. På helt kort sikt legger vi stor vekt på hva Norges Bank sier de tror de kommer til å gjøre. På litt lenger sikt anslår vi renta slik vi tror Norges Bank vil komme til å sette den, gitt den informasjonen vi tror de vil komme til å ha på de enkelte tidspunkt framover, sier han til DinSide.

Lite sannsynlig?

Renta 4 prosent i ti år?


    Det er ikke slik at Norges Bank lager sine prognoser i uvitenhet om hva obligasjonsmarkedet driver med - langt ifra. I siste inflasjonsrapport vier de til og med et eget avsnitt til markedets forventninger, og sier seg enige i livselskapenes forklaringer ovenfor om årsaker til den lave ti-års renten. Likevel øker sentralbanken spriket mellom sine egne renteprognoser og hva markedet tror.

    Sentralbanken peker på at fortsatt sterke vridninger i importmønsteret, sterk kronekurs og høy konkurranse innenlands kan (red. uthev.) bidra til at prisveksten blir lavere enn ventet. At prisveksten i 2009 blir lavere enn 2 prosent og renten blir som markedet forventer, vurderer sentralbanken som mindre enn 30 prosent sannsynlig.

    Tro og tvil

    Hvem tror du mest på?

    Hvem gir best pekepinn om renten i 2009? (Avsluttet)
    De som kjøper og selger statsobligasjoner(34%) 247
    Norges Bank(30%) 222
    Statistisk sentralbyrå(27%) 200
    Sjeføkonomene som intervjues av pressen(8%) 59
    Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


    Hva forbrukerne bør innrette seg på, blir med andre ord et spørsmål om tvil, tro, og tillit. Og hvem man skal tro mest på er slett ikke opplagt. I økonomisk litteratur er det vanlig å anta at de som handler i et marked er de beste til å vurdere priser, og veie produkter mot hverandre. Norges Bank har stor autoritet og faktisk myndighet til å beslutte signalrentene. Analysemiljøenes verktøy varierer fra svært tunge til svært lette.

    Et viktig spørsmål for sentralbanksjefen, er om husholdningene tror på ham når de vurderer hvor stor gjeldsbyrde de skal ha fremover. Svaret vil si mye om sentralbankens muligheter for å oppnå sitt mål om å kjøle ned økonomien og begrense hvor mye lån vi tar opp de neste årene.