Ny forskning om Johannesurt

Det amerikanske folkehelseinstituttet for mental helse (NIMH) har nå startet et omfattende forskningsprogram for å studere effekten av Johannesurt mot milde depresjoner.

Ny forskning om Johannesurt
Det amerikanske folkehelseinstituttet for mental helse (NIMH) har nå startet et omfattende forskningsprogram for å studere effekten av Johannesurt mot milde depresjoner.

Undersøkelsen skal gå over fire år og har et budsjett på nærmere 30 millioner kroner. 300 deltakere skal brukes i undersøkelsen som ønsker å finne ut av om Johannesurt (også kjent som prikkperikum) kan erstatte vanlige antidepressiva ved behandling av milde depresjoner.

Viktig kunnskap
- Det er stor interesse for naturmedisin i behandling av depresjon, sier Stephen Straus som er en av forskerne som er tilknyttet prosjektet. - Vårt mål er å studere effekten av Johannesurt i forhold til depressive tilstander. Vi har flyttet fokus fra alvorlig depresjon til milde depresjoner og håper å utvikle kunnskap som vil ha stor betydning for en stor gruppe pasienter, forteller han.

Johannesurt har tradisjon i folkemedisinen som et middel mot søvnvansker, depresjon, angst og spenning. Planten har antibiotiske egenskaper og motvirker også virus. Det er derimot ikke alle som bør bruke Johannesurt dersom man også bruker andre medikamenter. Undersøkelser har vist at planten kan redusere effekten av cellegift, blodfortynnende midler, andre antidepressiva og i sjeldne tilfelle p-piller.

Utbredt problem
Depresjon er det mest utbredte mentale problemet i Norge. Minst 15% av alle norske menn og 25% av alle norske kvinner vil på et tidspunkt oppleve depresjon. Ved alvorlige tilfelle kan depresjon føre til fullstendig uførhet og selvmord. Vanlig behandling i Norge mot depresjoner er kjemiske antidepressiva (kjent som ”lykkepiller”) og samtaleterapi. De amerikanske forskerne understreker at undersøkelsen retter seg mot mennesker med milde depresjoner og at tradisjonell behandling fortsatt antas som best egnet ved alvorlig depresjon.

- Dersom forskningen viser at Johannesurt er egnet for pasienter med mild depresjon, vil det gi oss en bedre forståelse av dette ofte oversette problemet. Forskningen kan gi oss en ny sikker behandlingsmåte mot mild depresjon, sier Matthew Rudorfer ved NIMH.

Hva er depresjon?
Depresjon er en lidelse som rammer mange. Men det er ikke så lett å gi en helt spesifikk beskrivelse av hvordan depresjon får utslag hos hver enkelt. Dette er noen av de vanligste symptomene:

1: Tap av overskudd og energi. Noen synes økt tretthetsfølelse eller manglende overskudd er mest fremtredende. Andre beskriver en følelse av å være utlader eller utbrent.

2:Trishetsfølelse er hyppig forekommende men kan være fraværende. Manglende evne til å oppleve glede eller tilfredshet kan være konstant til stede eller svinge fra dag til dag.

3:Søvnforstyrrelse eller endring av søvnmønster kan enten være at en sover for lite eller har betydelig økt søvnbehov. Tidlig oppvåkning om morgenen uten å være uthvilt er et klassisk symptom. Innsovningsvansker eller urolig søvn med eller uten endring av drømmer er heller ikke uvanlig.

4:Endring av apetitt kan resultere i vektreduksjon uten at en ønsker det, maten smaker ikke. Noen tvinger seg til å spise og motvirker på den måten vekttap. Kjede eller trøstespising kan også forekomme, økt apetitt eller økt inntak av sjokolade eller søtsaker er vanlig ved vinterdepresjon.

5:Endring av livslyst og evt. tanker om at livet er meningsløst kan avløses av selvmordstanker eller planer.

6:Endring at temperament kan bestå i økt irritabilitet eller nedsatt tålmodighet overfor lyder, støy, unger eller ektefelle/partner. Det er også vanlig at en blir likegyldig og evt. mister evnen til å bli sint.

7:Konsentrasjon og hukommelse kan bli betydelig redusert. I eldre alder tror mange dette er en naturlig aldersforandring og mistenker demensutvikling i stedet for depresjon.

8: Angstøkning kan ha ulike uttrykksformer. For eksempel at man gruer seg til å utføre oppgaver som man fonuftsmessig vet er uproblematiske, økt bekymring for at noe kan gå galt, sosial angst, panikkangst eller tvangshandlinger
(Kilde: Nettpsykiateren.no)

Nå har du lest saken, men hva synes du? Send oss en

Mozon 06.06.2003