Er det en renteøkning sentralbanksjef Øystein Olsen ser der fremme? Foto: PER ERVLAND
Er det en renteøkning sentralbanksjef Øystein Olsen ser der fremme? Foto: PER ERVLANDVis mer

Nordea forventer renteøkning i 2013

Mange gjør seg avhengig av fortsatt lav rente – ikke bli en av dem.

Boliglånsrenta er den enkeltfaktoren som i størst grad påvirker nordmenns økonomi. Snart kunngjøres ny styringsrente fra Norges Bank, og spørsmålet er enkelt: Tåler du en renteøkning?

Finanstilsynet oppgir i sin rapport, Finansielt utsyn 2012, at høye boligpriser og nordmenns gjeldsgrad er blant de største risikofaktorene for norsk økonomi:

Vi låner stadig mer, og mange betaler heller ikke avdrag på lånet.

For med lav rente, positive forventninger til egen økonomi, og tro på fortsatt prisoppgang på boliger, skyter både gjeldsgrad og boligpriser i været.

Låner stadig mer

Og til tross for stadig nye høyder, er det ingenting som tyder på at vi gir oss riktig ennå. Nedgangskonjunktur internasjonalt skaper forventninger om fortsatt lave renter, også her i Norge. Etterspørselen etter lån holdes oppe – gjelden øker mest blant unge og de med lav inntekt. Mange er derfor sårbare ved endringer i arbeidsledighet, lønnsnivå og renteoppgang.

Kravet til egenkapital ved boligkjøp ble skjerpet til 15 prosent i 2011. Men heller ikke dette ser ut til å bremse utlånstakten til bankene.

– De færreste klarer det nye egenkapitalkravet, men det har likevel ikke lagt noen demper på nye låneopptak, forteller Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea.

– Det vi ser er at flere må ha hjelp hjemmefra. Og med den boligprisveksten vi har sett de siste årene er det mange foreldre som har lav gjeld i forhold til boligverdien. De har dermed "ledig sikkerhet" som de kan låne til barna, eksempelvis i form av kausjon eller forskudd på arv, forklarer hun.

Les også: Slik kjøper du din første bolig.

Urovekkende

En annen utvikling som bekymrer Finanstilsynet er omfanget av lån med avdragsfrihet. Om lag hvert fjerde lån er nå avdragsfritt, det høyeste som er registrert i Boliglånsundersøkelsene til Finanstilsynet.

I tillegg øker lengden på avdragsfri periode, til over fire år i gjennomsnitt.

Som låntaker bør du vurdere om du faktisk har råd til et så stort lån – hvis du selv med dagens svært lave rentenivå må velge avdragsfrihet.

Christine Warloe er bekymret for alle som velger avdragsfrie lån. Hun synes avdrag bør prioriteres foran oppussing. Foto: Nordea Vis mer


– Mange velger avdragsfrie lån når de kjøper bolig for første gang, eller når de kjøper seg opp i verdi. De håper at lønnsvekst og bortfall av ekstrakostnader (eksempelvis til møbler og oppussing) skal gjøre det enklere når de en gang skal begynne å betale avdrag, forklarer Warloe.

Hun advarer likevel mot denne trenden:

– Avdragsfrihet på lånet er et virkemiddel som kan være godt å ha i bakhånd. Hvis du ikke klarer å betale avdrag nå, hvordan skal det da gå når renta går opp? Eller hvis du opplever inntektsbortfall? Jeg tror ikke alle tar de mulige konsekvensene av en endret økonomi tilstrekkelig innover seg. Det er urovekkende at så mange velger avdragsfrie lån, avslutter Warloe til DinSide.

Sjekk hvor stor renteendring du tåler her.

Tenk fremover

Renta har vært lav over flere år, og vi kan forvente oss et lavt rentenivå også de neste månedene. Men nettopp derfor bør man benytte anledningen til å tenke fremover og ruste seg for fremtiden.

Det er altså nå som renta er lav, at du bør betale ned ekstra på lånet.

Les også: Sparetipset ekspertene er enige om.

Nordea forventer uendret styringsrente på førstkommende rentemøte, men spår samtidig at renta vil satt opp i mars 2013. DNB forventer også at renta holdes uendret på denne ukens møte. Så de med litt for store lån kan antagelig pustet lettet ut i noen måneder til.

DinSide kommer tilbake med rentebeslutningen onsdag 29. august kl 14.00.