Nye tanker om eggdonasjon

Eggdonasjon er i dag ulovlig i Norge. Men nå åpnes det for ny vurdering av lovforslaget.

Stadig flere nordmenn sliter med å få barn. Sæddonasjon har vært redningen til mange par hvor mannen har for dårlig sæd. Når kvinner har for dårlig eggfunksjon, er det imidlertid lite å gjøre. Eggdonasjon er forbudt i Norge i dag.

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad har gitt signaler om at departementet ønsker å vurdere en mulig liberalisering av loven mot eggdonasjon. Dette har konsekvenser for donorer, berørte familier og fremtidige barn. Bioteknologinemda holdt derfor et åpent møte om temaet i dag.

Barnløshet kan ha mange forskjellige årsaker. Hva kan man gjøre når man forsøker å få barn men ingenting skjer?

Likestilling
Sæddonasjon har lenge vært praktisert i Norge. Mange ser imidlertid mer negativt på eggdonasjon, blant annet fordi dette bryter "det biologiske båndet mellom kvinnen som føder og barnet":

- Ved at man tillater eggdonasjon, bryter man et av de hittil mest ubrytelige bånd, har Beate Heieren Hundhammer (H) tidligere sagt, ifølge en pågående doktorgradsavhandling av Kristin Spilker ved NTNU.

Høyre er som parti delt i spørsmålet om eggdonasjon.

Spilker trekker i sitt foredrag også frem likestillingstemaet: Når vi tillater sæddonasjon, bør vi også tillate eggdonasjon.

Men enkelte er også kritiske til dette. Det påpekes at det aldri har vært tvil om hvem som er biologisk mor, mens biologisk far ikke alltid er kjent.

Blir biologisk mor
En eggdonasjon starter, kort sagt, ved at donor får hormonstimulering, før egget hentes ut. Dette egget blir befruktet med sæd fra mottakers mann. Deretter blir det befruktede egget plassert i mottakers livmor. Mottaker får østrogen- og progesteronbehandling før egget settes inn, og fortsetter til tiende svangerskapsuke hvis hun blir gravid.

Ved at moren selv kan bære frem barnet, blir hun barnets biologiske, sosiale og juridiske, men ikke genetisk mor.

- Mor er biologisk på grunn av tilknytningen til barnet gjennom svangerskap og fødsel, sier dr. med. Gudvor Ertzeid, overlege ved Seksjon for barnløshet og assistert befruktning, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF.

I disse tilfellene er far genetisk, biologisk, sosial og juridisk forelder. Dermed kan en mann som er gift med en kvinne uten evne til å få egne barn, selv bli genetisk og biologisk far til et barn. Hittil kan bare kvinner gift med menn uten evne til å få egne barn, bli biologiske og genetiske mødre.

Liten risiko
Ved å være donor, risikerer man infeksjoner, blødninger og overstimulering. Ertzeid sier imidlertid at risikoen er svært liten. Heller ikke det psykologiske i å gi fra seg et egg er negativt:

- Det er ingen som angrer, og mange gjør det gjerne igjen. Dersom de er bekymret, er det fordi de lurer på om egget er bra nok. De fleste vil vite om mottaker ble gravid, sier hun.

Heller ikke mottaker har stor risiko for problemer.

- Den risiko mottaker gjennomgår er de samme som for alle gravide. Men det er noe mer risiko for blødning og økt blodtrykk ved høy alder, sier Ertzeid.

Risikoen for barnet er også liten.

- Hvis man behandler gamle damer blir det en økt risiko. Men jeg kan aldri tenke meg at det blir aktuelt i Norge, sier Ertzeid.

Land som Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia tillater eggdonasjon. Det første nordiske barnet født ved eggdonasjon, kom til verden i Finland i 1991.

Tidligere i år skrev vi om en kvinne som ble gravid som 63-åring. Les mer her:

 

Mozon.no, 08.11.2006