ALKOHOLINNTAKET ØKER: Nordmenns inntak av øl og vin har økt mye i løpet av få år. Foto: Colourbox.com
ALKOHOLINNTAKET ØKER: Nordmenns inntak av øl og vin har økt mye i løpet av få år. Foto: Colourbox.comVis mer

Norske matvaner endres

Vi spiser ikke det samme som før.

Da jeg vokste opp, gikk det mest i kokte poteter, og fredags-taco var ikke-eksisterende. Nå er derimot de kokte potetene på veg bort fra norske middagsbord.

Det er ingen tvil om at de norske matvanene er i endring, noe tall fra SSB bekrefter. Er Norges dager som pottitnasjon talte?

Dette bør du ikke gi ungene

Mindre kokt, mer stekt

I dag spiser en gjennomsnittlig nordmann nemlig under halvparten så mye poteter som i 1958. Inntaket av poteter har sunket jevnt og trutt, og bare mellom 1997 og 2009 har det årlige forbruket gått ned betraktelig, nærmere bestemt fra 36,5 til 25,1 kilo per person.

Men selv om friske matpoteter forsvinner fra middagsbordene, spiser vi stadig mer bearbeidede poteter, ifølge Helsedirektoratets rapport "Utviklingen i norsk kosthold 2010".

Siden 70-tallet har det vært en femdobling i forbruket av bearbeidede poteter. Ett av målene til Helsedirektoratet, som nylig kom med nye kostholdsråd til norske forbrukere, er dermed å få forbrukerne til igjen å velge mer tradisjonelt i form av kokte og bakte poteter.

Kanskje blir de nye kostholdsrådene redningen på vårt lange tradisjon med kokte poteter til middag.

Nå blir maten dyrere

Svin og kylling øker

Som nasjon forbrukte vi 242,9 millioner kilo kjøtt i 2009, ifølge den ferske rapporten "Beregning av det norske kjøttforbruket" fra Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, NILF.

Rapporten viser og at inntaket av kjøtt per person i Norge ligger på cirka 50 kilo i året i gjennomsnitt. Og hele 88,9 prosent av kjøttvarene vi spiser, er produsert i Norge.

Det er forbruket av svinekjøtt og kylling som øker mest, ifølge tall fra SSBs statistikker. Samtidig spiser vi litt mindre oksekjøtt og fårekjøtt.

Svinekjøtt bør man ikke spise for mye av, hvis vi tar de ferske kostholdsrådene i betraktning. Helsedirektoratet anbefaler å begrense inntaket av av rødt kjøtt til 500 gram per uke, og nå betegnes svinekjøtt som rødt kjøtt.

Kostholdsrådene oppfordrer også om å velge mest mulig magert kjøtt.

Denne maten gir status

Ikke nok fisk

At fisk er sunt er antakelig noe alle vet, men likevel spiser vi betraktelig mindre fisk nå enn på slutten av femtitallet, ifølge SSB. De siste årene er forbruket likevel så smått på veg oppover, og ikke minst spiser vi noe mer sjømat enn tidligere. I 2009 spiste en gjennomsnittsnordmann 22,3 kilo fisk i året, og mest spiser vi ren fisk eller fiskekaker, boller og pudding.

Men vi spiser langt ifra nok, etter Helsedirektoratets skjønn, som vil jobbe for økt fiskeforbruk blant norske forbrukere.

Disse matbutikkene sliter med hygienen

Melk ut, alkohol inn

Nordmenn har lenge vært et melkedrikkende folkeslag, men melkens glansdager ser ut til å være over.

Bare siden 1997 har forbruket av melk sunket betraktelig. I 1997 var forbruket av lettmelk 70,8 liter per person i året. I 2009 lå dette tallet på 56 liter per person. Også forbruket av helmelk har sunket tilsvarende, viser SSBs tall.

Om vi erstatter melka med alkohol er uvisst, men det er ingen tvil om at vi drikker stadig mer alkohol. En gjennomsnittlig nordmann forbrukte 28 liter alkohol i 1997, mens dette tallet lå på 39,1 liter per person i 2009.