Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.comVis mer

Psykisk førstehjelp ved ulykker og katastrofer

Ved akutte kriser og katastrofer kan man oppleve ulike former for traumer.

Skrevet av Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning for Lommelegen.

Trusseltraume - Det vil si at en person blir truet på liv eller helse, eksempel bankran.

Tapstraume - Her tenker vi i hovedsak på tap av nærstående personer, men og på tap av funksjon, legemsdeler.

Konflikttraume - Dette beskriver en situasjon der vi bevisst eller ubevisst må foreta et valg for å redde eget liv eller helse, mens vi samtidig må svikte andre. Eksempel: komme seg ut av et brennende hus mens du hører andre skrike om hjelp rundt deg.

Dramatiske situasjoner kan inneholde alle typer traumer. Når en person opplever en situasjon som inneholder alle tre hovedtyper traumer, er denne situasjonen ofte så intens at sterke akutte stressreaksjoner må forventes.

Stressreaksjoner
Stressreaksjoner rammer tankevirksomheten, bevisstheten, følelsene våre og kroppsfunksjonene. Under og etter stress kan man ha endret bevissthet og atferd. Tiden kan oppleves endret, svært langsom eller rase av gårde. Man kan oppleve uvirkelighetsfølelse, vaktsomhet, en økt innskjerpet detaljopplevelse eller sterkt innsnevret bevissthet. Man kan på den ene siden ha svært skjerpet bevissthet med økt detaljhukommelse, skvettenhet og varhet for inntrykk. På den andre siden kan man oppleve sløvet bevissthet med hukommelsestap, nummenhet, apati, unnvikenhet og isolasjon.

Følelsesmessige reaksjoner
Følelser som oppstår ved kriser og katastrofer kan være angst, gråt, sinne, latteranfall, uro og kaosfølelser.

Kroppslige reaksjoner
Stresset kan føre til skjelving, hjertebank, svette, pustebesvær, svimmelhet, kvalme og oppkast, vannlatingstrang og ufrivillig vannlating og avføring.

Atferd
10-30% opptrer adekvat i en stress- eller katastrofesituasjon. Dersom man har hatt opplæring og er forberedt på situasjonen, øker dette sjansen for adekvat oppførsel. 50-75% opplever lett rådvillhet, 10-25% opplever sterke stressreaksjoner og må ha hjelp, 1-3% opplever sammenbrudd og blir psykotiske.

Atferden under og i kjølvannet av hendelser kan ofte være preget av på den ene siden rastløshet, overaktivitet, irritabilitet, skvettenhet eller på den andre siden initiativløshet, rådvillhet og apati. Generelt kan en si at akutte stressreaksjoner gir enten for lite eller for mye av normalreaksjoner.

Hjelp i akuttfasen
For å yte psykisk førstehjelp er følgende viktig:

- Kjenne til normale stressreaksjone

- Gi trygghet på ulykkesstedet, fysisk og psykisk

- Akseptere følelser, symptomer og atferd

- Berolige og forsøke å få personen til å snakke om opplevelsen

- Prøve å se virkeligheten slik den er, ikke forsøke å bagatellisere eller dekke over.

- Oppmuntre og forsøke å mobilisere til positiv aktivitet i situasjonen

- Unngå å diskutere og finne syndebukker

- Forsikre seg om at personen ikke er alene den første tiden

- Oppfordre til at personen vender tilbake til hverdagen snarest mulig

Få atferden under kontroll ved sterke reaksjoner
Et viktig prinsipp kalles NOK-prinsippet og står for nærhet, omsorg og kontakt.

Videre forløp
På de fleste skadesteder kommer det til en kriseleder som graderer hjelpetiltakene, sorterer og organiserer arbeidet. Hjelpen gis etter følgende prioritering: Tilskadekomne først, deretter de direkte involverte, så etterlatte og vitner og endelig pårørende.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Vis mer


Informasjonsmøte
Umiddelbart bør det gis informasjonsmøte. Det vil holdes informasjonsmøte før alle går til sitt. Her skal gis konkret informasjon om hva en kjenner til vedrørende ulykkesforløpet og om mulige årsaker. Ikke åpne for diskusjoner om hvem som har ansvar, eller forsøke å finne en syndebukk. Erfaring tilsier at personer som har vært involvert i en ulykke har så sterke inntrykk at de ikke klarer å sortere disse med en gang, heller ikke ta imot informasjon. De fleste ønsker bare å komme seg bort fra ulykkesstedet og hjem.

Det kan være bra og informere muntlig, men og helst skriftlig om de mest vanlige psykiske reaksjonene. De berørte må få råd om hvordan de kan ta videre kontakt med arbeidssted, hjelpeapparat og med andre berørte.

Det bør gis konkret tilbud om kontakt med hjelpepersonell med navn og telefonnummer. Det er viktig å huske at mennesker i kriser og katastrofer har endret bevissthet og kan være utsatt for et indre følelsesmessig kaos. Ting man som voksen klarer lett, slå opp i telefonkatalog, skrive ned navn osv. kan være uoverkommelig.

Man må gi konkret og praktisk hjelp. Svære katastrofer og ulykker følges og ofte av en psykologisk utlufting, uformell debriefingsamtale i dagene etter ulykken, samt en rekonstruksjonssamtale og en formell debriefing. Denne samtalen er målrettet og strukturert og bør ledes av en kompetent støtteperson.

Oppfølging
I oppfølgingssamtaler kan det være viktig å finne såkalte risikopersoner, personer som har en risiko for å utvikle psykiske etterreaksjoner. Dersom man har seks eller flere ja-svar på følgende spørsmål, tyder dette på behov for oppfølging.

Søvnproblemer

- Drømmer med mareritt om ulykken.

- Depresjon, føler seg nedtrykt.

- Skvettenhet ved lyder og brå bevegelser.

- Tendens til å isolere seg fra andre.

- Økt irritabilitet.

- Ustabile følelser, svinger raskt opp og ned.

- Dårlig samvittighet, skyldfølelse, selvbebreidelser.

- Frykt for ulykkesstedet eller andre lignende steder.

- Anspenthet i kroppen.

Oppfølgingen kan foretas av bedriftshelsetjenesten eller primærlege. Behandlingen består for en stor del i å gå gjennom traumet på nytt og nytt, bearbeide følelser, få hjelp til å takle hverdagen og se fremover.

Bare de færreste trenger oppfølging av
spesialisthelsetjenesten.

Skrevet 16.09.2004