Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.comVis mer

Prisen på en skilsmisse

Noen par holder sammen av økonomiske årsaker.

Skal vi tro eksperter som har uttalt seg i mediene den siste tiden, er sjansene for at parforholdet sprekker mindre i økonomiske nedgangstider. Dette skyldes i store trekk to forhold:

1) Krisen gjør oss mer glad i hverandre: Flere blir i parforholdet fordi vi fokuserer mindre på materielle verdier og mer på hverandre.

2) Krisen gjør at vi ikke tør flytte fra hverandre: Flere blir i parforholdet fordi de ikke har råd til å bryte ut.

- I stadig flere saker opplever jeg å treffe par som ønsker å bryte, men som ikke har mulighet slik boligsituasjonen er nå, sier samlivsforsker Forde Thuen til NA24.

Les også: Nye regler styrker samboere

For i tillegg til at en skilsmisse selvsagt er en stor følelsesmessig påkjenning, kan det også få store økonomiske konsekvenser. Men hvor mye koster det egentlig å starte på nytt?

Trenger ikke deles likt

Det som skal inngå i delingsgrunnlaget er den formue og gjeld hver av ektefellene hadde da begjæring om separasjon eller skilsmisse nådde fylkesmannen, eller på tidspunkt for samlivsbrudd, hvis dette tidspunktet kom først. Ektefellene kan avtale seg imellom hvordan det økonomiske oppgjøret skal løses og hvem som skal få hvilke eiendeler, men ifølge ekteskapsloven er utgangspunktet at verdiene skal deles likt dersom det ikke er inngått særeie.

Skjevdeling

Det finnes en skjevdelingsregel knyttet til ekteskapsloven. Den sier at verdien av formue som klart kan føres tilbake til

  • midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått
  • gave(r) fra andre enn ektefellen
  • arv
kan bli holdt utenfor delingen dersom en av ektefellene krever det.

Slik kan det gjøres

La oss ta utgangspunkt i et relativt enkelt delingsoppgjør:

Lars og Kine har vært gift i 10 år, men ønsker nå å ta ut separasjon og skilsmisse. De eier en bolig til 2 millioner kroner, med en ideell halvpart på hver. Lånet på boligen er på 1 million kroner. I tillegg har Lars en hytte som han har arvet, til en verdi av 900.000 kroner. Kine har aksjefondsandeler for 150.000 kroner. Paret eier også en bil til en verdi av 300.000 kroner og har et billån på 200.000 kroner.

Hvor mye er boligen din verdt akkurat nå? Finn det ut her

Delingsoppgjøret ser slik ut:

Delingsoppgjøret:
EidendelVerdi
Kine: 
1/2 Bolig1 000 000
1/2 Bil150 000
Aksjefond150 000
- Boliglån-500 000
- Billån-100 000
Verdier til deling:700 000
  
Lars: 
1/2 Bolig1 000 000
1/2 Bil150 000
Hytte, skjevdeling900 000
- Boliglån-500 000
- Billån-100 000
- Hytte, skjevdeling- 900 000
Verdier til deling:550 000


Kines økonomi etter delingsoppgjøret: (700.000+550.000)/2 = 625.000 kroner
Forklaring: 700.000 er Kines delingsformue, og 550.000 er Lars' delingsformue. Disse beløpene legges sammen og deles på to for å finne snittet.

Lars' økonomi etter delingsoppgjøret: (700.000+550.000)/2 + 900.000 = 1.525.000 kroner
Forklaring: 700.000 er Kines delingsformue, og 550.000 er halvparten av Lars' delingsformue. Disse beløpene legges sammen og deles på to for å finne snittet. I tillegg har Lars en hytte til 900.000 kroner.

La oss si at Kine skal overta boligen til 2 millioner kroner, boliggjelden på 1 million kroner og sine aksjefondsandeler på 150.000 kroner, men at Lars skal overta bilen til 300.000 og billånet til 200.000.

Kine må legge inn differansen mellom 1.150.000 kroner (boligverdi: 2.000.000 - boliglån: 1.000.000 + aksjefond: 150.000) og 625.000 kroner, som er 525.000 kroner, i boet.

Hvis Lars vil beholde hytta og bilen, sitter han også igjen med 525.000 kroner fra Kine som han kan putte inn i ny bolig.

Les også: Hvem skal arve hytta?

Denne artikkelen har også tidligere vært publisert på DinSide.