Pass på huden i sola

Ikke bli solbrent som Haakon og Mette-Marit! Her finner du hudspesialist Ole Fyrands gode råd om soling, solbeskyttelse og behandling av solbrenthet.

Pass på huden i sola

Ikke bli solbrent som Haakon og Mette-Marit! Her finner du hudspesialist Ole Fyrands gode råd om soling, solbeskyttelse og behandling av solbrenthet.

Av hudspesialist Ole Fyrand

Redigert av Silje Stavik

Vær spesielt forsiktig med soling når huden er lys og pigmentfattig, som nå på våren. Midt på dagen mellom klokken 10.00 og 14.00 får vi 50 prosent av strålingsenergien. Dette gjelder spesielt UVB (den mest kreftfarlige stråletypen) som reduseres sterkt når solen står lavere over horisonten. Bruk beskyttende hodeplagg og tettvevde mørke klær. Huden bør beskyttes med solpreparater tilsatt solfaktorer, gjerne faktor 10- 15, eventuelt 8 dersom du har en hud som lett blir brun.

Når huden begynner å bli brun, kan lavere faktor brukes til den ønskede brunfargen er kommet. Dette tar noen dager. Øk deretter faktorstyrken igjen og bruk denne resten av solperioden. Da vedlikeholder du hudfargen, men uten av solpåvirkningen blir for sterk. Bare litt sol trengs for å vedlikeholde en oppnådd brunfarge.

For å få best mulig beskyttelse med solfaktorkremer, skal du ikke være lenger i sola enn du ville vært UTEN beskyttelse. Husk at en bredbremmet hatt fjerner 70 prosent av solstrålene på hodet, og en baseball-caps med stor skygge er fint for ansiktet (men ikke for ørene).

Viktig! Forsøk å ikke bli solbrent og ikke bli for brun. Gylden hud er vak­rere og sunnere for de som har en naturlig lys hud.

Solkremer og solbeskyttelse

De kjemiske solfiltre i solkremene skaper barrierer som hindrer de ultrafiolette (UV) strålene i å trenge ned i huden. Fysiske filtre er klær og hatter, men kan også være kremer eller pasta med sinkoksid og titaniumdioksid. Når disse smøres på huden, reflekteres solstrålene i stedet for å trenge inn i huden.

Kjemiske filtre tilsettes i solkremer. De har en spesiell struktur som absorberer stråleenergien slik at den ikke kan påvirke hudens egne molekyler, for eksempel arvestoffet DNA. Siden både UVB- og UVA-stråler i større doser er skadelig, må en god solkrem inneholde flere forskjellige typer kjemiske solfiltre, fordi disse hver for seg bare absorberer et mindre spektrum av skadelige UV-stråler. Mengden solfiltre i kremen avgjør hvilken evne kremen har til å fjerne den stråleenergi som fremkaller solforbrenning. Denne evnen eller styrkegraden angis i SPF (solproteksjons­faktor) eller bare solfaktor. Sammenlignet med ingen beskyttelse tillater solfaktor 3 en person å være tre ganger lenger før han eller hun blir solbrent.

Solskader og solforbrenning

Årsaken til solforbrenning er celledød i huden. Solforbrenning er en tilstand som oppstår fire til seks timer etter bestråling, og forbrenningen går vanligvis tilbake etter tre døgn. Huden er rød, hoven og ømfintlig (1. grads forbrenning).
Solskader bygger seg opp og fører til en senreaksjon som er avhengig av hudtype og stråledose. Skadene blir synlige først etter mange år, men forandringer i vevet kan sees tidligere. På hudområder som har vært mye utsatt for sol, forandrer huden seg raskere enn ellers, med alderslignende forandringer som tørr og fortykket hud, grove porer, etc. Først og fremst kvinner kan få pigmentforandringer med brune eller lyse flekker i ansiktet.

Hudcellene påvirkes når de utsettes for soling over mange år, særlig er det UVA-strålingen som er skadelig. Hudcellene danner et bestemt protein - solar elastose - som øker hudens volum. Det er ansvarlig for dannelsen av synlige, gulhvite avleiringer, rynker og grove porer. I tillegg til dette kan det utvikles forandringer i huden i form av forstadier til kreft eller hudkreft.
En rekke hudsykdommer og plager kan blir verre når huden utsettes for sol, blant annet herpes på leppene (herpes simplex eller herpes solaris), rosacea (rødflammede hudpartier), seborroisk eksem og hudreaksjoner rundt munnen (perioral dermatitt).
Noen sykdommer blir bedre med solpåvirkning, blant annet psoriasis, atopisk eksem og akne.

Solen gir energi

Solens stråler gir energi til jorden. Plantene fanger opp energi i solstrålene og benytter den i fotosyntesen. Det lages kjemisk energi i form av sukker, proteiner og fett. Solen påvirker også menneskene. Lyset fra solen påvirker hjernen via øynene, i hjernen er det hormonproduserende kjertler som er viktige for eksempel for kjønnskjertler og deres regulering av kjønnsdriften. Det synlige lyset er drivkraften til brunst og forplantning.

I huden tas stråleenergien opp i variert dybde, avhengig av strålenes bølgelengde. Solen UVB-­stråler kan påvirke genene i hudceller. I et visst omfang er kroppen innrettet på å reparere dette, men skader kan bli varige og utvikle cellen til en kreftcelle. UVB deltar også i dannelsen av vitamin D, som er viktig for at kroppen skal nyttiggjøre seg kalsium (kalk).
UVA-strålene når dypere ned og påvirker både blodceller som sirkulerer i de minste blodårene, og celler i huden. Stråleskadde hudceller forandrer produksjonen av kollagen (stoff som holder bindevevet sammen) og elastin (viktig del av elastisk bindevev).

Hvis det overføres for mye energi til huden fra solen, kan det være skadelig. Du kan få akutt solforbrenning av 1. grad (rød hoven hud) eller 2. grad (rød hud med væskefylte blemmer). Noen får hudreaksjoner selv på svake stråledoser.
Langvarig soleksponering fører til at skader kan utvikle seg flere år eller tiår senere i form av solskadet hud og økt «strålealdring», forstadier til hudkreft, økt pigmentdannelse i huden (brune flekker) eller redusert pigmentdannelse med bleke flekker. Skader på hudceller kan også føre til opphopning av et elastinlignende protein (solar elastose) som gir en rynket, oppsvulmet hud med gulgrå farge og grove porer.

mozon.no mai 2002

"" />