En renteøkning på 2,5 prosent kan gi problemer til en rekke norske husholdninger. Foto: Per Ervland/Kim Jansson
En renteøkning på 2,5 prosent kan gi problemer til en rekke norske husholdninger. Foto: Per Ervland/Kim JanssonVis mer

Nordmenn har rekordhøy gjeld

Mange er utsatte dersom renten øker.

Tirsdag la Finanstilsynet fram sin rapport "Finansielt utsyn" for 2013. Og til tross for at de peker på den stabile, norske økonomien og gode utsikter fremover, frykter Finanstilsynet for husholdningenes økonomiske situasjon.

Årsaken er at svært mange husholdninger har rekordhøy gjeld.

>> Ikke ha for mye stående på konto>

500.000 husholdninger får høy gjeldsgrad

Finanstilsynet påpeker at gjelden i husholdningene er rekordhøy. Dessuten vokser gjelden raskere enn inntektene, og andelen husholdninger med høy gjeldsbelastning øker.

Dette gjør at flere husholdninger er mer sårbare ved inntektstap og renteøkning. Og på sikt må husholdningene regne med høyere rentebelastning, siden boliglånsrentene tross alt er på et svært lavt nivå, skriver Finanstilsynet i en pressemelding.

Beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at en utlånsrente på 6,6 prosent i 2014, medfører at 20 prosent av norske husholdninger, som tilsvarer omtrent 500.000 husholdninger, må bruke mer enn 20 prosent av nettoinntekten til renteutgifter.

Og ifølge Finanstilsynet er en utlånsrente på 6,6 prosent lav i historisk sammenheng, og om lag på samme nivå som i 2008.

DinSide har tidligere skrevet om SSBs egne anslag om den kommende renteutviklingen. Den ligger noe under eksempelet over, men de tror på en renteøkning til 5,5 prosent i 2016.

Les også: Kutt i forbruket allerede nå, prøv vår sløsekalkulator>

Forbrukerøkonom Christine Warloe. Foto: Nordea Vis mer


Disse vil slite

Ifølge Forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea viser deres analyser at smerteterskelen for en typisk gjennomsnittsfamilie er når den må bruke mer enn 30 prosent av disponibel inntekt på renter - altså enda noe mer enn i anslaget fra Finanstilsynet.

Warloe mener at en familie med to normale inntekter, to barn og et lån på cirka to millioner, vil takle en renteøkning som den Finanstilsynet legger til grunn i sin beregning. Hun tar da utgangspunkt i forbruksmønsteret Statens institutt for forbruksforskning legger opp til, som bankene ofte bruker for å beregne hvor høyt boliglån en familie kan betjene.

– Etter at «basalforbruket», utgifter til lån, bil og forsikringer er betalt, sitter familien igjen med cirka 10.000 kroner hver måned til forbruk utover det SIFO legger opp til. Går renten opp med 2,5 prosentpoeng, så utgjør det cirka 3000 kroner etter skatt. Med andre ord klarer min mønsterfamilie et rentehopp i denne størrelsesorden greit, sier Warloe til DinSide.

De som vil slite er de som har en enda større gjeldsbelastning, kombinert med et høyt forbruk.

– Boligpulsen fra februar 2013 viser at 14 prosent av befolkningen er bekymret for egen boligøkonomi. Det er disse som kommer til å slite når renten går opp. Å være bekymret for boligøkonomien nå som renten er så lav er et veldig dårlig utgangspunkt, understreker hun .

Rådet hennes allerede nå er å prioritere nedbetaling av lånet knallhardt, og heller leve på sparebluss en periode.

– Da står man bedre rustet når renten skal opp, sier Warloe.

Her får du flere gode tips som kan være smarte å følge allerede nå, mens renten fortsatt er lav.