<b>FALSK MICROSOFT: </b>Svindlere, ofte på engelsk med pakistansk eller indisk aksent, ringer nordmenn og hevder PC-en deres har problemer. Men legg på; her er det bare svindel i vente. Foto: ALL OVER PRESS
FALSK MICROSOFT: Svindlere, ofte på engelsk med pakistansk eller indisk aksent, ringer nordmenn og hevder PC-en deres har problemer. Men legg på; her er det bare svindel i vente. Foto: ALL OVER PRESSVis mer

Nordmenn lures fortsatt av Microsoft-svindlerne

Blir oppringt om at PC-en er i fare, taper tusenvis av kroner.

Bør banker erstatte tap etter svindel?

(Avsluttet)
Nei, folk må ta ansvaret selv(51%) 952
Bare om svindelen er utspekulert nok(28%) 513
Ja, nærmest uansett(21%) 399
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.

Siden 2011 har Dinside advart nordmenn mot telefonsamtaler hvor svindlere hevder å ringe fra Microsoft. De forteller deg at PC-en din har problemer, og lover å hjelpe deg. Om du gir dem total kontroll over maskinen og betaler, vel og merke. Dinside får fortsatt tips om at svindelen foregår her i landet. Og det hadde den ikke gjort, om ikke folk hadde latt seg lure. Nå kan vi fortelle om et nytt offer, som selv må punge ut tusenvis av kroner. LES OGSÅ: Slik svindles du av falske Microsoft – en lang prosess med kostbart resultat

35 ble 7.441 kroner

En norsk kvinne ble i fjor oppringt av en engelsktalende kvinne som hevdet å ringe fra Microsoft. PC-en til nordmannen holdt på «å kollapse», sa svindleren, og hun fikk instruksjoner om hvordan katastrofen kunne unnverges. Det skulle bare koste 35 kroner. Kvinnen installerte først programvare som lot svindlerne fjernstyre maskinen hennes. Senere logget hun seg på nettbanken for å betale.Men programvaren hun installerte overvåket trolig alt hun skrev inn da hun logget seg på nettbanken, og snappet opp både passord og kortinformasjon. Resultatet ble derfor at svindlerne overførte 7.441 kroner gjennom Western Union. Nøyaktig hvordan vites ikke, men summen ble trukket fra kortene hennes ved hjelp av riktige passord. Her kan du høre noe av samtalen Dinside selv hadde med en Microsoft-svindler:

 

«Grovt uaktsomt!»

Da hun noen dager senere oppdaget hva som virkelig hadde skjedd, kontaktet hun banken. De nektet å legge ut for tapet. Så tok hun saken videre til Finansklagenemnda, som ikke har bindende vedtak, men rådgivende uttalelser bankene likevel skal følge. Men heller ikke fra nemnda får hun hjelp, og de 7.441 kronene må hun trolig se langt etter. «Ut fra hendelsesforløpet har kortholder etter nemndas syn opptrådt grovt uaktsomt ved å gi fra seg opplysninger om personlige koder» skriver Finansklagenemnda i sin avgjørelse. LES OGSÅ: Et annet «Microsoft»-offer har også prøvd å klage, derfor fikk heller ikke han medhold

Burde lukta lunta

Nemnda anser altså det å først gi svindlere tilgang på maskinen din, for så å taste inn egne passord og kortinformasjon i nettbanken, som å gi fra seg sensitiv informasjon. Selv om kvinnen ikke forstod at det var det hun gjorde. «Til tross for at hun, slik hun har opplyst, var svært skeptisk til å følge rådgiverens anvisninger, gjennomførte hun disse og ga da fra seg kortopplysninger som hun burde ha vært klar over ikke skulle gis til noen» skriver nemnda. De viser derfor til finansavtalelovens paragraf 35, som sier at kunden kan bli stilt ansvarlig for beløp under 12.000 kroner om kunden er «grovt uaktsom». LES OGSÅ: Advarer mot utenlandske telefonselgere, hør hvordan de nekter å gi seg

Vær forsiktig

Blir du lurt trill rundt når du burde forstått at noe var på ferde, kan du altså bli ansvarlig for tapet selv. Hvorvidt pengene blir trukket fra et debet- eller kredittkort, spiller tilsynelatende liten rolle for Finansklagenemnda i slike tilfeller. Derfor må du være svært forsiktig med hvem du stoler på. Å ikke gi fra seg betalingsinformasjon i klartekst er forhåpentligvis de fleste klar over nå, men vær klar over at også det også finnes andre måter å «gi fra seg» slikt. Vær forsiktig med hva slags programvare du installerer, og hvilke instruksjoner du velger å følge. Er du i tvil om en telefonsamtale eller e-post er ekte vare? Kontakt selskapet selv, og spør! LES OGSÅ: Er e-posten ekte eller phishing? Slik avslører du svindelen