Nødhjelp spiser bistandspenger

Verdensbankens langsiktige arbeid og overgangsbistanden til å få et land på fote etter konflikter, mister penger til fordel for FNs nødhjelpsfond i årets statsbudsjett.

Ikke alle er misfornøyd med at Verdensbankens langsiktige bistandsarbeid blir nedprioritert:

SVs Bjørn Jacobsen er fornøyd. Vis mer


- Verdensbankens maktgrunnlag hviler på den store u-landsgjelda, sier Bjørn Jacobsen, SV-politiker med fire år bak seg i utenrikskomiteen.

- Den langsiktige bistanden er bedre tjent med at FNs nødhjelpsfond kan ta hånd om katastrofene, slik at vi slipper å tilføre ekstra midler når neste katastrofe oppstår. Jeg ønsker kuttet i Norges støtte til Verdensbanken velkommen!

- Forunderlig at de rød-grønne kutter hos Verdensbanken, sier Finn Martin Vallersnes, Høyres representant i utenrikskomiteen.

- Verdensbanken har justert, evaluert og revidert seg. Kutt i støtte der fører til kutt i den bilaterale hjelpen til Afrika og i u-landenes gjeldsordninger.

Flere spiser av fatet

Begge ser klart at katastrofe- og nødhjelpsarbeid går på bekostning av bistand. Den viktige overgangsbistanden som gis til stater i en fase mellom voldelige konflikter og fred, blir ofte en del av FNs nødhjelpsfond.

Høyres Finn Martin Vallersnes stiller seg uforstående til kuttene i tilskuddet til Verdensbanken. Vis mer


- Overgangsbistanden er av stor betydning, til tross for at den villig overføres til FNs nødhjelpsarbeid forteller Vallersnes.

Verken SV eller Høyre ønsker at tilskudd til flyktninger i Norge skal belaste bistandsbudsjettet, hvilket er tilfelle i dag. Dette går frem av stortingsinnstillingene i budsjettbehandlingen.

- Det verste eksempelet på misbruk av bistandspenger er likevel da Statsminister Kjell Magne Bondevik overførte 70 millioner kroner til militær støtte i Irak, sier Vallersnes.

- Det ble en uheldig blanding av militær bistand og nødhjelp, men vil nok aldri gjenta seg.

Bistand blir nødhjelp


De fem store frivillige organisasjonene frykter ingen kutt i sine midler. De har avtalefestede støtteordninger som gjelder enda i noen år. At de ved katastrofer må yte nødhjelp i stedet for bistand skader ikke økonomien deres.

Politisk rådgiver i Redd Barna, Jo Heinem, kan bekrefte at de ikke lider økonomisk når katastrofene rammer verden.

- Vi har vår faste støtte, og får tilført ekstra midler når vi må yte katastrofearbeid. Media har gitt et inntrykk av at katastrofene har vært hyppigere nå, men vår oppfatning er ikke slik. Det bekreftes også i internasjonale rapporter, sier han.

Ødelagt bygning i Banda Aceh etter Tsunamien. Foto: AllOverPress Vis mer


- Vår satsing i fremtiden blir utdanning for alle. Det regnes ikke for nødhjelp, men er den beste hjelp når en krise rammer et land, hevder Heinem.

- Norske frivillige organisasjoner har alltid hatt en sentral plass i norsk bistands- og nødhjelpspolitikk, sier Bernt Apeland, kommunikasjonssjef i Norges Røde Kors.

- Ved å benytte frivillige organisasjoner generer man en mereffekt i form av private bidrag til konkrete operasjoner.

Apeland frykter fremtidige kutt i støtten til fordel for FNs nødhjelpsarbeid, fordi det vil uthule bistandsorganisasjonene.

- Gjennom uavhengighet og nøytralitet når Røde Kors frem til ofre der andre er avstengt fra å hjelpe. Derfor er det viktig at man ved siden av å styrke FN også opprettholder støtten til Røde Kors. Slik sikres tilstedeværelsen av aktører som i mange sammenhenger er de eneste med mulighet til å hjelpe, tilføyer han.

Høyres Vallersnes derimot, sår tvil om de frivilliges uavhengighet når enkelte får opptil 80 prosent statlig støtte.

Fremtidens yrke

- Vi ser at bistand har blitt et høyskolefag, og dermed et yrkesvalg med høy status, sier SVs Bjørn Jacobsen, som mener vi må belage oss på langsiktig bistand for at det skal virke.

- Behovet for utdannede bistandsarbeidere er konstant. Ved langsiktig, god bistand bygger vi landenes evne til å takle store katastrofer. Det er utbygging uten miljømessige hensyn som gjør katastrofene mer omfattende enn før, hevder han.

- Mitt mål for fremtiden er å bygge helsestasjoner der folk bor. Problemet er at Nødhjelps- og katastrofemidler tar stadig mer av ressursene vi ønsker å bruke på u-landene, sier Jacobsen.

Norsk bistandsvilje


- Norge har alltid drevet bistand, se på sanitetskvinnene og de mange som engasjerer seg over hele landet. Amtmann Alexander Kielland ledet redningsarbeidet da Ålesund brant, og erfarte selv fortvilelsen når hjelpen ikke nådde fram. Vi kan ikke gi opp bistanden selv om det skjer, men vi er mer fokusert på effekt av hjelpen vi gir heretter. Målbarhet og evaluering kreves i sterkere grad nå, presiserer Jacobsen, som selv har to år bak seg som bistandsarbeider i Syd-Nicaragua.

Den norske giverviljen øker med økt mediefokus. Etter tsunamikatastrofen i fjor, gav nordmenn 500 millioner kroner fra egen lomme. Pakistan lider nå under en omfattende katastrofe, men har kun mobilisert 50 millioner fra våre lommebøker, ifølge NRK.

- Bistand er et fag vi ikke må miste troen på. Vi må bli bedre, og volumet må ligge høyt, avslutter SVs Bjørn Jacobsen, som ikke tror vi vil finne balansepunktet mellom bistand og nødhjelp.

Kilder: St.prp.nr.1 (2005-2006), Inst. S. nr. 93, St. meld. Nr. 35 (2003-2004), NRK dagsnytt 10.12.05