Overfølsom for melk?

I Norge brukes mye melk i det daglige kostholdet. I motsetning til andre deler av verden tåler nordmenn generelt melk. Det er mange ernæringsmessige grunner til at vi bruker melk – fordi melken gir både fett, proteiner, kalsium og en rekke andre mineraler og vitaminer. Det er således ikke merkverdig at kalvene vokser raskt og holder seg friske på melk.

Av Ole Fyrand
Overlege

Men for enkelte mennesker blir melken et problem, særlig i de første leveårene. Dette bedrer seg oftest med alderen. Derfor har voksne sjelden melkeallergi, selv om de kan ha melkeinntoleranse. Utenfor Nord-Europa og Nord-Amerika er laktoseinntoleranse en helt ”normal” tilstand. Det er derfor viktig ikke å overdrive dette problemet, og å prøve seg selv med melkefri kost ved forskjellige plager - ”for sikkerhets skyld”. Dette er spesielt uheldig hos barn.

Overfølsomhet for melk
Det er to typer overfølsomhet - melkeallergi og melkeinntoleranse. Allergien er rettet mot eggehvitestoffene (proteinene) i melken, mens inntoleransen kan være en reaksjon på både proteiner eller melkesukker.

Symptomer på overfølsomhet
Plagene kommer gjerne raskt etter å ha drukket melk, både fra mage og tarm. Resultatet blir ofte oppkast, diaré, kvalme og magesmerte, eller symptomer fra luftveiene med urticaria eller eksem. Eventuelt også luftveisreaksjoner med snue, nysing eller astma. Eksem og elveblest kan også utvikle seg. Plagene kan komme raskt, eller noen timer etter måltidet.

Diagnosen er vanskelig
Det kan ta tid før overfølsomheten blir diagnostisert. Farlig er også såkalte ”tester” med diettforsøk i ukontrollerte former, og bruk av laboratorieprøver som er upålitelige. Mange ser sitt snitt til å tjene gode penger på dette.

Allergi mot melk er vanligst hos spedbarn/småbarn - sjeldnere hos større barn og voksne, mens melkeinntoleranse forekommer i alle aldre. Riktig diagnose er vanskelig å stille og kan vanligvis ikke gjøres uten kostforsøk. Det finnes ennå ingen enkle tester som påviser allergi/inntoleranse.

Melkeallergi er mindre utbredt enn mange tror. Men det er ikke noe nytt og moderne. I den greske antikken er dette beskrevet i skrifter med barn som ble syke av melk. De fleste ”vokser” dette av seg før skolealder - ved 7 års alder har bare 0,1 % disse plagene.

Hva er kumelk?
Kumelk er en kompleks blanding av mer enn 25 ulike proteiner som kan gi allergi. Noen er disponert for allergi og får dette oftest i barnealderen. Fram til 6 mnd alder er jo vanlig morsmelk den naturlige føden. Denne melken inneholder stoffer fra morens immunsystem som også beskytter barnet mot infeksjoner og fremmede proteiner. Dersom høyrisikobarn ammes det første året minskes også risikoen for å utvikle allergi for alle typer matvarer.

Hva med barn som har melkeallergi?
De bør holde seg borte fra melk og melkeprodukter. Dette resulterer i så fall i en diett som må være fullverdig uten melk. Da kumelk finnes i mange sammenhenger er det vanskelig å sette opp en diett på egenhånd. Best er det å få henvisning til en universitetsutdannet kostholdsekspert.

Hva med melkeerstatninger?
Det finnes spesielle morsmelkerstatninger basert på kumelk, men i disse tilfellene er de ”farlige” proteinene brutt ned slik at de ikke lenger er ”farlige”. Dessverre gir melkeerstatningene ofte noe besk smak. Alternativet kan være preparater basert på soya - men 20 % av melkeallergikere kan også reagere på dette.

Hva med andre typer melk?
Barn med melkeallergi kan heller ikke drikke melk fra andre dyr, for eksempel geitemelk - heller ikke de vanlige melkeerstatninger.

Kan melkeallergi forebygges?
Viktigst er å fullamme det første halve året, og fortsette det første leveåret. Om det er allergi hos søsken/foreldre kan det være klokt å vente med kumelk til etter ett års alder. Det gjelder også for andre matvarer som kan gi allergi. Det er heller ikke sannsynlig at melkeallergi kan forebygges ved å holde spesialdiett under graviditeten.

Om man slutter å bruke melk/melkeprodukter er det viktig å sørge for tilførsel av andre stoffer som kalsium, sink, vitamin B2, proteiner og energi - sammen med vitaminer og en rekke andre mineraler. Dette må skje gjennom andre matvarer. Inntak av kalktabletter er i denne sammenhengen viktig. Små barn med melkefri kost får også ofte for lite fett.

Det hele er altså ikke helt enkelt. Mange foreldre blir usikre og engstelige når deres barn står på melkefri kost. Søk derfor veiledning hos en utdannet kostholdsekspert. Det finnes rikelig med ”halvstuderte røvere” uten utdannelse som kan være spesielt ”farlig” da de ofte setter både små og store pasienter på strenge dietter uten å kompensere for den maten de virkelig trenger. I så fall får de en ernæring som mangler viktige elementer.

Mozon.no, 03.05.2004