Pekefingre i seksualopplysningen

Det er sagt at dersom kjøreopplæringen her til lands ble lagt opp på samme måten som seksualundervisningen, ville ingen våge å ta sertifikat. Veiene ville være for farlige til det.

Pekefingre i seksualopplysningen
Det er sagt at dersom kjøreopplæringen her til lands ble lagt opp på samme måten som seksualundervisningen, ville ingen våge å ta sertifikat. Veiene ville være for farlige til det.

I seksual-undervisningen møter ungdommen advarsler og løftede pekefingre fra alle kanter. Pass deg for kjønnssykdommer! Tenk på hiv og aids! Pass på graviditet! Hold deg unna dem du ikke kjenner! Samleie er forbudt før du er 16!

Vi undres: Når er det lov å kysse? Når er vi gamle nok til å holde hverandre i hendene? På hvilket tidspunkt i livet tåler vi å merke hverandres tenning? Når er det greit å legge merke til stående brystvorter, hektiske roser i kinnene og stive tisser på dansegulvet? Er det i orden å tilfredsstille seg selv før en er tolv? Hva med dem som er enda yngre? Når er vi gamle nok til å flørte, til å danse, til å se hverandre nakne?

Begrepet seksuell lavalder er lovfestet. Dette begrepet bidrar til å begrense forståelsen av hva seksualitet er, og til å skape bilder av seksualiteten som generelt farlig for mindreårige. Etter tre års fartstid som tenåring, har en innenfor rammen av det norske lovverket anledning til å ha samleie. Juristene er satt til dommere over et knippe menneskelige egenskaper, som i seg selv ikke kjenner noen aldersgrense. Denne grensen har de satt, uten at andre faggrupper har fått vesentlig innflytelse.

Vi kan undres på hvilket signal dette gir til norske tenåringer. Spesielt kan vi undres, ettersom det bare er samleiedelen av seksualiteten loven omhandler. Rett nok har loven reguleringer på utuktig omgang mellom voksne og barn. Disse reguleringene gir mening, på den måten at voksen seksualitet ikke har noen plass i forhold til barnekropper og barnesinn.

Dette er det enighet om langt ut over juristenes rekker.

Likevel blir det nødvendig å se saken også fra tenåringenes egen synsvinkel. Kroppene deres er i regelen seksuelt velutviklet før de tre årenes fartstid er omme, og 16 års grensen er nådd. I de kroppene lever følelser som seksuell spenning, behovet for nærhet, behovet for å uttrykke kjærlighet og lysten til å gå inn i seksuelle møter.

Den alminnelige samfunnsopplysningen gir få eller ingen svar på hva ungdom kan gjøre med disse svært så legitime behovene. Beskjeden er at seksualitet betyr samleie, og samleie er lov etter fylte 16 år, basta.

Og hva er samleie forresten?

Gir vi som samfunn og kultur noen informasjon om hva dette egentlig er, som vi altså ikke må før vi er gamle nok? Vi gjør vel det på en måte, men den måten er først og fremst «heteroseksuell», enten fordi det dreier seg om en penis inni en skjede eller samme organ i en endetarmsåpning. Hva er samleie for lesbiske? Er det med eller uten dildo? Han homser alltid anale samleier? Må et heteroseksuelt par utføre øvelser på linje med dem en bruker for å lage barn, eller kan de sies å ha hatt samleie uten at penis har vært i skjeden? En betydelig del av de ungdommene som skal forholde seg til sekstenårs-grensen, har ikke talent for heteroseksuelle eller anale samleier. Hva skal de gjøre, når er det lovlig det de ønsker seg og hva slags rom tilbys de av samfunnet for sin lek og flørt?

Det finnes ingen offentlig kulturelle syn på det store rommet mellom null og knull (eller mellom ingenting og samleie om dette skulle være en foretrukket talemåte). Som kultur later vi som om seksualitet er samleie, punktum, og det må du vente med til du er 16, punktum.

Det kan ikke være lett å være tenåring og seksuell. Den positive, seksualbejaende veileder er henimot fraværende i vårt samfunn. De unge er overlatt til å finne ut av det på egen hånd. Rett nok har det seksuelle farvannet skjær og grunner, men først og fremst har det tilbud om nytelser og gleder. Vår seksualopplæring, i den utstrekning vi i det hele tatt har noen, gir få eller ingen ideer om hvordan du som ung skal gå fram for å få det fint.

Dette er ille. Vi har ingen god kultur for seksualitet. Det er som en fjellvidde full av fareskilt, hvor ingen synes det er grunn til å vektlegge viddas enorme mulighet for atspredelse og glede. Det er mulig vi skal beholde en lavalder for heteroseksuell aktivitet som kan føre til graviditet. Barn trenger til å komme til forberedte foreldre. det er man vanligvis ikke før en er langt eldre enn 16.

Det er en oppblomstring omkring oss av sensasjonsseksualitet. Den som er knyttet til overgrep, til fenomener som Annie Sprinkle, til «kjønnsskifter» og alminnelig pornografi. Alt dette er bra, men vi trenger å gjøre bedre. Kanskje trenger vi først og fremst som foreldre å lage en trygg, tydelig og seksualitets bejaende kultur i hjemme. Det de unge får med seg herfra, vil etter hvert komme til å prege verden omkring oss.
Esben Esther

Mozon.no, 17.01.2003