Ta meg, ta meg! Det er stadig større konkurranse om prioritert plass i lommeboka di. Foto: Per Ervland
Ta meg, ta meg! Det er stadig større konkurranse om prioritert plass i lommeboka di. Foto: Per ErvlandVis mer

Økt kredittkortbruk gir høyere priser

Og regningen sendes til alle – uansett om de handler med kredittkort eller ikke.

Det er en vanlig misoppfatning at banker og kredittkortselskaper bare tjener penger på at kredittkortkunder er sent ute med betalingen. Renter på brukt kreditt er bare en av flere inntektskilder for leverandørene. Banker og kredittkortselskaper tjener også penger hver gang kortet blir brukt.

Butikken du handler i må nemlig betale en avgift for betalingstransaksjonen. Hvor stor denne avgiften er, avhenger av hva slags kort du betaler med. Det billigste for butikken er om du betaler med ditt BankAxept-kort. Norges Bank oppgir at den samfunnsøkonomiske kostnaden for en transaksjon betalt med kredittkort, er fem ganger høyere enn en transaksjon betalt med BankAxept.

Mange brukersteder ser helst at du betaler med vanlig bankkort. Foto: Karoline Brubæk Vis mer


Billig med bankkort

BankAxept er norske bankers eget elektroniske betalingssystem, lansert av BBS i 1991. BankAxept har bidratt til at nordmenn er verdensmestere i kortbruk. Selv om det står Visa på forsiden av bankkortet ditt, er ikke Visa involvert når du bruker kortet ditt i matbutikken eller i minibanken.

Visa-funksjonaliteten brukes når du handler i utlandet, på nett, eller når butikken må benytte såkalt reserveløsning. Uansett trekkes pengene fra din konto.

Ditt vanlige bankkort med BankAxept logo på baksiden, og Visa på forsiden, er altså et debetkort.

Kostbart for butikkene å akseptere kredittkort

Kostnaden for å akseptere kredittkort ligger typisk på 2-3 prosent av transaksjonens størrelse. De aller største brukerstedene, eksempelvis flyselskap og internasjonale hotellkjeder, har enda lavere gebyrer. Hvis vi legger til grunn et brukerstedsgebyr på to prosent, vil en transaksjon på tusen kroner koste butikken 20 kroner.

Det er dette gebyret som finansierer den rentefrie kreditten banker og kortselskapene tilbyr deg. For det er jo langt fra gratis å legge ut for dine kredittkjøp. Legger vi til grunn dagens pengemarkedsrente på rundt to prosent, koster det 2,5 kroner å finansiere en kredittransaksjon på tusen kroner i 45 dager. Pengemarkedsrenten er prisen banker og kredittinstitusjoner betaler for å låne penger seg i mellom. Kostnaden for å finansiere en kredittkorttransaksjon svinger derfor i takt med denne renten.

I 2008 var prisen for å finansiere en transaksjon på tusen kroner i 45 dager 8,75 kroner. Da var pengemarkedsrenten oppe i over syv prosent.


Gebyret til kredittkortselskapene skal, foruten om egen profitt, også dekke en rekke andre kostnader. Eksempler kan være reiseforsikringen som gjerne er inkludert, bonusordninger til kortbruker, avsetninger til å dekke svindel, oppgradering av systemer med mer. Gebyret butikkene må betale deles i hovedsak mellom innløser og kortutsteder. Les mer om innløser og kortutsteder i faktaboksen.

Les også: Få penger igjen på kredittkortregningen

Dyrere for deg

Fortsatt foretas åtte av ti transaksjoner i Norge med et BankAxept-kort, men det er stadig flere som bruker kredittkort i utstrakt grad. Dette medfører økte kostnader for butikkene, og det vil følgelig få en av to konsekvenser:

  • Høyere pris på varene.
  • Mindre profitt til eierne.
Butikkene DinSide har snakket med vil helst ikke si noe om hvordan de setter prisene sine. Men med en økende vridning mot kredittkort, må vi anta at du kan regne med dyrere varer i butikkene.

Vi har tidligere skrevet om at mobilbetalinger kan gi dyrere matvarer, blant annet fordi mobilbetalinger bygger på infrastrukturen til de internasjonale kortselskapene.

Les også: Slik kan du spare penger på kredittkortbruken.

La brukeren betale

EUs nye betalingsdirektiv åpner for at brukerstedene kan legge kredittkortgebyret på toppen av prisen på varen. Tidligere sentralbanksjef, Svein Gjedrem, har i den sammenheng uttalt følgende:

– Foretak som tar i mot betalinger, kan ta gebyr eller gi rabatter som varierer med kostnadene de har som følge av de betalingsmåtene kundene velger. Dette kan medvirke til et mer effektivt betalingssystem.

Foreløpig er det få aktører som benytter seg av denne muligheten. Så langt er det utvalgte flyselskap som har innført kredittkortgebyr. Flere medier meldte i juli i år at også SAS innfører kredittkortgebyr fra 1. oktober.

Men kanskje er det på tide at de som handler på kreditt også tar regningen. Hva synes du? Si din mening i debatten under.