Om kvinnelig anatomi og orgasmepille

En konsekvens av at verken kvinner eller menn har tatt kvinners egen seksualitet helt på alvor, er at det tok altfor lang tid før en begynte å se nærmere på hvordan kvinners kjønnsorganer er bygget opp og hvordan de virker.

Vi lever i en kultur hvor kvinner lenge har vært sett på som seksualobjekter. Med det mener jeg ikke bare at menn har hatt det synet på kvinner, men at kvinner i stor utstrekning også har hatt det synet på seg selv.

Et godt eksempel er den enorme veksten av klitoris som har funnet sted de siste årene. Med det mener jeg selvfølgelig ikke at klitoris har vokset på den enkelte kvinne (den vokser rett nok ved seksuell opphisselse på liknende vis som penis gjør det). Det jeg snakker om, er den veksten som klitoris har vært gjenstand for på anatomiske plansjer over kvinnelige kjønnsorganer. Fra å være en liten tapp på enden av en lite todelt legeme helt ytterst mellom kjønnsleppene fortil, har den blitt et stor ønskekvistliknende organ som strekker seg fra det ytre klitoris hodet bakover på begge siden av urinrør og skjede helt til endetarmen.

Det er forbausende hva en oppdager når en først begynner å se etter.
Det er også funnet kjertler omkring kvinners urinrør. Disse kjertlene ligger i G-punktet og kan gi opphav til at en kvinne kan «sprute» når hun får orgasme. G-punktet omfatter i tillegg små samlinger av vev som har evnen til å reise seg på linje med klitoris og penis. Kanskje er det dette vevet som er ansvarlig for at G-punktet ikke virker uten av kvinnen er kåt?

Det er enda ganske mye ved kvinnelig seksual funksjon og ikke minst med kvinners seksuelle nytelse, som vi vet altfor lite om. Noen kvinner har selvsagt mye av denne kunnskapen. Det er kvinner som har erobret sin egen seksualitet, og som har tillatt seg både å nyte den og å utvikle denne nytelsen videre mot de store høyder, flater og dybder. Dette gjelder imidlertid ikke alle kvinner. Mange henger enda fast i forestillingen om at det er mannens lyst som er det viktigste, og at denne lysten er det kvinnens oppgave å være objekt for.

Da blir det så viktig å forstå at den som ikke er seksuell for sin egen del, vil ha vanskelig for å bli kjent med sine egne kjønnsorganers velsignelser. I de situasjonene hjelper det neppe å tilføre medikamenter heller . Gjør man det likevel, og kvinnen ikke merker noen virkning, vil dette være en bekreftelse for henne på at hun grunnleggende «ikke virker».

Det er godt mulig at kvinner vil kunne ha utbytte av piller av typen «viagra». Dette er imidlertid ingen orgasme pille. Det er et middel som bidrar til å opprettholde reisningen i menns peniser. Det at reisningen opprettholdes, gjør det lettere for mannen å stimulere seg fram til egen orgasme. Dersom han har en kvinnelig partner, blir det også større anledning for henne til å glede seg over den stive penisen hans. Enda vet vi imidlertid lite om viagras virkning på kvinner selv.

Det er funnet et stoff hos noen få kvinner som noen forskere setter i sammenheng med kvinnenes orgasme evne. Det er spennende, og vi får nok en vekst av denne typen kunnskap på linje med klitoris veksten på de anatomiske plansjene.

Likevel er jeg enda skeptisk å forhold til å trekke alt for mange konklusjoner. Det en ser på noen ganske få kvinner, trenger ikke være gjeldende for alle. Det trenger ikke en gang være gjeldende for en stor gruppe. Faktisk tror jeg at vi bare befinner oss i startgropen når det gjelder å trenge inn i forståelsen av kvinners seksualitet og kvinners seksualanatomi. Mannsforskningen på dette området har ikke kommet særlig mye lenger. Kanskje kan vi si at mennene har reist seg fra startgropen sin, og at de har tatt noen nølende skritt framover, men forspranget er sannelig ikke stort.

Viagra har vært et viktig skritt for menn med reisningsproblemer. Et annet viktig skritt er uprima, pillen som forsterker lysten. Enda er det imidlertid langt igjen før vi kan se inn i hele mengden av mannlig seksualitet. For kvinners vedkommende ser reisen ut til å bli enda litt lenger.

Vi har altfor lett for å sammenlikne kvinners og menns seksualitet på den måten at vi tror at vi uten videre kan overføre kunnskap om seksualitet fra menn til kvinner. Det blir som å gjøre samme feilen en gang til, nemlig å gjøre kvinner til objekter for menns seksualitet. Svært mye er sikkert ganske likt, men skal det være mulig å få tak i de viktigste forskjellene og nyansene, må kvinnene selv på banen med sine egne opplevelser og erfaringer. På det grunnlaget kan det også drives forskning, og den forskningen vil kunne få mange innsikter til å vokse seg større.

Mozon.no, 08.07.02