Vis mer

På sporet av Alzheimers-kur

Stamceller kan gi bedre behandling av hjernesykdommer som Alzheimers og Parkinsons. Men medisinene ligger fortsatt 10 til 20 år frem i tid.

Det har endelig lykkes forskere å finne en slags transportvei for stamceller i den menneskelige hjerne. Dette funnet kan få stor betydning for videre forskning på hjernesykdommer som for eksempel Alzheimers, Parkinsons, MS og schizofreni.

Les også: Nytt håp i Alzheimer-gåten?

Transportveien som forskerne har funnet, leder stamceller ut mot et senter i hjernen. Når hjerneceller rammes av sykdom eller skade, kan stamceller rekrutteres derfra opp mot det skadete området og reprodusere både støtteceller og nerveceller. Det er disse cellene som er rammet ved for eksempel Alzheimers og Parkinsons.

- Bedre behandling

- Vi har visst at denne veien finnes hos gnagere, men alle har trodd den ikke finnes i den menneskelige hjernen. Når vi nå vet at den gjør det, vil vi begynne å forske på utviklingen av en behandling som kan forbedre og kanskje bremse utviklingen av sykdommen, sier professor i nevrobiologi, Peter Eriksson ved Universitetet i Gøteborg til Mozon.no.

Japanske forskere har tidligere testet ut en vaksine mot Alzheimers. Les mer her:

Eriksson tror en bedre behandling kan være en realitet i løpet av relativt kort tid.
- Jeg tror definitivt vi kan ha på plass en bedre behandling i løpet av ti til tjue år, sier Eriksson.

Forskerne, som har sine arbeidsplasser både i Sverige og New Zealand, fant transportveien i menneskehjernen ved hjelp av magnetkameraer. Det tok dem seks år.

- Kan ta lang tid

- Dette åpner for å kunne oppdage måter å reparere menneskelige hjerner som er skadet, sier seniorforsker Mark Baxter ved Universitetet i Oxford til avisen Daily Mail.

Men andre forskere tror utviklingen av en behandling kan ta tid.
- Vi kan være tiår unna å bruke dette til å utvikle behandlinger, sier professor Jim Cohen ved King's College London.
- Det er mye som står ubesvart. For eksempel vet vi at disse stamcellene finnes i en del av hjernen, men hvor lett vil det være å reprodusere dem i en annen del? spør han.

Studien har stått på trykk i den anerkjente tidsskriftet Science.

Les også: Trening mot demens: