<b>Nytteløst. </b>Regjeringens eget nettsted Valg.no sier at det i praksis aldri vil nytte å rette listene til stortingsvalget.  Foto: Kommunal- og regionaldepatementet/Lars Tothammer
Nytteløst. Regjeringens eget nettsted Valg.no sier at det i praksis aldri vil nytte å rette listene til stortingsvalget. Foto: Kommunal- og regionaldepatementet/Lars TothammerVis mer

Nytteløst!

Det har ingen effekt å stryke kandidater du ikke liker fra stortingslisten.

Under kommunevalget er det adgang til å gi dobbeltstemmer til dem vi liker og til og med føre opp navn fra andre partilister. Hvor mange ekstrastemmer vi enn gir, og hvor mange slengere vi enn tar inn, vil det ikke påvirke antallet representanter valglisten vi benytter vil få. Men det vil kunne påvirke hvem som kommer inn.

Èn stemme avgjør i kommunen

Opptellingssystemet i kommunevalget betyr at én person som kumulerer én kandidat kan flytte denne kandidaten fra siste- til førsteplass om ingen andre retter listen. Denne "mindretallsmakten" var kilden til det store kvinnekuppet i 1975, da organisert stryking av mannlige kandidater ga kvinneflertall i mange kommunestyrer.

«For at velgernes endringer på stemmesedlene skal ha virkning på personvalget, må over halvparten av partiets velgere ha gjort endring ved den samme kandidaten. Dette innebærer at det skal svært mye til for at velgernes endringer skal ha noe å si. I praksis skjer dette aldri.»

Partiene, som styrer også valgordningen, tok tilbake makten ved å innføre adgang for dem selv til å forhåndskumulere kommunestyrekandidater.
Dette møter vi under kommunevalgene som dobbeloppføring av kandidatene øverst på listen. Disse vil det i praksis være umulig å vippe ut til fordel for ikke-kumulerte, da de starter med dobbelt så mange stemmer.

Det stinker på en måte litt av denne kumuleringsadgangen. Velgerne skal ha adgang til å overprøve partienes personvalg, men så er de likevel i praksis fratatt den. Det er bare når partiene har kumulert flere kandidater enn de får inn at strykningsadgangen ved kommunevalg idag har noen betydning.

Umulig ved stortingsvalget

Nest etter Jagland Odelstingspresident Berit Brørby er leder for Riksvalgsstyret. Foto: Arbeiderpartiet. Lisens Vis mer


For en stor del av velgerne står demokratiet i vanry. Mange mener det ikke er noen forskjell på partiene, og at det derfor ikke har noen hensikt å stemme. Noen mener at det forfengelige og forurettede galehuset som dras frem på fjernsyn foran hvert valg bare vil bli oppmuntret av høy valgdeltakelse. Som blottere eller forstyrrede gatepredikanter er det høfligst å ignorere dem, så går de kanskje hjem.

De som mener valg bare er tøys, får vann på mølla av strykningsordningen. Der er høyst usannsynlig at halvparten av velgerne kommer til å stryke den samme kandidaten i noen valgkretser. Strykningsordningen og kumuleringsordningen vil ikke flytte på et eneste navn i de nye Stortinget. Det er en demokratisk skinnreform.

Odelstingspresident Berit Brørby er leder for Riksvalgstyret 2009.

- Nei, jeg tror ikke Stortingets sammensetning endres med adgangen til å stryke, sier hun i mail til DinSide.