Nytelsens velsignelse

Nytelsesfestivalen i Grimstad er et årlig fenomen for landets livsnytere. Esben Esther Pirelli Benestad forteller mer om nytelsens velsignelser.

I dagene som kommer går den femte nytelsesfestivalen av stabelen i Grimstad. Sørlandet med sitt dypt ubegrunnete rykte om mørkesyn og pietisme, går nok en gang i bresjen for noe så antipietistisk som en festival til nytelsens pris.

Ideen om en Nytelsesfestival ble til på samme måte som så mye annet: Gjennom et befruktet samspill etter et godt måltid mat. Måltidet var på Apotekergården i Grimstad, og Apotekergården har i fortsettelsen vært en viktig bærebjelke i de festivalene som har funnet sted

Det første året oppsto en debatt om fenomenet nytelse. For mange fortonet nytelse seg som en egoistisk rus som fjerner oss fra viktigere oppgaver så som i vårt ansikts sved å tjene vårt brød og i erkjennelse av våre oppsamlede synder å legge oss flate for Gud. I debatten var mange bekymret for at solidariteten med mennesker som befinner langt fra vår velstand skulle bli borte. Vårt forsvar for nytelsen har vært at den er en del av det velsignede ved å være menneske: at vi har fått sanseorganer som gjør oss i stand til å nyte og sette pris på livet; på nærhet og kontakt med andre mennesker; på god mat, kultur og varme sensommerdager.

Nytelsesfestivalens idé har vært å gi positiv verdi til mennesket og de kvaliteter mennesker kan utvikle. Den er på mange måter et dannelsesprosjekt: Vi trenger gode opplevelser for å verdsette vår eksistens, og dermed legge grunnlag for respekten for alles rett og behov for et menneskeverdig liv. Nytelsen appellerer til alle sanser og for den saksens skyld også til alle kroppsåpninger.

Det er mye som har bidratt til å fjerne oss fra kvaliteten ved å være menneske:

- Kristne autoriteter har gjennom historien diskvalifisert mennesket ved å fremstille kroppen og dens behov som Djevelens fristelser, noe som fjerner oss fra Gud. Moderne kristendom synes mer tilbøyelig til å inkludere kroppen som en del av skaperverket, og kristne miljøer har på dette grunnlag vært gode støttespillere for Nytelsesfestivalens grunnidé.

- Krig har også vært og er en tung trussel mot menneskeverdet. Krig er en metode som vi ikke kan se har noen positiv virkning, men som gjør mennesker til kanonføde for herskeres maktbehov. Opprør mot undertrykkelse og okkupasjon har også ofte brukt krigens og terrorens virkemidler for å vinne tilbake gamle rettigheter, men framgangsmåten bidrar til å opprettholde vold som metode. Vold truer menneskeverdet, men har vært rettferdiggjort ved å fremme høyere mål, disse har vært formulert som "Guds vilje", eller som ulike utgaver av politiske utopier.

- I vår del av verden ser vi at stress, tom materialisme og avhengighet av byråkratiske systemer bidrar til å fjerne oss fra vår menneskelighet og vår medmenneskelighet.

Nytelsen er en kilde til opplading og fornyelse. Fellesferien er i seg selv en kollektiv tillatelse til nytelse for å lade opp batterier til ny innsats. Effektiviseringstiltak har fjernet mange av de gamle "lommer" som eksisterte i dagliglivet, og som tjente til restitusjon: kaffepausene på jobben, muligheten for å gjøre en vurdering i konkrete situasjoner istedenfor å måtte følge et foreskrevet regime.

- Begrepet "verdi" har blitt knyttet til penger og økonomisk overskudd, istedenfor å symbolisere den tid mennesker har lagt ned i et produkt. Professor Ivar Sønbø Kristiansen vil ha makspris på helsetilbud, og setter på den måten menneskeligheten fullstendig til side, rettferdiggjort ved et system som skal fordele penger, løsrevet og fremmedgjort i forhold til at det faktisk er menneskelig innsats som ligger bak enhver verdi. Lønnsomheten har blitt vår tids pietisme. Den har hatt gode vekstvilkår i en protestantisk kultur som forespeiler den enkelte sin del av lønnen et sted i en fremtidig Himmel - som det blir maktpåliggende at vi tror på.

Pietismen og troen på lønnsomhet er eksempler på totalistiske bevegelser som har villet ha kontroll over nytelsen. Nytende mennesker er ikke lette å disiplinere og dermed ikke lette å herske over. Ingen har rett til å betvile at den enkelte har det godt med noe (sigaretter eller mat), men vi kan diskutere hvorvidt vi har godt av det. Kultiveringen av nytelsen er et felles menneskelig prosjekt, som Nytelsesfestivalen er en del av.

Nå står altså den femte Nytelsesfestivalen for døren. Den er en festival for Grimstads befolkning og deres venner, - la dem bli mangfoldige! Vi håper at den skal bli en mennskebejaende festival, som gir rom for kreativitet, spillopper og overraskelser. Det er ikke en festival som er satt i mammons tegn. Den eksisterer på dugnadsinnsats og andre gode krefter. Det er ikke så mange mennesker som står bak hver festival, og det er plass til langt flere. For de aller fleste ligger "dugnadsinnsatsen" i at en betaler for festivalbånd, en innstas som er nødvendig for at Nytelsesfestivalen i det hele tatt skal kunne gjennomføres.

Nytelsen er alltid avhengig av egeninnsats, du er ansvarlig for din egen nytelse! Den kan godt praktiseres hele året i sofakroken hjemme i stua, på verandaen, ved ditt private spisebord - eller ute i naturen. Under Nytelsesfestivalen settes bordene frem slik at du kan ta nytelsen med deg ut av huset, og bidra til at Grimstad eller andre steder med rom for fellesnytelser, blir yrende og sydende av liv. Da kan vi være takknemlige for å være en del av noe annerledes, spennende, positivt og kreativt. Vi hørte i vinter at Janteloven kunne oppheves. Det betyr at det er lettere å ha menneskelige kvaliteter som ikke nødvendigvis alle har - ingen blir på den måten bedre enn andre, men vi blir til en bedre oss selv!

Ha en god Nytelsesfestival eller nyt med fest der du er!

Hilsen Esben Esther Pirelli Benestad og Elsa Almås (som var med på måltidet på Apotekergården for noen år siden)

 

Mozon.no, 13.08.2006