<b>KOSTER MINDRE:</b> Klær og sko er blitt betydelig billigere på 2000-tallet. Foto: Colourbox.com
KOSTER MINDRE: Klær og sko er blitt betydelig billigere på 2000-tallet. Foto: Colourbox.comVis mer

Prisras på klær og sko

Så mye billigere og dyrere har varene blitt på 2000-tallet.

Det meste har blitt dyrere på 2000-tallet, i hvert fall når en ser på prisstigningen alene, og ikke tar lønnsveksten i betraktning.

Matvarer, alkohol, transport og boliger koster betydelig mer nå enn ved inngangen til det nye årtusenet.

Men ikke alt er blitt dyrere.

Billigere

Statistisk sentralbyrås (SSB) konsumprisindeks viser at klær og sko er blant produktene som har sunket betraktelig i pris de siste årene.

SSB regner konsumprisindeksen med utgangspunkt i året 1998, da prisindeksen ble satt til 100. Tall over dette viser en prisvekst, mens tall under 100 viser en prisreduksjon.

Den generelle veksten på varer og tjenester viser at dagens konsumprisindeks ligger på 128,9 (av desember 2009).

Klær og sko har nå en indeks på 61,6, noe som betyr at denne varegruppen har blitt betydelig redusert i pris. Bare fra november til desember i fjor sank prisene på denne varegruppen med 0,6 prosent.


Han kan få 8.000 kroner ekstra i året - men er det så smart?

Råbillige flatskjermer

Det er ikke alle varegrupper som blir spesifisert i SSBs prisoversikter, men som vi vet har gjennomgått en real prisdiett.

De siste årene har vi for eksempel sett et enormt prisras på flatskjermer. Den elektroniske utviklingen går fryktelig fort, og produkter blir utdatert før folk vet ord av det. Dermed synker også prisene.

RÅBILLIGE FLATSKJERMER: I dag er det ikke vanskelig å få store flatskjermer til få tusenlapper - priser du bare kunne drømme om for noen få år tilbake. Foto: MPX.no Vis mer


I skrivende stund får du for eksempel tak i en 42 tommers plasma-TV for 4.890 på MPX.com en pris som ville være utenkelig for bare kort tid tilbake.

Og hvem glemmer vel ikke prisene på DVD-er, CD-er og spill for en stund tilbake. På begynnelsen av 1990-tallet kostet en rekke tv-spill rundt 600-700 kroner. 700 kroner i 1994 tilsvarer 957 kroner i 2009, mens de fleste nye spill ikke koster mer enn en 500-lapp i dag.

Vi må heller ikke glemme prisene på blu-ray, som har falt kraftig det siste året. Nå får du blu-ray-spillere til halv pris av det du måtte betale for litt over 12 måneder siden. Blu-rayfilmene har også sunket betraktelig i pris. I dag får du blu-ray-filmer på blant annet Elkjøp og Platekompaniet til under 80 kroner, en pris som var utenkelig lav for bare noen få måneder siden.

Dyrere

Produkter som er blitt billigere de siste årene, tilhører riktignok sjeldenhetene. Det er mye mer vanlig at priser på produkter og tjenester i flere kategorier øker. Utdanning har blitt betraktelig dyrere på 2000-tallet. Utdanningsindeksen står nå på 163,1. Utdanningskostnadene har dermed økt med over 60 prosent siden 1998.

Hotell- og restauranttjenester, helsepleie, bolig, lys og brensel, samt alkohol og tobakk har steget til tilnærmet 150 på SSB konsumprisindeks.

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer ligger nå på 122,5 på prisindeksen. Her er det selvfølgelig store forskjeller fra produkt til produkt. Sjekk DinSides handlekurv som avslører hvilke produkter som har blitt betydelig dyrere de siste årene.

BILLIGERE ELLER DYRERE: Med utgangspunkt i en konsumprisindeks som lå på 100 i 1998, kan vi se hvilke varer og tjenester som har steget og sunket i pris. Alt under 100 betyr en svekkelse av pris siden slutten av 1990-tallet.Kilde: SSB Vis mer


Her betaler du for mye

Hva vil prisene være om ti år?

Kan vi ut fra disse tallene sin noe om hva prisnivået på varer og tjenester vil ligge på i fremtiden, la oss si om ti år?

Det er nok umulig å være presis i spådommene, men det vi kan si er at regjeringen har satt et inflasjonsmål på hvor mye prisene bør øke i året. Den norske pengepolitikken tilsier altså at vi skal ha en årsvekst i konsumprisene nær 2,5 prosent.

Men dette er selvfølgelig ikke fasiten for alle varer og tjenester. For eksempel kan prisen på matvarer påvirkes av tilgjengelighet, produksjons- og importkostnader.

Boligmarkedet er et kapittel for seg selv. Enkelte i bransjen tror prisene på boliger skal opp hele 8 prosent i inneværende år, noe som vil bety en prisvekst som er voldsomt mye høyere enn på varer og tjenester generelt.

Kilder: SSB og Norges Bank