<B>TRUER MED BØTER:</B> Forbrukerombudet er ikke imponert over de populære øresauksjonene. Nå har de fått frist frem til 20. september med å endre praksisen på en rekke punkter. Foto: Bidit og Sommerauksjonen/ Per Ervland
TRUER MED BØTER: Forbrukerombudet er ikke imponert over de populære øresauksjonene. Nå har de fått frist frem til 20. september med å endre praksisen på en rekke punkter. Foto: Bidit og Sommerauksjonen/ Per ErvlandVis mer

Populære nettauksjoner blir truet med bot

Forbrukerombudet krever at øresauksjonene endrer praksis innen 18 dager.

Øresauksjoner har tatt norske nettbrukere med storm de siste to årene. Slike auksjoner lokker med dyre varer til særdeles attraktive priser, men som i etterkant viser seg å bli en kostbar affære for de aller fleste som legger inn bud på produktene.

Nå har norske forbrukermyndigheter fått nok. Forbrukerombudet har sendt et brev til de aller største, norske øresauksjonene, som for eksempel Galematias og Bidit, og krever at de endrer konseptene sine på flere punkter.

- Vi har sett mange eksempler på at øresauksjonene utelater vesentlig prisinformasjon både i ekstern markedsføring og på egne nettsider, sier fungerende forbrukerombud Gry Nergård.

Dersom selskapene ikke skjerper seg innen 20. september 2010, vil Forbrukerombudet gi selskapene heftige bøter.

Spesiell auksjonmodell

Øresauksjonene innebærer at at hvert bud du legger inn på et produkt har en fast, lav verdi, gjerne noen få øre. Men et slikt øresbud koster mer enn det er verdt, gjerne opptil fem til ti kroner stykket, i noen tilfeller mye mer.

Når du legger inn et bud, teller en klokke ned til null. Hvis ingen har lagt inn et bud innen denne tiden, vinner du auksjonsrunden. Dersom noen andre legger inne et bud, starter tidtakeren på nytt.

Enkelte av disse auksjonene får deg også til å melde deg opp på en abonnementstjeneste, som gjør at du mottar et visst antall bud i måneden, sammen med en saftig regning. DinSide kjenner til personer som har tapt mer enn tusen kroner, fordi de ikke visste at de var knyttet til en slik abonnementstjeneste,

Fem grunner til å holde seg unna

Nå må de rydde opp

Forbrukerombudet har vurdert øresauksjonene etter blant annet markedsføringsloven og angrerettloven, og har funnet flere kritikkverdige forhold:

1) Misvisende prisopplysninger: Forbrukerombudet mener øresauksjonene i sin markedsføring påstår at forbrukere kan kjøpe attraktive produkter til svært lave priser, uten å informere om hvilke kostnader som er knyttet til å for eksempel kjøpe bud.

2) Problematisk registrering: Forbrukerombudet peker på mangelfull informasjon ved registrering, og at det ikke kommer godt nok frem hvor mye kundene må betale for produktene. Dessuten blir det pekt på at flere av disse nettsidene mangler informasjon om hvordan man kommer i direkte kontakt med selskapet. Dette er de pliktige til å opplyse om, ifølge e-handelsloven.

3) Gratispåstander: Forbrukerombudet mener at det er urimelig handelspraksis å påstå at noe er gratis, når det forutsetter at du likevel må betale. En rekke øresauksjoner lokker med gratis bud, men som regel innebærer det at du må melde deg inn i en rådyr abonnementstjeneste eller liknende.

4) Angrerett: Forbrukerombudet konkluderer med at nettsidene er forpliktet til å følge angrerettloven i forbindelse med salg av bud til bruk i auksjonene. Dersom det ikke har vært opplyst om angrerett knyttet til kjøp av bud, vil det være en ett års angrefrist på disse.

Forbrukerrådet har også gått ut og oppfordret forbrukere som føler seg lurt, om å kreve pengene tilbake.

5) Samme auksjon i flere land: Øresauksjonene som opererer i Norge har som regel nettsider i flere land, og kjører de samme auksjonene i samtlige markeder. Det vil si at det er langt flere som kjemper om beinet enn det først kan virke som. Denne praksisen liker Forbrukerombudet dårlig, og mener at nettsidene klart og tydelig må opplyse om at den samme auksjonen avvikles i flere markeder.

SAMME AUKSJON I FLERE LAND: Her ser du et eksempel på en øresauksjon, som kjører samme auksjon i Norge, Sverige og en rekke andre land. Foto: Montasje fra Mr123.com Vis mer


Ikke like kritiske for et år siden

Kravene om endret praksis er nye toner fra myndighetene. For et år tilbake, da DinSide presenterte problematikken for Forbrukerombudet, så de ikke noen store problemer ved denne typen nettspill.

Ombudet mente at, forutsatt at budene er reelle, og at markedsføringen av solgte produkter faktisk stemmer, er ikke slike bedrifter på kant med norsk markedsføringslov.

- Forbrukeren vet hvor mye en skal betale for budene, den informasjonen står der, det er klart og tydelig, uttalte Forbrukerombudet til DinSide i mai i fjor.

DINSIDE FØLGER SAKEN: