Pynter på resultatene

Medisinen du bruker er kanskje ikke så bra som du tror. Nå mener forskere at legemiddel-industrien pynter på konklusjonene når de presenterer resultatene av sine egne undersøkelser.

Forskning på legemidler skjer både hos produsentene selv og i nøytrale forskningsinstitusjoner. Ofte er det vanskelig å vite hvilken forskning som er laget hvor om man ikke undersøker saken nøye.

Forskere ved det danske Rikshospitalet påstår nå at privat forskning har en sterk tendens til å pynte på konklusjonene når de undersøker sine egne produkter.

Når du går til legen med et problem vil du ofte få skrevet ut medisiner som skal hjelpe deg. Legen kan som regel velge mellom et stort antall liknende preparater. Det er derfor opp til den enkelte lege å velge det produktet han eller hun tror passer best for deg. Og derfor er det av essensiell betydning at legemiddelindustrien klarer å overbevise legene om de overlegne fordelene ved akkurat sitt produkt. Da er det viktig å ha forskning i ryggen som fremhever fordeler og anbefaler bruken av medisinen.

Jukser med konklusjonen
De danske forskerne har finlest i alt 370 forskningsrapporter for å sammenlikne konklusjonene mellom private og offentlige forskninsinstitusjoner. Og resultatet er klart: Den private forskningen som finansieres av legemiddelindustrien farger sine konklusjoner rosenrøde.

Et eksempel på dette fenomenet kommer klart frem i sammenlikningen av flere forsøk med medikamenter for røykeslutt. Nikotinplaster og nikotintyggegummi hadde like stor effekt hos forsøkspersonene enten forskningen var betalt av private eller det offentlige. Bivirkningene var også identiske uansett hvem som gjennomførte forskningen. Men konklusjonene var allikevel svært forskjellige. Mens bare 16% av den offentlige forskningen endte med en anbefaling av produktet ga legemiddelindustrien tommelen opp i 51% av tilfellene.

Dyrere medisiner
- Dette kan ha alvorlige konsekvenser for forbrukerne. Dersom legene bare leser konklusjonene i forskningen kan de fort tro at et nytt produkt er bedre enn andre produkter uten grunn. Resultatet er blant annet at legen skriver ut en medisin som er dyrere men ikke bedre enn andre preparater, sier lege Bodil Als-Nielsen til Dansk Radio.

- Dette er også en advarsel til politikerne om at man ikke kan lene seg tilbake og la private interesser styre legemiddelforskningen. Disse forskerne er ikke bare vitenskapsmenn men også selgere av sine egne produkter, advarer Als-Nielsen.

Også i Norge
Norsk forskning innen medisin finansieres i all hovedsak av private interesser. Det er sørgelig små midler som brukes til offentlig forskning på medikamenter i Norge. Dette fører til at problemene med legemiddelbransjens påvirkning også er aktuelle her hjemme.

- Til og med personer i legemiddelindustrien er enige om at det burde være mer uavhengig forskning på legemidler i Norge. Vi bruker mindre penger enn gjennomsnittet i hele OECD-området på offentlige midler til forskning. Vi er dårligere enn Danmark, Sverige og Finland, og avstanden bare øker, sier Georg Høyer som er komitéleder ved den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM).

Høyer kjenner ikke selv til konkrete tilfeller av direkte fusk med forskningsresultater i Norge men er godt kjent med problemstillingen som er reist av de danske forskerne.

- Det finnes mange fallgruber i forskningen og forskere har mange muligheter til å påvirke forskningsresultater i den retningen de ønsker. Dessverre er det mange eksempler på at industrifinansiert forskning raporterer gunstigere effekter av sine preparater enn forskning som er uavhengig finansiert

- Et annet problem er at nye medikamenter har en marginalt bedre effekt enn eldre og langt billigere medisiner. Resultatet er at forbrukerne og staten får store utgifter på et medikament som mange mener ikke er vesentlig bedre enn de gamle medisinene. Produsenten av de nye medisinene tjener mye penger på dette mens du og jeg må betale mer, sier Høyer.

Mozon 21.08.2003