Ny genmat-risiko oppdaget

En norsk forsker har vakt internasjonal oppsikt med funn som tyder på at det er en alvorlig helserisiko forbundet med genmodifisert mais.

Vegar K. Vatn

Nesten alle innbyggerne i en filippinsk landsby i nærheten av en åker med genmodifisert mais ble syke da plantene begynte å produsere pollen i fjor høst.

Symptomene de rundt 50 innbyggerne i landsbyen Polomolok nord i provinsen Mindanao fikk var hoste, feber, diaré, kvalme og generelt kraftig nedsatt almenntilstand.

De lokale helsemyndighetene trodde først en lokal virusinfeksjon var årsaken, men da fire familier ble friske da de reiste fra landsbyen, og syke så fort de kom tilbake, mistenkte de at det kunne skyldes miljøfaktorer.

Forsker Terje Traavik fra Norsk institutt for genøkologi (GenØk) i Tromsø ble bedt om å undersøke hva det kunne være.

Blodprøvene han og kollegene hans tok av 39 landsbyboere viste at de hadde utviklet antistoffer til maisens innebygde ugressmiddel, som blir kalt Bt toksiner.

Traavik understreker ovenfor Mozon at han ikke kan påvise en årsakssammenheng, men mye tyder på at det er en sammenheng mellom utviklingen av antistoffene mot gen-maisen og epidemien.

Det styrker også resultatene at dette er det første året genmodifisert mais blir dyrket på Filippinene.

Denne typen gen-mais dyrkes mange steder i verden, og ifølge Traavik er det en milliardindustri.

Traavik, som offentliggjorde resultatene da han holdt et foredrag i Kuala Lumpur i slutten av forrige uke, sier det trengs flere prøver for å bevise årsakssammenhengen mellom dyrkingen av genmaten og epidemien, men at de foreløpige resultatene er til å stole på.

Han håper disse resultatene vil føre til mer forskning på risikoen ved å spise genmat, noe det brukes lite penger på i dag.

Hvis disse foreløpige resultatene blir bekreftet blir dette den første undersøkelsen som bekrefter at det kan være alvorlige helseproblemer forbundet med genmodifisert mat, noe som vil skade milliardindustrien som nå er på vei inn i Asia og Afrika.

Sterke interesser vil føle seg truet av resultatene, og Traaviks resultater ble umiddelbart utfordret av Monsanto, verdens største genmodifiseringsselskap, og myndighetene på Filippinene.

Traavik brøt også god vitenskapelig folkeskikk og risikerer en skrape i lakken i forskningsmiljøer fordi han offentliggjorde resultatene før de var publisert i et vitenskapelig tidsskrift - en omstendelig prosess som ofte tar minst ett år.

Traavik mener resultatene han fikk er så viktige at han ikke kan vente så lenge med å publisere dem.

På telefon fra Filippinene sier han:

- Dette er et stort etisk dilemma. Publikasjon av resultater tar som regel ett år eller mer. Med denne typen bevis på en mulig helserisiko for mennesker som spiser den genmodifiserte maten som allerede er på markedet, mener jeg at det ikke er i folks interesse å vente.

- Vi skal fortsette studiene for eventuelt å påvise enda bedre at det er en sammenheng mellom utviklingen av antistoffer mot Bt toksin og denne sykdommen, sier Traavik.

Genmatselskapet Monsanto Philippines Inc skrev i en pressemelding at det er “ekstremt usannsynlig at den begrensede produksjonen på Filippinene på en enkel sesong skal ha ført til disse resultatene.”

- Det har ikke vært noen dokumenterte allergiske reaksjoner på Bt mais etter syv år med dyrking på millioner av hektar i USA, Canada, Argentina, Spania og Sør Afrika siden 1996, skriver de i pressemeldingen.

 

Mozon.no, 02.03.2004