OJDA: Skrev du Dagblade.no i stedet for Dagbladet.no? Da blir du sendt til denne siden, som bare er en samling annonser.  Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
OJDA: Skrev du Dagblade.no i stedet for Dagbladet.no? Da blir du sendt til denne siden, som bare er en samling annonser. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

Pass deg for falske nettadresser

Nordmenn tjener millioner på at du ikke klarer å stave nettadresser riktig.

Har du noen gang skrevet inn en nettadresse, for så å havne et helt annet sted enn det du trodde?

Da skrev du nok noe feil. For eksempel "Dagblade.no" i stedet for "Dagbladet.no", eller "Itavisne.no" og ikke "Itavisen.no".

I stedet for å gi deg en feilmelding, sender nettleseren deg til adressen du faktisk skrev inn. For de finnes. Det sitter nemlig folk og registrerer disse feilstavede adressene, og krysser fingrene for at flere enn deg klumser på tastaturet.

Dette kalles typosquatting, og kan være alt fra irriterende til direkte farlig.

"Pass deg!"

– Det er to hovedmotivasjoner for å lage slike nettsider, forteller fungerende daglig leder ved Norid, Hege Ossletten, til DinSide.

Norid er ansvarlig for all registrering av norske domener, og er godt kjent med problemstillingen.

Nå kan du få egen privat.no-adresse

MANGE KLAGER: Her er klagene som har kommet inn til Domeneklagenemnda hittil i år. Enkelte dreier seg om feilstavelser. Foto: Norid.no Vis mer


De som registrer feilstavede domener er som oftest ute etter å tjene penger, ifølge Ossletten. Det vanligste er å ha en generisk side full av annonser, og satse på at noen som skriver en nettadresse feil også er naiv nok til å trykke på annonsene, og dermed generere inntekter for bakmannen.

De kan også forfalske siden du mente å komme inn på, for å fiske ut informasjon fra deg. Man kan for eksempel se for seg en side som likner Facebook i både adressen og utseende, og som får deg til å skrive inn brukernavn og passord som dermed havner i kriminelle hender. Eventuelt risikerer man å bli infisert av ondsinnet programvare.

– Derfor må man være obs på hvor man faktisk befinner seg. Spesielt før man etterlater seg personlig informasjon, råder Ossletten.

Den enkleste måten å sjekke at man er på riktig sted, er rett og slett bare å lese hva som står i adresselinjen i nettleseren din. Står det Facebook.com, er du på Facebook.com.

En annen variant av typosquatting dreier seg om å registrere epost-adresser. Så pass på at du sender eposter til riktig adresse også, ellers kan de havne i hender som vil misbruke den.

Google og Facebook mot nordmenn

Økonomi er altså den vanligste motivasjonen. Men ikke den eneste. Andre er ute etter å sverte nettsiden som blir feilstavet. Dermed kan for eksempel en feilstavelse av McDonald's vise deg til en side som forteller deg hvordan matkjeden behandler dyrene de serverer.

Den norske Domeneklagenemnda har sett eksempler på begge motivasjoner. Nemnda tar seg av saker hvor selskaper føler at navnet deres blir misbrukt av norske domener.

– Vi har jevnlig saker som gjelder feilskriving av navn, forteller lederen, Kari Anne Lang-Ree, til DinSide.

Slik handler du trygt på nettet

Det trenger ikke bare være feilstavelser, men også navn som likner, eller skrives på en litt annen måte. Her er noen av sakene de har hatt de siste årene:

  • Toll- og avgiftsdirektoratet klaget på nettstedet Tollvesenet.no, som slett ikke var deres nettside. Den heter nemlig Toll.no. Tollvesenet.no skulle slettes, men finnes fortsatt.
  • Dating-tjenesten Sukker reagerte på domenet med feilstavelsen Suker.no, og fikk overta nettadressen. Skriver du Suker.no nå, kommer du til Sukker.no.
  • Google har klaget på en rekke sider som Gogl.no og Gogel.no, og fikk medhold. Disse sidene viser nå videre til Google.no.
  • Facebook fikk i 2008 ta over domenet Facebook.no, som inntil da ble brukt av en nordmann som reklamerte for tjenestene sine. Han ville selge domenet til Facebook, men fikk ikke et rødt øre etter at saken var i Domeneklagenemnda.

Skriver du inn feil nettadresser og havner på ukjente sider? (Avsluttet)
Av og til(66%) 630
Aldri(26%) 252
Ofte(7%) 70
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Millioner av kroner

Felles for disse sakene er at motparten har registrert domenet i visshet om at det spiller på et annet varemerke, i såkalt "ond tro". Alle vedtakene ligger på disse nettsidene. Når selskapet har vunnet i nemnda, får de ofte overta domenet slik at feilstavelsen sender potensielle kunder til riktig adresse.

Men kan det virkelig være penger å tjene på typosquatting? Å, jada.

Lang-Ree i Domeneklagenemnda har sett saker hvor "domenekaprerne" har tjent millioner av kroner i året på folks tastaturtabber.

– Man kan bli overrasket over hvor mye penger det faktisk er i dette, forteller juristen.

Ga Vigrid medhold

En litt spesiell sak fikk nemnda i 2009, da SOS Rasisme hadde registrert domenet Vigrid.no. Tore Tvedts organisasjon Vigrid hadde adressen Vigrid.net, og likte dårlig at folk som skrev inn Vigrid.no ble sendt videre til SOS Rasismes nettsider. Som naturlig nok er svært så kritiske til Vigrid.

Vigrid fikk fullt medhold, og SOS Rasisme måtte avslutte typosquatting-en sin og gi fra seg domenet.

– Vi kan ikke legge vekt på argumenter som at Vigrid kan være rasistisk, understreker Lang-Ree.

Til tross for vedtaket viser Vigrid.no fortsatt til SOS Rasismes nettsider.

Har du et eget domene kan du få en frekk svenske på tråden