Nødt til å lyve?

KOMMENTAR: Ferske tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon viser at en av fire lyver når de tegner livsforsikring. Vi forstår "svindlerne" godt. Blant de ærlige er det omtrent 40 prosent som ikke får forsikret seg for noen som helst pris.

I gårsdagens Aftenposten kunne vi lese at finansnæringen har undersøkt hvor ærlige folk er når de oppgir helseopplysninger til forsikringsselskapene.

En av fire svindler

Av totalt 74 saker som var blitt undersøkt nærmere, viste det seg at det i 20 tilfeller ble
funnet avvik mellom helseopplysningene som forsikringssøker oppga og søkerens faktiske helsetilstand, basert på opplysninger fra lege og/eller trygdekontor.

Ser man på undersøkelsen helt alene, er det nærliggende å ta ordet "forsikringssvindel" i sin munn, noe Finansnæringen selvfølgelig ikke har noe i mot. Men finansnæringens funn har et bakteppe som er helt nødvendig å hente fram hvis forsikringskundene skal få en rettferdig dom i det offentlige rom: Omtrent 40 prosent av alle som søker om forsikringer knyttet til helsetilstanden, som uføreforsikringer, får slett ikke tegnet en.

Hvordan?

Både løgnen og avvisningene av forsikringskundene har et felles utspring: Egenerklæringen. Denne må fylles ut ærlig, under trusler om at alternativet kan føre til at forsikringen erklæres helt eller delvis ugyldig. Ser man nærmere på spørsmålene, kan det virke som om selskapene har fått nærmest frie tøyler i å bestemme hva det kan spørres om. Vil du se hva vi snakker om, kan du taste deg gjennom Storebrands egenerklæringsskjema. Dette skyldes ikke at Storebrands skjema er spesielt detaljert - tvert i mot - vi har selv opplevd langt verre spørsmålsrekker enn dette. Storebrands skjema ligger på nettsiden deres, og inneholder 10 spørsmål, heriblant:

  • Har du blitt undersøkt, tatt prøver av og/eller blitt behandlet på sykehus, klinikk, kursted eller annen helseinstitusjon i løpet av de siste 10 år, eller har dette blitt anbefalt deg?
  • Har du de siste 5 årene hatt vondt/problemer med muskler, sener eller ledd (i rygg, nakke, skulder, arm eller andre steder på kroppen) i mer enn 2 uker?
  • Har du de siste 5 årene brukt beroligende eller stimulerende midler (f.eks. narkotika, sovemidler, nervemidler eller alkohol) regelmessig eller i perioder?.


Vi må anta at det ikke er bare for moro skyld at selskapet spør om disse tingene, men at opplysningene er vesentlige for å vurdere hva slags forsikring kunden skal få tilbud om.

En ti år gammel behandling på kursted vurderes altså som så interessant, at opplysninger om den innhentes. Likeledes plager i skuldrene, nokså hyppig forekommende blant oss som jobber med PC - disse er interessante i inntil fem år. Vi må også anta at en resept på innsovningsmidler for fem år siden, vil være noe selskapet forventer at vi oppgir.

Det er på bakgrunn av slike spørsmål som disse, at et stort antall forsikringssøkere nektes forsikring, helt eller delvis.

Dette ble dokumentert av Kanal24 i april i fjor, og kommentert av oss. Vi fortalte at nesten 40 prosent av alle som søker om uføreforsikring hos Storebrand ikke får vanlig forsikring. 25 prosent av alle som søker om en uføreforsikring får en reservasjon tilknyttet forsikringen. Det betyr at dersom de har en reservasjon tilknyttet ryggplager, får du ikke utbetalt premie hvis du senere blir ufør på grunn av ryggplager. I tillegg får 10 prosent avslag på søknaden, mens 3 til 4 prosent må betale en tilleggspremie. Andre selskap radiokanalen var i kontakt med bekreftet at mellom 10 og 25 prosent av alle som søker forsikring får avslag av helsemessige årsaker.

... og hvorfor??

Maksimal utbetaling fra Folketrygden hvis du blir arbeidsufør er cirka 230.000 kroner pr. år.

På denne måten sikrer det norske systemet at grupper med lav lønn har en akseptabel sikring mot store fall i levestandarden ved uførhet. Grupper med gjennomsnittsinntekter og høyere må sørge for seg selv. Vil du sikre deg større inntekter ved uførhet enn hva du får fra staten, må du forsikre deg i det private markedet. En privat uførepensjon kan supplere beløpet du får fra Folketrygden, og det vanlige er at de gir utbetalinger på inntil 80 prosent av din nåværende lønn.

Vi lever stadig lengre og bedre, likevel oppsøker vi legen stadig oftere for å få behandling. Trolig stilles det i dag flere diagnoser hvert år for hvert menneske, enn det noensinne er blitt gjort. Dermed er sannsynligheten for et "ja"-svar i forsikringsselskapenes skjemaer stigende, og dermed også frekvensen av avviste søkere.

Personer som ikke får kjøpt uføreforsikring vil riktignok motta penger fra Folketrygden - maksimalt cirka 230.000 kroner året. For en person som tjener en gjennomsnittslønn på 310.000 betyr dette et inntektsbortfall på minst 30 prosent. Personer som tjener mer enn snittet får et enda større fall i inntekten.

Helt rimelig gevinst

Mange ganger kan man bli forarget av svindlere, særlig av folk som vinner store summer på mange små menneskers bekostning.

De omtalte "svindlerne" i denne saken er av en helt annen karakter - ofte er deres eneste gevinst noe som virker nærmest selvfølgelig i vårt samfunn: Å få lov til å betale penger i dag for å være trygg på at livet skal kunne fortsette omtrent som normalt, selv om helsen skulle svikte en gang i morgen.

For mange er dette helt uoppnåelig i dag. Man får simpelthen ikke kjøpt forsikring, uansett prisen man måtte være villig til å betale. Dette bør være et problem, ikke bare for den enkelte det gjelder, men også for lovgiver.

Les også:
Høy lønn - ingen forsikring
Slappe leger lekker
Uførepensjon
Livsviktig livsforsikring