Norske banker er ikke bare griske

I går skrev vi om hvordan bankenes rekordår ikke kommer kundene til gode. En liten gladmelding er så på sin plass: Bankenes marginer mellom utlåns- og innskuddsrenter minker stadig, og falt til rekordlave 2,10 prosent.

Rentemarginene minker

Ifølge SSBs kvartalsvise rentestatistikk økte bankenes utlånsrenter mindre enn innskuddsrentene i 4. kvartal 2006. Marginen mellom utlåns- og innskuddsrenten ble i siste kvartal redusert med nye 0,08 prosentpoeng og er nå på rekordlave 2,10 prosent.

Den såkalte rentemarginen har falt kontinuerlig siden første kvartal 2004, og ifølge Statistisk sentralbyrå skyldes dette en skjerpet konkurranse om kunder i banksektoren.

Norges Banks rentehevinger i siste kvartal 2006 hadde større effekt på innskuddsrenter enn på utlånsrentene. Bankenes renter økte med, henholdsvis, 0,39 og 0,30 prosent.

Bankenes renter øker mindre enn styringsrenten

Generelt sett øker rentenivået i bankene mindre enn styringsrenten. Siden 2. kvartal 2005 har foliorenten økt med 1,75 prosentpoeng. Bankenes innskuddsrente har økt med 1,30 prosentpoeng, mens utlånsrentene har økt med 0,88 prosentpoeng.

Ifølge SSB er en av årsakene til at utlånsrentene endres mindre enn foliorenten det at kundene går over fra fast til flytende rente. Bankene har også en 6 ukers forsinkelse, eller varslingsfrist for renteøkninger, og hadde altså ikke mulighet til å heve rentene før utgangen av 2006.

Rammelån, eller fleksilån, lønner seg

SSBs ferske statistikk viser også at renten på rammelån med pant i bolig i snitt lå på 4,09 prosent. Vanlige boliglån med pant i bolig lå på 4,40 prosent.

En av grunnene kan være at rammelån gis til lånetakere med god sikkerhet, og innenfor en mye mindre prosentandel av boligens verdi enn vanlige lån. Rundt 5 prosent av lånekundene har også valgt å binde renten på boliglånet, noe som vil trekke snittet litt opp.

Rammelån med pant i bolig er et relativt nytt produkt, men utgjør nå omtrent 8 prosent av samlede utlån med pant i bolig.