Plaster mot demens

Visste du at et plaster kan hjelpe mot Alzheimer? Enkelt og færre bivirkninger.

Sviktende hukommelse, desorientering, læreproblemer, hallusinasjoner og endringer i personligheten.

Har du noen i familien som begynner å bli surrete kan det være et tegn på demens eller Alzheimer sykdom.

Rundt 70.000 nordmenn er rammet av Alzheimer sykdom i dag, men med en stadig eldre befolkning vil antallet kunne tredobles i løpet av de neste tiårene, ifølge Forskningsrådet.

Dette holder hjernen frisk
Blodprøve avdekker Alzheimer
Ti tegn på Alzheimer

Verdens første plaster mot Alzheimer skal gjøre medisineringen enklere og gir i tillegg færre bivirkninger, som kvalme og oppkast, enn tradisjonell behandling i pilleform, ifølge en pressemelding fra legemiddelfirmaet Novartis. Plasteret minsker også innvirkningen på annen medisinering.

Professor Sigurd Sparr ved geriatrisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, uttaler til DinSide Helse at han er positiv til denne medisinformen.

Hvor godt husker du? Ta testen her!

Lavere konsentrasjoner

Sparr presiserer at plasteret inneholder det samme stoffet som er i tabletter som gis mot Alzheimer.

- Plasteret har den fordel at virkestoffet suges relativt langsomt opp, og man unngår veldig høye konsentrasjoner i kroppen, og får en jevnere virkning enn med tabletter. Det skulle derfor bli noe mindre bivirkninger, særlig fra mage tarm - som jo er svært vanlig med tablettene, sier han til DinSide Helse.

Det finnes også plaster mot rynker

Eldre bruker ofte flere medisiner, og noen har også fysiske plager som svelgevansker. For disse kan det være gunstig å unngå enda en medisin, ifølge pressemeldingen.

Plasteret klistres på en gang i døgnet, mens tabletter må gis to ganger daglig, ifølge Sparr. Han minner om at en del pasienter får hudirritasjoner av plasteret, som kløe og sårhet. Av den grunn kan det være lurt å variere stedet hvor plasteret plasseres.

Lavkalorikost mot Alzheimer?

Fornøyd med plaster

En studie utført av Alzheimer Disease International viser at 80 prosent av pasienter som bruker plasteret er svært positive til denne form for medisinering, ifølge pressemeldingen.

Sparr synes alle pasienter bør få tilbud om såkalt kolinesterasehemmer, en type medisiner som hemmer et enzym som heter kolinesterase. Dette enzymet bryter ned acetylkolin, som er en viktig kjemisk budbringer i hjernen. I hjernen til Alzheimerpasienter, er cellene som bruker stoffet acetylkolin skadde eller ødelagte.

Han mener også at plaster er et godt alternativ.

- Men generelt er det trolig under halvparten av pasientene som har nytte av behandlingen, og defor må denne følges nøye opp. Medikamentet avsluttes hvis det enten blir for mye bivirkninger, eller man vurderer det til å ikke ha nytteverdi. Det er trolig hensiktsmessig med en prøvetid på noen få måneder, sier han.

Du må bli andpusten for å få sving på hukommelsen

Demenssykdom kan ikke helbredes. Men medisinsk behandling vil kunne hemme eller forsinke flere av symptomene som er knyttet til sykdommen.

Les mer om Alzheimer på Lommelegen (ekstern lenke)